Et grunnlag for en universitetsdidaktisk refleksjonsmodell
DOI:
https://doi.org/10.7146/dut.v21i40.158852Abstract
Artikkelen er et didaktisk bidrag til en selvrefleksiv universitetspedagogikk. Magnússon & Rytzler (2019) påpeker at universitetet i etterkant av Bologna-prosessen preges av instrumentelle tilnærminger som reduserer de pedagogiske sidene ved universitetspedagogikken, og som stjeler underviserens autonomi gjennom et økende fokus på standardisering og effektivt utbytte. De ønsker gjennom sine «universitetsdidaktiske» arbeider å løfte frem hva didaktikk kan bidra med i høyere utdanning, med vekt på å gjenopplive relasjonelle og emansiperende aspekter ved undervisning (Magnússon & Rytzler, 2019, 2022). Dette kan sees i sammenheng med at forskning på feltet universitetspedagogikk har blitt beskrevet som i hovedsak praktisk, og i liten utstrekning har tatt for seg teorioppbygging og begrepsdefinering (Gundem et al., 1990, s. 73; Sarauw & Petersen, 2023; Tight, 2020). Artikkelen presenterer et analyseverktøy for å tenke og snakke om utfordringer knyttet til det artikkelen identifiserer som en balanse mellom vektleggingen av subjekter i undervisning og objekt/objekter for undervisning i høyere utdanning.
References
Beiser, F. C. (2006). The Concept of Bildung in Early German Romanticism. I The Romantic Imperative. Harvard University Press.
Berrett, D. (2012). How «Flipping» the Classroom Can Improve the Traditional Lecture. The Education Digest, 78(1), 36.
Biesta, G. (2005). Against learning. Reclaiming a language for education in an age of learning. Nordic studies in education, 25(1), 54-66. https://doi.org/10.18261/ISSN1891-5949-2005-01-06
Biesta, G. (2010). Good education in an age of measurement: Ethics, politics, democracy (Bd. 5). Paradigm Publishers.
Biggs, J. (1996). Enhancing Teaching through Constructive Alignment. Higher Education, 32(3), 347-364. https://doi.org/10.1007/BF00138871
Biggs, J. (2014). Constructive Alignment in University Teaching. HERDSA Review of Higher Education, 1, 5-22.
Borgnakke, K. (2011). Et universitet er et sted, der forsker i alt - Undtagen i sig selv og sin egen virksomhed. Institut for Medier, Erkendelse og Formidling & Institut for Nordiske Studier og Sprogvidenskab, Det Humanistiske Fakultet, Københavns Universitet.
Engen, D. A. A. (2021). Rom for utdannande prosessar?: Ei empirisk og teoretisk utforsking av vegleiingsrommet i masterutdanning: Bd. 2021:186. Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, Institutt for pedagogikk og livslang læring.
Engen, D. A. A., & Lycke, K. M. R. H. (2024). Universitets- og høgskulepedagogikk - framveksten av eit norsk fagfelt. I D. Husebø, O. R. Stalheim, L. Ferguson, I. C. Erikson, R. Isaksen, A. Mavroudi, & P. Wallin (Red.), Det universitets- og høgskolepedagogiske vitenskapsområdet i Norge - fremvekst, grunnlagstenkning og «state of the art». Cappelen Damm Akademisk.
https://doi.org/10.23865/cdf.225.ch2
Fauskvåg, O. (2021). «Kva er teknikken si pedagogiske grense». I L. T. Hilt & L. P. S. Torjussen (Red.), Grunnspørsmål i pedagogikken (1. utgave.). Fagbokforlaget.
Foreman, J. (2003). Next-Generation Educational Technology versus the Lecture. EDUCAUSE Review, 38(4), 12.
Freeman, S., Eddy, S. L., McDonough, M., Smith, M. K., Okoroafor, N., Jordt, H., & Wenderoth, M. P. (2014). Active learning increases student performance in science, engineering, and mathematics. Proceedings of the National Academy of Sciences - PNAS, 111(23), 8410-8415. https://doi.org/10.1073/pnas.1319030111
Gundem, B. B. (2008). Didaktikk - fagdidaktikk, anstrengte eller fruktbare forhold? Acta didactica Norge, 2(1). https://doi.org/10.5617/adno.1020
Gundem, B. B. (2011). Europeisk didaktikk: Tenkning og viten. Universitetsforlaget.
Gundem, B. B., Engelsen, B. U., & Karseth, B. (1990). Læreplan og fag: Forskningsområdet : innledende prosjektbeskrivelser: Bd. 1990:3. Universitetet i Oslo.
