Mellom vrak og strand

Vrakberging og liminalitet ved Hitra og Frøya på 1700- og 1800-tallet

Forfattere

  • Sarah Dahle Hermanstad Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – Trondheim

DOI:

https://doi.org/10.7146/kok.v48i130.123641

Nøgleord:

liminality, beach, shipwreck, salvaging, foreshore, right of wreck, coastal communities, taskscape

Resumé

Ever since Arnold van Gennep introduced the concept of liminality in 1909, it has been used in a huge variety of different contexts and on different subjects. The beach has particularly been related to the idea of a liminal zone in the landscape, a place betwixt and between, concerning land and sea, but also on the border of human conduct and behavior. In this article the concept of liminality has been used to understand the role of shipwrecks and salvaging activities, among the inhabitants of the Norwegian islands of Hitra and Frøya during the 18th and 19th centuries.

Liminality can be useful in understanding how shipwrecks became a part of a coastal landscape shaped by unpredictable forces. Not only the ship, but the salvagers and the beach themselves all went  through a transformation: a liminal experience. These experiences could be spontaneous or devised, something that happened to you or something you did to yourself, but either way salvaging would become the result of liminal experiences in a liminal landscape. The shipwreck was the token of a way of living in an unpredictable environment. Shipwrecks could become a viable recourse through legal salvaging, or through the right of wreck on the foreshore, which constituted a separate area of the beach. The deadly force of nature that transformed ships to wrecks, was also the same life-bringing force that made life possible. The liminal and the unpredictable was in other words the very foundation of the coastal community. 

Forfatterbiografi

Sarah Dahle Hermanstad, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – Trondheim

Sarah Dahle Hermanstad, ph.d.-stipendiat i historie ved Institutt for moderne samfunnshistorie, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – Trondheim. Vil i 2021 levere doktoravhandlingen Havet gir og folket tar: en studie av vrakberging som maritim aktivitet på Hitra og Frøya 1705-1830.

Referencer

Bang, Peder Schwane. Beskrivelse over Hitterens Præstegjeld. Hitra: Samarbeidskomitéen for lokalhistorie for Hitra og Frøya, 1984 [1780].
Bloksgaard, Anders. Dansk strandingshistorie: den enes død – den andens brød: En definition og analyse af dansk strandingshistorie ca. 1800-2000. Magisteravhandling ved Københavns Universitet, 2003.
Christensen, Arne Lie. Det norske landskapet: om landskap og landskapsforståelse i kulturhistorisk perspektiv. Oslo: Pax, 2002.
”Christian Vs norske lov: Fjerde Bog. 4. Cap.” UiO. Web. 17. februar 2020. <https://www.hf. uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr5web/chr5_04_04.html>
Duncan, Brad. The Maritime Archaeology and Maritime Cultural Landscapes of Queenscliffe: A Nineteenth Century Australian Coastal Community. Avhandling i antropologi, arkeologi og sosiologi ved James Cook University, 2006.
”Forstrand”, Den danske ordbog. Web. 21. januar 2020. <https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=forstrand>
“Fredrik IVs forordning om Forhold med strandede Skibe og Gods”, København 21. mars 1705, artikkel 9 og 11-13.
Grandjean, Louis E. Skibbrudets saga. København: Høst & Søns, 1947.
Grude, Egil Harald. ”Havaritrafikken på 1700-tallet – den lite kjente maritime næringa”. Heimen 56 nr. 3 (2019): 169-184.
Ingold, Tim. ”The Temporality of the Landscape”. World Archaeology 25 2 (1993): 152-174.
Johansson, Ella. ”Skogslöpare og vedbodsstökare”. Skogsliv: kulturella processer i nordiska skogsbygder. Red. Ingar Kaldal. Lund: Historiska Media, 2000. 37-62.
”Liminal”, Det norske akademis ordbok. Web. 17. februar 2020. https://www.naob.no/ordbok/liminal>
Næss, Inga Elisabeth. Øylandet: dagligliv på Helgelandskysten. Stamsund: Orkana, 2013.
”Om Frøya kommune”, Frøya kommune, Web. 4. mai 2020. <https://www.froya.kommune.no/tjenester/ny-pa-froya/fakta-om-froya/>
”Om Hitra”, Hitra kommune. Web. 4. mai 2020 <https://www.hitra.kommune.no/om-hitra-kommune/om-hitra/>
Shields, Rob. Places on the margin: alternative geographies of modernity. London: Routledge, 1991.
Statsarkivet i Trondheim, Fosen fogderi, Vrak- og hittegods vedrørende. Fbh L0480 – 1741-1806.
Bergingsforretning etter ”Aurora” 1763
Bergingsforretning etter ”St. Johannes” 1741
Brev fra Otto Beyer 9. november 1763
Regning av Henrik Borthen 5. juni 1802
Statsarkivet i Trondheim, Fosen fogderi, Vrak og hittegods vedrørende. Fbh L0482 – 1790-1817.
Bergingsforretning etter ”De trende Brødre” 1813
Statsarkivet i Trondheim, Fosen fogderi, Vrak- og hittegods vedrørende. Fbh L0481 – 1810
Domsakt over mausundværinger
Statsarkivet i Trondheim, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Om skipsforlis 1709-1716
Brev fra Cornelius Busch 14. juli 1705
Brev fra Niels Cimber 11. juni 1717
Brev fra Oluf Holch 25. februar 1717
Kopi av skjøte over Froan 12. mai 1694
Stenner, Paul. Theorising liminality between art and life: The liminal sources of cultural experience. Keynote paper ved Aalborg Universitet, 26. august 2019.
Thorbjørnsen, Kristian. ”Bjergning”, i Den norske sjøfarts historie: fra de ældste tider til vore dage: 3:2. Oslo: Steenske, 1929. 211-231.
van Gennep, Arnold. Rites de passage. Overgangsriter. Oversatt av Erik Ringen. Oslo: Pax, 1999.
”År og dag og andre foreldelsesfrister”, Lovdata. 4. desember 2013. Web. 22. januar 2020. <https://lovdata.no/artikkel/ar_og_dag_og_andre_foreldelsesfrister/1315>

Publiceret

2020-12-30

Citation/Eksport

Hermanstad, S. D. (2020). Mellom vrak og strand: Vrakberging og liminalitet ved Hitra og Frøya på 1700- og 1800-tallet. K&Amp;K - Kultur Og Klasse, 48(130), 239–258. https://doi.org/10.7146/kok.v48i130.123641

Nummer

Sektion

Artikler