Nummeret redigeres av: Knut Ove Eliassen, NTNU, Carsten Meiner, KU, og Christopher Messelt, NTNU.

Fire fotografiske motiver kan stå som anslag for dette nummeret av K&K: Indonesiske fiskebåter i slett forfatning trukket opp på en strand dekket av plastavfall, en pelikan tildekket av oljesøl i vannkanten i Florida, afrikanske emigranter løpende mellom solbadende turister i Marbella, supertankere trukket opp på strender i Bangladesh. Bildenes umiddelbare patoseffekt viser strandsonens aktualitet som scene for vår tids mest presserende økologiske, økonomiske og politiske spørsmål – maritim kollaps, forurensning, migrasjon, tredje verden som søppelmottak. For utover at stranden er gjenstand for offentlige utredninger og politisk debatt, anskueliggjør slike fotografier hvordan spørsmålene i offentligheten forhandles estetisk, visuelt og litterært. Ved å rette fokus mot stranden er det ambisjonen med dette nummeret av K&K kritisk å belyse det kulturelle fortolkningsrommet og den komplekse historien bilder som disse opererer i og får sin retoriske kraft og politiske meningsinnhold fra.

Stranden står som et sentralt topos i den europeiske estetiske tradisjonen – i litteratur og i de plastiske kunster, sågar i musikken. Et tilfluktssted fra byens støy og jag, har stranden symbolisert den frie tidens ørkesløse gleder, et sted for kontemplasjon, men også for estetisk nytelse av naturen. Unndratt eiendomsretten har den vært en arena for fellesaktiviteter og livsutfoldelse. Stranden har slik vært et estetisk motiv og et locus communis, om det er i den borgerlige romanens strandpromenader, i impresjonistenes malerier, i filmens badelivscener eller i populærmusikken. Denne forhistorien er en forutsetning for det retoriske potensialet i fremstillingen av det 21 århundrets strender.

For strandens tidløshet er kun tilsynelatende, den har sin egen historie og sosiologi. I europeisk sammenheng har den tradisjonelt vært en liminal sone, terra firmas grense mot et usikkert og farefylt hav, men også en arena for møter med det utenfor, enten som sone for handel, som et ankomststed for uønskede gjester eller for krigshandlinger. Det har vært fiskernes arbeidsplass og drivgodssamlernes kilde til rikdom; her kunne man finne mat og brenne, men også døde dyr og mennesker – strandvaskere. Gjennom historien har stranden med etnografiens term vært realisert som forskjellige taskscapes hvor hverdagen har utspilt seg i et utall varianter. Noe rikdommen i de europeiske språk vitner om: beach, shore, strand så vel som plage, grève, rivage. Først i den moderne tid forvandles stranden til et estetisk objekt – et sted for formålsløse aktiviteter som bad, lek og soling, og kontemplativ nytelse av naturens vekslende skuer; dermed endres dens sosiale funksjon og status på grunnleggende vis, eksemplarisk uttrykt i masseturismen.

Kunsten og litteraturen er vitnesbyrd om denne historien; Trojas strender, de spanske oppdagernes landnåm av fremmede kyster, den strandede sjømannen som redder seg fra stormen, dikteren som kontemplerer det sublime havet, etc. Kurstedene gjorde stranden til et helsebringende sted, samtidig som aktivitetene til dem som der fant sitt utkomme, ble et estetisk skue, om det nå er hos Skagen-malerne eller i en av de mange realistiske fiskerromanene. I dag er kystlinjen i Nord-Europa i all hovedsak sceneri, badestrand eller arena for forskjellige former for idrett eller fritidsaktiviteter.

K&K inviterer med dette til å sende inn artikler som drøfter stranden som kulturelt topos, konsept og sted i og forbi de opptrukne bildene det vises til i anslaget, både konstanter og variasjoner. De følgende spørsmål peker på noen av de problemer og emner vi kunne tenke oss å få belyst i nummerets bidrag.

• Hvilke kulturelle uttrykk og former preger stranden, nå og tidligere?
• Hva er og har vært strandens plass i hverdagslivet?
• Hvordan reflekterer forskjellige topografiske og geografiske forhold seg i stranden i kulturen så vel som i strandens mange kulturer?
• Hvordan fungerer stranden i egenskap av allmenning som en arena som muliggjør forhandlinger av det individuelle og det kollektive, det egne og det felles?
• Hvilke utopier er og har vært knyttet til stranden?
• Hvordan behandles stranden i samtidens litteratur og kunst? Og i fortidens?
• Hvilke konflikter og verdier står på spill i den aktuelle stranddiskurs?
• Hvilke økokritiske ressurser kan man finne i studiet av strandsonen?
• Hva er litteraturens og kunstens bidrag til å forstå strandens kulturhistorie og dens rolle og funksjon i den aktuelle debatt, om det er migrasjon, økologi eller økonomi?

[Deadline for abstracts: 15. september 2019. Abstracts på en side sendes til Knut Ove Eliassen (knut.eliassen@ntnu.no) eller Carsten Meiner (cmeiner@hum.ku.dk). Forfattere av godkjente abstracts vil bli invitert til et to-dagerseminar i Norge ultimo november 2019. Opphold og kost vil bli dekket. Deltagerne må selv bekoste reise. Deadline for innsendelse av first draft av artikler basert på aksepterte abstracts blir en uke før seminaret.]​