Fellesskap i barnehagens rammeplan: Mellom politikk og poetikk i barns kulturer

Abstract

Artikkelen undersøker hvordan fellesskap skrives frem i rammeplanen for barnehagen, og hvilken betydning disse fremskrivingene kan ha for barns egne fellesskapskulturer. Studien bygger på en kvalitativ dokumentanalyse av rammeplanen og har en fenomenologisk tilnærming. Den sentrale problemstillingen for studien er: Hvordan ivaretas barns fellesskapskultur i rammeplanen? Det teoretiske rammeverket består av ulike perspektiver på fellesskap som har vært betydningsfulle for analysen. Analysen viser at fellesskap i rammeplanen fremstår som et tvetydig begrep, og at det skrives frem som statisk gruppefellesskap, som opplevd fellesskap og som utbyttefellesskap. I tillegg viser analysen at personalet i stor grad tillegges ansvar for å skape og opprettholde fellesskap, mens barnas egne fellesskap i liten grad løftes frem som en verdi i seg selv. Artikkelen argumenterer for at det trengs en mer fleksibel forståelse av fellesskap i styringsdokumenter, og at barns egne bidrag og kulturelle praksiser bør anerkjennes som meningsbærende og medskapende.