Studier i Pædagogisk Filosofi

Introduction to post-coronial education theme

2022-04-12T09:35:22+02:00

introduksjon

The pandemic

2021-12-08T08:43:06+01:00

The purpose of this paper is to reflect on how the Corona pandemic might influence human understanding of our position of being in the world. In the first part of the paper, we present how a pandemic can be under- stood in relation to our society and our educational system. Then, we will present problems and questions highlighted by the pandemic and the kind of transformations needed to address these problems. The core ele- ments that require transformation are the understanding of the essence of man or the human condition, the understanding of what caring for nature and even a pandemic means, and how to measure human action and values.

Hvordan kan vi forstå lærerrollen når skolen foregår hjemme?

2020-11-16T14:10:58+01:00

Under Covid-19 utbruddet i mars 2020 ble alle norske barneskoler ble stengt, og både elever og lærere måtte flytte skolen hjem. Dette utfordret den etablerte lærerrollen og førte til endringer i lærernes undervisningspraksis. Formålet med denne artikkelen er å diskutere lærerens rolle, konkretisert som lærerens undervisningspraksis, i tiden med hjemmeskole. For å belyse lærernes undervisningspraksis tar vi utgangspunkt i intervjuer med lærere og tekster fra elevene på barnetrinnet samlet inn i perioden med hjemmeskole. I lys av dette materialet, samt Gert Biestas to posisjoner undervises av og lære av, drøfter vi hvordan lærerens rolle og undervisningspraksis i hjemmeskolen kan forstås.

Profylaksens "pædagogik"

2020-11-16T12:20:15+01:00

En af de vigtigste lektier, vi kan lære af coronapandemien, er muligvis, at det gør en forskel, hvilken normativitet, der normerer måden, vi lever på. Det gør således ingen ringe forskel for menneske- og samfundsliv, om den normativitet er profylaktisk eller pædagogisk. Sygdom, usikkerhed og død er pandemiens tro følgesvend; og den profylaktiske fornuft har kronede dage i forbindelse med den slags kritiske hændelser. Herunder kan det hænde, at pædagogikken så at sige kommer i hænderne på den profylaktiske fornuft og bliver til profylaksens ”pædagogik”. Essayet problematiserer dette gennem et usamtidigt fyrstespejl med rødder i antikkens læge- og livskunst.

Politikk og vitenskap – behovet for flervitenskapelig til- nærming til en politisk håndtering av en pandemi

2021-03-17T09:13:41+01:00

Dag Svanæs har engasjert seg sterkt i den norske offentlige debatten om hvordan vi bør håndtere Coronapandemien. I løpet av året har han vert med på mange kronikker og vært i mange debatter og gjort foredrag om pandemien. Han er initiativtaker til nettstedet Coronakritikk.no, der de dokumenterer debatten og presenterer vitenskapelige kilder om pandemien.

Svanæs er professor ved institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU og arbeider med interaksjonen mellom menneske og teknologi. I hans doktorarbeid undersøkte han teoriene til Martin Heidegger og Maurice Merleau-Ponty. Fenomenologien får fram hvordan menneske gjør erkjennelser gjennom fysiske handlinger i møtet med teknologi. Han har bygd opp ett fullskala laboratorium for uttesting av teknologi med brukere. Laboratoriet har i all hovedsak blitt brukt innenfor medisin. Dette viser hans interesse både for teknologiske hjelpemiddel, filosofi, helse og evnen til å ha kunnskap om fremtiden.

Knut Ove Æsøy er førsteamanuensis i pedagogisk filosofi ved OsloMet. Han har doktorgrad innenfor vitenskapsfilosofi og er opptatt av sammenhengen mellom kunnskaps mangfold og profesjonell praksis.

Reformationen – og dens ideers betydning for udviklingen af den danske skole

2022-04-27T13:20:41+02:00