Mellom åpne og målstyrte prosesser i samskapingsprosessen av et psykodrama
en prosessanalytisk tilnærming med hovedfokus på noen dramaturgiske beslutninger
DOI:
https://doi.org/10.7146/peri.v18i34.133383Resumé
The co-creation process of a psychodrama is examined through a process analysis (Krøgholt, 2002), in which some dramaturgical decisions in this process are identified. The sequence in which a disagreement arises between two psychodrama leaders about the last scene of the psychodrama is problematised through a perspective analysis level based on Szatkowski’s (2019) theory of poetic hierarchy and a potential paradox of participation in psychodrama is pointed out.
Referencer
(EAP), E. A. f. P. (2020). Quality Standards. Hentet 10.11.2020 fra https://www.europsyche.org/quality-standards/eap-standards/.
(EAP), E. A. o. P. (2021). European Association for Psychotherapy Hentet 11.08.2021 fra https://www.europsyche.org/about-eap/eap/.
(FEPTO), T. F. o. E. P. T. O. (2021). The Federation of European Psychodrama Training Organisations. Hentet 11.08.2021 fra http://www.fepto.com/presentation.
(NFP), N. F. f. p. (2020). Etiske retningslinjer. Hentet 10.11.2020 fra https://nfpsykoterapi.no/etiske-retningslinjer/.
(PiN), P. i. N. (2020). Etiske retningslinjer. Hentet 10.11.2020 fra http://psykodramaforeningen.no/etiske-retningslinjer/.
Arpin, J. (2014). Masters of their Conditions III: Clinical applications of theater anthropology in cultural psychiatry. Transcultural Psychiatry, 51(4), s. 461-478,. https://doi.org/10.1177/1363461512443527 ( tilgået 19.03.2022).
Arthur Allen, S. (2006). Billy Budd : Temporary Salvation and the Faustian Pact. Journal of Musicological Research, 25(1), s. 43-73. (tilgået 19.03.2022).
Baim, C. (2018). Theatre, Therapy and Personal Narrative (Ph.D. in Drama ). University of Exeter,. Hentet fra http://hdl.handle.net/10871/33997 (tilgået 19.03.2022).
Blatner, A. &og Cukier, R. (2007). Appendix: Moreno´’s basic concepts. I C. Baim, J. Burmeister &og M. Maciel (rRed.), Psychodrama: Advances in theory and practice. London &og New York: Routledge.
Borge, L. (2011). Møte med psykodrama: filosofi, teori og terapi. Oslo: Kolofon Forlag AS.
Cruz, A., Sales, C. M. D., Alves, P. &og Moita, G. (2018). The Core Techniques of Morenian Psychodrama: A Systematic Review of Literature. Frontiers in Psychology, 9(1263)., https://doi.org/10.3389/fpsyg.2018.01263 (tilgået 19.03.2022).
D'’Amato, R. C. &og Dean, R. S. (1988). Psychodrama research—therapy and theory: A critical analysis of an arrested modality. Psychology in the Schools, 25(3), s. 305-314,. https://doi.org/10.1002/1520-6807(198807)25:3<305::AID-PITS2310250312>3.0.CO;2-T (tilgået 19.03.2022).
Geva, A. (2012). Asperger'’s syndrome through the lens of the dramaturgical model. International Journal of Developmental Disabilities, 58(3), s. 176-183,. https://doi.org/10.1179/2047386912Z.00000000019 (tilgået 19.03.2022).
Guss, F. G. (2017). Barnekulturens iscenesettelser 2. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Jacobsen, D. I. (2015). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Karp, M., Holmes, P. &og Bradshaw Tauvon, K. (Rred.). (1998). The handbook of psychodrama. London &og New York: Routledge.
Kellermann, P. F. (1992). Focus on psychodrama: The therapeutic aspects of psychodrama. London, UK: Jessica Kingsley Publishers.
