Hvordan kan vi forstå lærerrollen når skolen foregår hjemme?

Forfattere

  • Emilia Andersson-Bakken OsloMet - Storbyuniversitetet
  • Ingvill Krogstad Svanes
  • Tuva Bjørkvold

DOI:

https://doi.org/10.7146/spf.v10i1.122635

Nøgleord:

Hjemmeskole, lærerrollen, undervisningspraksis

Resumé

Under Covid-19 utbruddet i mars 2020 ble alle norske barneskoler ble stengt, og både elever og lærere måtte flytte skolen hjem. Dette utfordret den etablerte lærerrollen og førte til endringer i lærernes undervisningspraksis. Formålet med denne artikkelen er å diskutere lærerens rolle, konkretisert som lærerens undervisningspraksis, i tiden med hjemmeskole. For å belyse lærernes undervisningspraksis tar vi utgangspunkt i intervjuer med lærere og tekster fra elevene på barnetrinnet samlet inn i perioden med hjemmeskole. I lys av dette materialet, samt Gert Biestas to posisjoner undervises av og lære av, drøfter vi hvordan lærerens rolle og undervisningspraksis i hjemmeskolen kan forstås.

Referencer

Alexander, R. (2001). Culture and pedagogy: International comparisons in primary education. Oxford: Blackwell
Biesta, G. J. J (2014). Utdanningens vidunderlige risiko. Bergen: Fagbokforlaget.
Biesta, G. J. J, Priestley, M & Robinson, S (2015) The role of beliefs in teacher agency, Teachers and Teaching, 21:6, 624-640, DOI: 10.1080/13540602.2015.1044325
Biesta, G. J. J., & Tedder, M. (2006). How is agency possible? Towards an ecological understanding of agency-as-achievement (Working Paper 5). Exeter: The Learning Lives Project.
Dahl, T., Askling, B., Heggen, K., Kulbrandstad, L. I., Lauvdal, T., Qvortrup, L, Salvanes, K.G., Skagen, K., Skrøvset, S. og Thue, F.W. (2016). Om lærerrollen. Et kunnskapsgrunnlag. Bergen: Fagbokforlaget.
Dewey, J. (2001). Barnet og læreplanen i Erling Lars Dale (Red.) Om Utdanning, Klassiske tekster. (s. 23 - 67) Oslo: Gyldendal.
Dewey, J. (2000). Utdanning til demokrati. Barnet, skolen og den nye pedagogikk. John Dewey i utvalg i Sveinung Vaage (Red.) Oslo: Abstrakt forlag
Fransson, G., J. Holmberg, J. O. Lindberg, and A. D. Olofsson. 2019. “Digitalise and Capitalise? Teachers’ Self-understanding in 21st-century Teaching Contexts.” Oxford Review of Education 45 (1): 102–118. doi:10.1080/03054985.2018.1500357.
Federici, R. A. & Skaalvik, E. M. (2014). Students’ Perceptions of Emotional and Instrumental Teacher Support: Relations with Motivational and Emotional Responses. International Education Studies 2014 ;Volum 7.(1) s. 21-36.
Furberg, A., Dolonen, J. A., & Ingulfsen, L. (2015). Lærerrollen i teknologitette klasserom.
En casestudie i prosjektet ARK&APP, naturfag 5. klasse. Oslo: Universitetet i Oslo.
Hopmann, S. (2007). Restrained Teaching: The Common Core of Didaktik. European Educational Research Journal, 6(2), 109-124.
Løvlie, L. (1974). Pedagogisk filosofi for praktiske lærere. Pedagogen 1(74).
Løvlie, L. (2008). Om pedagogik. Stockholm: Daidalos.
Mercer, N. (2004). Sociocultural discourse analysis: Analysing classroom talk as a social mode of thinking. Journal of Applied Linguistics, 1(2), 137-168.
Uljens, M. (2004). Den pedagogiska paradoxens utmaningar element til en teori i Jan Bengtsson (Red.) Utmaningar i filosofisk pedagogik. (s. 41-68) Lund: Studentlitteratur
from: https://scholar.uwindsor.ca/ossaarchive/OSSA7/papersandcommentaries/57
Vygotsky, L. S. (1978). Mind in Society: The Development of Higher Psychological Processes. Cambrige, MA: Harvard University Press.
Thue, F. W. (2017). Lærerrollen lag på lag – et historisk perspektiv. Norsk pedagogisk
tidsskrift, 101(1), 92-116. doi:10.18261/issn.1504-2987-2017-01-09

Downloads

Publiceret

2021-12-30

Citation/Eksport

Andersson-Bakken, E., Krogstad Svanes, I., & Bjørkvold, T. (2021). Hvordan kan vi forstå lærerrollen når skolen foregår hjemme?. Studier I Pædagogisk Filosofi, 10(1). https://doi.org/10.7146/spf.v10i1.122635