Det er mer enn å rive papir! – kunstpedagogiske potensial ved en performativ kunstfaglig tilnærming

Sammendrag

I denne artikkelen presenteres et konferansebidrag i kategorien performance lecture holdt av forfatterne på en dramafaglig konferanse, og senere i undervisning for studenter på kunstfag i barnehagelærerutdanningen. Konferansedeltakerne og studentene ble invitert til å rive papir, og til å være lyttere til en dialog der forfatterne vekslet mellom å lese loggnotater fra egne erfaringer med å rive papir, og sitater fra teori. Undervisningen inspirerte studentene i deres utviklingsarbeid i praksis i barnehage. Vi diskuterer i artikkelen hva slags kunstpedagogiske potensialer en kunstfaglig performativ tilnærming kan ha, ved hjelp av materiale fra disse hendelsene. Vi forankrer vår forståelse av kunstfaglig performativ tilnærming i teori om posthuman performativitet (Barad, 2007;2018), og teori om kroppens bevegelser i rom (Laban & Ullmann, 1966/2011). I beskrivelsen av gjennomføring og i analyse og drøfting av materialet rettes oppmerksomheten mot rollen som a/r/tograf, og hvordan en performativ kunstfaglig tilnærming utvisker grensene mellom kunstner, forsker og lærer. De kunstpedagogiske potensialene som trer frem handler om hvordan en performativ kunstfaglig tilnærming har kan berike kunstfag i barnehagen fordi den alltid bringer noe nytt, egner seg i møte med mange tilgjengelige materialer, gir rike kroppslige og sanselige erfaringer, åpner for lek som et sanselig og utforskende fenomen og egner seg for barn i alle aldre.