Kipper, D. A. (1967). Spontaneity and the warming up process in a new light. Group Psychotherapy, 20, s. 62-73.
Krøgholt, I. (2002). Risiko eller fare: åpning og lukning af teaterprocesser, aktuelle teaterproblemer 48. Århus: Institutt for dramaturgi, Aarhus Universitet.
Moreno, J. L. (1946). Psychodrama and group psychotherapy. Sociometry, (9), s. 249-253.
Moreno, J. L. (1972/1994). Psychodrama, First Volume (4. utg.). USA: American Society of Group Psychotherapy and Psychodrama.
Moreno, J. L. (1978). Who shall survive? Foundations of Sociometry, Group Psychotherapy and Sociodrama (3. utg.). New York: Beacon House Inc.
Moreno, J. L. (1983). The theatre of spontaneity (3rd ed. utg.). Ambler, Pa: Beacon House.
Moreno, J. L. &og Moreno, Z. T. (1959/1975). Psychodrama Volume Two: Foundations of Psychotherapy. Beacon, NY: Beacon House.
Moreno, J. L. &og Moreno, Z. T. (1975). Psychodrama: Third Volume, Action Therapy and Principles of practice. Beacon, New York: Beacon House.
Nielsen, T. R. (2011). Interaktive dramaturgier i et systemteoretisk perspektiv (Ph.D .). Akademiet for Æstetikfaglig Forskeruddannelse, Aarhus universitet, Aarhus.
Nielsen, T. R. (2020). Poetologisk analyse: Begrebslige og metodiske overvejelser. Peripeti, 17(32), s 19-30,. Hentet fra https://tidsskrift.dk/peripeti/article/view/122190 (tilgået 19.03.2022).
Nolte, J. (2014). The Philosophy, Theory and Methods of J.L.Moreno. London &og New York: Routledge.
Nolte, J. (2020). J.L.Moreno and the psychodrama method: On the practice of psychodrama. New York: Routledge.
O'’Neill, C. (1995). Drama Worlds - a framework for process drama. Portsmouth NH: Heinemann.
Orkibi, H. (2019). Positive psychodrama: A framework for practice and research. The Arts in Psychotherapy, 66,. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.aip.2019.101603 (tilgået 19.03.2022).
Orkibi, H. &og Feniger-Schaal, R. (2019). Integrative systematic review of psychodrama psychotherapy research: Trends and methodological implications. . PLoS ONE, 14(2): e0212575, s. 1-26., Hentet fra https://doi.org/10.1371/journal.pone.0212575 (tilgået 19.03.2022).
Pendle, A. &og Rowe, N. (2010). Beyond dramatic truth: theatre within the therapeutic encounter. Research in drama education, 15(1), s. 89-102,. https://doi.org/10.1080/13569780903481060 (tilgået 19.03.2022).
Rasmussen, B. &og Kristoffersen, B. (2011). Handling og forestilling - forestilling om handling: Jacob Levy Morenos teaterekspresjonisme og sosiatri. Trondheim: Tapir Akademisk forlag.
Røine, E. (1992). Psykodrama : om å spille hovedrollen i sitt eget liv (2. utg.). Oslo: Artemis.
Schermer, V. L. (2015). Psychodrama in Perspective: An Interview with Jonathan Moreno on His Father, Jacob Moreno, and the Lasting Impact of His Ideas. I(bd. 48, s. 187-201).. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=bth&AN=103026421&site=ehost-live (tilgået 19.03.2022).
Seel, M. (2005). Aesthetics of Appearing (J. Farell, Overs.). USA, California: Stanford University Press.
Seel, M. (2008). Iscenesættelse som tilsynebringelse. Peripeti: tidsskrift for dramaturgiske studier, (9), s. 7-18., Hentet fra (tilgået 19.03.2022).
Slettemark, G. (2004). Psykodrama og sosiometri i praksis: personlig frihet, par i samspill, den skapende gruppe. Oslo: Fagspesialisten AS.