Gundem, B. B., & Hopmann, S. (Red.). (1998). Didaktik and/or curriculum: An international dialogue (Bd. 41). P. Lang.
Handal, G. (1972). Universitetspedagogiske drøftinger: Rapport fra Nordisk konferanse om universitetspedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid Lysebu. Universitetsforlaget. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012708140
Hopmann, S. (1997). Wolfgang Klafki och den tyska didaktiken. I M. Uljens (Red.), Didaktik: Teori, reflektion och praktik. Studentlitteratur.
Hopmann, S. (2007). Restrained teaching: The common core of Didaktik. European Educational Research Journal EERJ, 6(2), 109-124. https://doi.org/10.2304/eerj.2007.6.2.109
Hoveid, M. H. (2023). Learning to Teach: A reflexive approach to practice and theory. Revista Internacional de Teoría e Investigación Educativa, 1, e87842-. https://doi.org/10.5209/ritie.87842
Imsen, G. (2016). Lærerens verden: Innføring i generell didaktikk (5. utg.). Universitetsforl. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021080248104
Karseth, B. (1994). Fagutvikling i høyere utdanning: Mellom kunnskapstradisjoner og kunnskapspolitikk. Universitetet i Oslo, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Pedagogisk forskningsinstitutt.
Karseth, B., & Solbrekke, T. D. (2016). Curriculum Trends in European Higher Education: The Pursuit of the Humboldtian University Ideas. I Higher Education, Stratification, and Workforce Development (s. 215-233). Springer International Publishing. https://doi.org/10.1007/978-3-319-21512-9_11
Keiding, T. B., & Qvortrup, A. (2016). DUT som didaktisk felt - en empirisk analyse af didaktiske temaer i perioden 2006-2013. Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift, 10(19). https://doi.org/10.7146/dut.v10i19.8821
Keiding, T. B., & Qvortrup, A. (2018). Higher education journals as didactic frameworks. Higher Education Research and Development, 37(1), 72-87. https://doi.org/10.1080/07294360.2017.1342606
Klafki, W. (2001). Kategorial dannelse. I E. L. Dale, Om utdanning: Klassiske tekster (s. 167-203). Gyldendal akademisk.
Kunnskapsdepartementet. (2023). Rammeplaner for høyere utdanning. I Regjeringen.no. regjeringen.no. https://www.regjeringen.no/no/tema/utdanning/hoyere-utdanning/rammeplaner/id435163/
Künzli, R. (1998). The common frame and places of didaktik. I B. B. Gundem & S. Hopmann (Red.), Didaktik and/or curriculum: An international dialogue (Bd. 41). P. Lang.
Künzli, R. (2000). German Didaktik: Models of Re-presentation, of Intercourse and of Experience. I I. Westbury, S. Hopmann, & K. Riquarts (Red.), Teaching as a reflective practice: The German didaktik tradition. L. Erlbaum Associates.
Kaare, S. (1998a). Den krevende forandringen. Uniped, 20. årgang(Nr1), 2-4.
Kaare, S. (1998b). Intervju med Ragnvald Kalleberg. Uniped, 20. årgang(Nr1), 5-34.
Lage, M. J., Platt, G. J., & Treglia, M. (2000). Inverting the Classroom: A Gateway to Creating an Inclusive Learning Environment. The Journal of Economic Education, 31(1), 30-43. https://doi.org/10.1080/00220480009596759
Løvlie, L. (2016). Instrumentalismen og politisring av skolen. I T. Strand, O. A. Kvamme, & T. Kvernbekk (Red.), Pedagogiske fenomener: En innføring. Cappelen Damm akademisk.
Magnússon, G., & Rytzler, J. (2019). Approaching Higher Education with Didaktik: University Teaching for Intellectual Emancipation. European Journal of Higher Education, 9(2), 190-. https://doi.org/10.1080/21568235.2018.1515030
Magnússon, G., & Rytzler, J. (2022). Towards a Pedagogy of Higher Education: The Bologna Process, Didaktik and Teaching. Routledge.
https://doi.org/10.4324/9781003054160
Mjøs, O. D., Norge Kirke-, utdannings-og forskningsdepartementet, & Utvalget for høgre utdanning. (2000). Frihet med ansvar: Om høgre utdanning og forskning i Norge : utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 30. april 1998 : avgitt til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 8. mai 2000: Bd. NOU 2000:14. Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120800135
Mollenhauer, K. (1972). vitenskap og praksis-Forbemerkninger til en vitenskaps- og høyskoledidaktikk. I Per Qvale (Red.), Kritikk og krise i pedagogikken: 11 innlegg om oppdragelse etter Auscwitz (Bd. 310). Pax.
