Randsonekorrespondanser

– en a-r-t-ografisk undersøgelse av barns materielle spor i utforsking av tre tekstile invitasjoner i randsonen mellom hav og skog

Abstract

Artikkelen bygger på erfaringer fra et relasjonelt økokunstprosjekt gjennomført i samskaping med barn (3-5 år) og personalet fra en barnehage på en strand ved Oslofjorden. Stedet er et av barnehagens faste tursteder. Så hva skjer når det plutselig en dag dukker opp ett 20 meter langt skinkelerret på stranda som en estetetisk og materiell gåte? En annen dag dukker det opp en rekke med små hauger av skinkelerret og tau, som perler på en snor. Og hva mer skjer den tredje dagen hvor lyse, transparente tekstiler beveger seg vaiende i vinden mellom trærne i skogkanten?

Vi inviterer barn til samhandling og samskaping med tre tekstile invitasjoner som innbyr til utforsking, lek, skapende prosesser og mulige øko-relasjonelle (på)koblinger. Med interesse for materialer og materialvirkninger, steder og steders potensialer, samt barns utforskende og samskapende handlinger stiller vi følgende spørsmål: Hva oppstår av materielle spor i barns handlinger med tekstiler på en strand, og hva produserer vi gjennom materielle og skapende korrespondanser med sporene?

Posisjonert som a-r-t-ografer undersøker vi de materielle sporene som står igjen etter barnas og personalets handlinger. Gjennom egne materielle utforskinger korresponderer vi med barnas spor som undersøkes, analyseres og drøftes visuelt, materielt og tekstlig. Undersøkelsen er forankret i posthumane perspektiver, ny-materielle teorier, antropologi og a-r-t-ografi.