Szatkowski, J. (1989). Dramaturgiske modeller. Om dramaturgisk tekstanalyse. I E. E. Christoffersen, T. Kjølner &og J. Szatkowski (Red.), Dramaturgisk analyse: en antologi (s. 9-92). Århus: Universitetet i Århus, Institutt for dramaturgi (Aktuelle teaterproblemer, 24).
Szatkowski, J. (2019). A Theory of Dramaturgy (1. utg.). Milton: Milton: Routledge Ltd., https://doi.org/10.4324/9781351132114 (tilgået 19.03.2022).
Szatkowski, J. (2020). En teori om dramaturgi (essay). Peripeti: tidsskrift for dramaturgiske studier, 16(Særnummer), s. 34-47., Hentet fra https://tidsskrift.dk/peripeti/article/view/121385 (tilgået 19.03.2022).
Testoni, I., Cichellero, S., Kirk, K., Cappelletti, V. &og Cecchini, C. (2019). When Death Enters the Theater of Psychodrama: Perspectives and Strategies of Psychodramatists. Journal of Loss and Trauma, 24(5-6), s. 516-532,. https://doi.org/10.1080/15325024.2018.1548996 (tilgået 19.03.2022).
Wadel, C. (2014). Feltarbeid i egen kultur. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Warstat, M. (2018). Applied theatre: Theatre for change. I E. Fischer-Lichte &og B. Wihstutz (Rred.), Transformative Aesthetics (s. 173-190). London &og New York: Routledge.
Østern, A. L. (Red.). (2014). Dramaturgi i didaktisk kontekst. Bergen: Fagbokforlaget.
Downloads
Publiceret
Citation/Eksport
Nummer
Sektion
Licens
Det følgende vedrører alle Peripeti-udgivelser fra 2024, nr. 39, og senere:
Peripeti er et Diamond Open Access-tidsskrift, der giver direkte open acces til publiceret indhold ud fra princippet om, at det at gøre forskning frit tilgængelig for offentligheden understøtter en større global udveksling af viden.
Forfattere skal ikke betale for indsendelse, redigering eller offentliggørelse af artikler.
Forfattere, der bidrager til Peripeti, bevarer ophavsretten til deres artikler.
Forfattere accepterer at udgive artikler under en Creative Commons CC-BY-NC 4.0-licens. Vilkårene for denne licens tillader brugere frit at kopiere og videredistribuere materialet i ethvert medie eller format og at tilpasse, transformere og bygge videre på materialet, så længe der gives passende kreditering, et link til licensen gives, og eventuelle ændringer angives. Brugere må ikke dele eller tilpasse materialet til kommercielle formål uden samtykke fra licensgiveren. Brugen af licensen må ikke på nogen måde antyde, at licensgiveren støtter tredjeparten eller dennes brug. Licensen kan ikke tilbagekaldes.
Forfattere opfordres til at lægge deres artikler ud på personlige og/eller institutionelle hjemmesider for at sikre endnu større offentlig adgang efter udgivelsen. Forfattere har ret til at arkivere deres artikler i fondes og offentlige institutioners arkiver, men Peripeti anmoder om, at forfattere bruger et direkte link til den publicerede artikel på tidsskriftets hjemmeside, når det er muligt, da Peripeti som en ikke-kommerciel, offentligt finansieret udgiver er afhængig af niveauet af brugeraktivitet på tidsskriftets hjemmeside.
Vedrørende tidligere udgivelser, indtil 2024, herunder nr. 38:
Ophavsretten deles mellem Peripeti og forfatteren/forfatterne. Tidsskriftet er et open access-tidsskrift, der giver direkte adgang til alt indhold baseret på princippet om, at det at gøre forskning frit tilgængelig for offentligheden understøtter en større global udveksling af viden. Brugere kan frit kopiere og dele materiale i ethvert medie eller format, så længe der gives passende kreditering. Enhver anden brug kræver skriftligt samtykke fra indehaverne af ophavsretten.