Nokut. (u.å.). Om NOKUT. Nokut. Hentet 26. april 2024, fra https://www.nokut.no/om-nokut/
Nordisk kulturkommisjon Arbeidsutvalget for universitetspedagogikk. (1971). Universitetspedagogikk i Norden: Innstilling om nordisk samarbeid angående universitetspedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid, herunder pedagogisk utdanning av akademiske lærere. Universitetsforlaget.
Nordkvelle, Y. (2003). Høgskoledidaktiske riss: Momenter til en historie om undervisningsdialogen i høyere utdanning fram til 1900-tallet: Bd. nr 148/2003. Høgskolen i Lillehammer. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016121948201
Oettingen, A. von. (2001). Det pædagogiske paradoks: Et grundstudie i almen pædagogik. Klim.
Pettersen, R. C. (2005). Kvalitetslæring i høgere utdanning: Innføring i problem- og praksisbasert didaktikk. Universitetsforlaget.
Qvortrup, A., & Keiding, T. B. (2014). Undervisningens vidensdomæner: Erfaring, didaktik og uddannelsesvidenskab. Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift, 9(17), 6-19. https://doi.org/10.7146/dut.v9i17.9722
Sarauw, L. L., & Petersen, E. B. (2023). Hvad kendetegner dansk universitetspædagogisk forskning? Dansk Pædagogisk Tidsskrift, 23(3), 63-78.
Skjervheim, H. (1964). Vitenskapen om mennesket og den filosofiske refleksjon. Tanum.
Skjervheim, H. (1968). Det liberale dilemma og andre essays (Bd. 20). Tanum.
Skjervheim, H. (1992). Eit grunnproblem i pedagogisk filosofi. Pedagogisk filosofi, s. 65-78.
Skjervheim, H. (1996a). Deltakar og tilskodar og andre essays ([Ny utg.].). Aschehoug.
Skjervheim, H. (med Harald Grimen). (1996b). Teknikk, politikk og utopi: Utvalde politisk-filosofiske småskrifter 1963-1991. Aschehoug.
Slagstad, R. (2000). Kunnskapens hus: Fra Hansteen til Hanseid. Pax.
Tight, M. (2020). Higher education: Discipline or field of study? Tertiary Education and Management, 26(4), 415-428. https://doi.org/10.1007/s11233-020-09060-2
universitets- og høyskoleloven. (2024). Lov om universiteter og høyskoler (LOV-2024-03-08-9). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2024-03-08-9
Vabø, A., & Aamodt, P. O. (2005). Kvalitetsreformen og universitetene som masseutdanningsinstitusjon (SKRIFTSERIE 2/2005). NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning/ Senter for innovasjonsforskning. https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/280580/NIFUskriftserie2005-2.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Volckmar, N. (2016). Utdanningshistorie: Grunnskolen som samfunnsintegrerende institusjon. Gyldendal akademisk.
Westbury, I. (1998). Didaktik and Curriculum Studies. I B. B. Gundem & S. Hopmann (Red.), Didaktik and/or curriculum: An international dialogue (Bd. 41). P. Lang.
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
DUT udkommer elektronisk via Statsbibliotekets Open Journal System (Tidsskrift.dk) og DUNs hjemmeside (DUN-net.dk) forår og efterår. Det er gratis og frit tilgængeligt at læse og downloade artikler fra tidsskriftet.
Det er ikke muligt at abonnere på Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift, DUT, men hvis du er medlem af DUN, får du tilsendt en nyhedsmail med link til udgivelsen, når den nyeste udgave er online. Linket vil også være tilgængeligt her på siden, så snart tidsskriftet er publiceret.
© Copyright
Artikler publiseret i Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift, DUT, må bruges (downloades) og genbruges (distribueres, kopieres, citeres) til ikke-kommercielle formål med reference til forfattere og Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift.
Artikler indsendt til Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift må ikke publiseres i andre tidskrifter.
Betingelser
Artikler i Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift, DUT, er omfattet af ophavsretsloven, og der må citeres fra dem.
Følgende betingelser skal dog være opfyldt:
- Citatet skal være i overensstemmelse med „god skik“
- Der må kun citeres „i det omfang, som betinges af formålet“
- Ophavsmanden til teksten skal krediteres, og kilden skal angives ift. ovenstående bibliografiske oplysninger.
