Nytelse og destruksjon: det paradoksale ved seksualitetens kulturelle fremtredelsesformer

Resumé

Seksualiteten representerer et grunnleggende fysisk og sosialt behov for individet. I ideell form utrykkes det gjennom »innenfra
« subjekt-utfoldelse for individet, på sitt verste blir individet offer for andres utenfra objekt-utfoldelse. Seksualiteten kan derfor
på den ene siden representere den ideelle rammen for bekreftelse av sosial tilhørighet og respekt for individets grenser
og behov, og på den andre siden det potensielt motsatte: et krenkende våpen som invaderer individet og nedbryter dets verdighet,
og har sosial utstøting som konsekvens. Den vestlige kulturs tenkning er gjennomsyret av dikotomier som splitter opp fenomener.
De to sidene av dikotomien er gjensidig utelukkende, og den siden av dikotomien som tilskrives maskulinitet har forrang
over den siden som tilskrives femininitet. »Kropplsjel« dikotomien har spesielt preget vår forståelse og tenkning av seksualitet og
erotikk. Beskyttelse av sårbarhet synes generelt viktigere enn livsutfoldelse i vår kultur. »Kropplsjel« dualismen kan virke som
beskyttelse av menns sårbarhet, men den gir ikke kvinner samme beskyttelse. Seksualitet er et biologisk fenomen som gis kulturelle
uttrykk. Analysen viser hvordan seksualitet ens kulturelle framtredelseformer er uttrykkfor maskulin tenkning (ideologimyter/fantasier) om seksualitet. Seksualitetens og erotikkens mange kulturelle og symbolske framtredelsesformer danner et bilde fyllt av paradokser og motsetninger. I artikkelen analyseres seksualitet og erotikk med makt og splittelser som forstdelsesramme.