Effekter av økt legefaglig kompetanse i akuttmottak

Forfattere

  • Eirik Hugaas Ofstad Nordlandssykehuset HF Bodø
  • Benedikte Dyrhaug Stoknes Nordlandssykehuset HF
  • Jostein Dale
  • Lars Petter Bache-Wiig Bjørnsen
  • Beate Sørslett Nordlandssykehuset HF

DOI:

https://doi.org/10.7146/akut.v4i1.121305

Nøgleord:

Akuttmedicin, Akuttmottak, Pasientsikkerhet

Resumé

Bakgrunn: Fokus på høyere legefaglig kompetanse i akuttmottakene har økt de siste årene, og i mange norske akuttmottak er det nå fast ansatte leger i klinisk virksomhet. Det finnes ingen norske studier som viser effekter av akuttleger i akuttmottak. Vi ønsket å evaluere effekter av å introdusere akuttlege ved et mellomstort norsk akuttmottak.

Materiale og metode: Vi har samlet logistiske pasientdata fra 22 ukedager (i perioden kl 8-15) med akuttlege tilstede i akuttmottaket og sammenliknet med tilsvarende antall ukedager før og etter perioden. I tillegg ble det gjennomført spørreundersøkelse for vaktgående leger og sykepleiere. 

Resultater: Gjennomsnittlig oppholdstid for pasienter gikk ned med 57 minutter i akuttlegeperioden sammenliknet med perioden før (3t 21min versus 2t 24min, 28 %, p<0.001). Maksimalt antall pasienter samtidig i akuttmottaket ble redusert med 23% i perioden med høyest belegg. 84% av vaktgående leger og sykepleiere mente ordningen førte til en generell bedring i mottaksarbeidet og 95% svarte at den bør innføres permanent.

Fortolkning: I vår studie viste vi at tilstedeværelse av akuttlege reduserer oppholdstid og opphopning av pasienter i akuttmottaket. Like viktig er det at de mindre erfarne legene rapporterte økt trygghet i sin arbeidssituasjon i akuttmottaket. Videre undersøkelser er nødvendig for å kunne si noe om økt legefaglig kompetanse i akuttmottak påvirker diagnostisk presisjon, behandlingskvalitet, varighet av sykehusinnleggelser og kost-nytteeffekt.

___________________________________________________________________________________________________________________________________________

Background
Focus on improving medical skills in the emergency departments has increased in recent years, and many Norwegian emergency departments now permanently employ physicians in the departments. There are no Norwegian studies showing the effects of emergency physicians in emergency departments. We wanted to evaluate the effects of introducing emergency physicians at a medium-sized Norwegian emergency department.

Material and method
We have collected logistical patient data from 22 weekdays (between the hours of 8AM to 3PM) with an emergency physician present in the emergency department and compared it with data from the corresponding number of weekdays before and after the period. In addition, a survey was conducted for on-call doctors and nurses.

Results
The average length of stay for patients decreased by 57 minutes in the emergency physician period compared with the period before (3h 21min versus 2h 24min, 28%, p <0.001). The maximum number of patients concurrently admitted in the emergency department was reduced by 23% during the period with the highest patient flow. 84% of the doctors and nurses on-call thought that the solution led to a general improvement regarding admission and 95% answered that it should be implemented permanently.

Conclusion
In our study, we showed that the presence of an emergency physician reduces the length of stay and the accumulation of patients in the emergency department. Equally important, the less experienced physicians reported increased psychologically safe working conditions in the emergency department. Further investigations are needed to be able to determine whether improved medical skills in the emergency department affect diagnostic precision, treatment quality, duration of hospital admission and cost-benefit effect.

Forfatterbiografier

Eirik Hugaas Ofstad, Nordlandssykehuset HF Bodø

Eirik Hugaas Ofstad (født 1978) er ph.d., spesialist i akutt- og mottaksmedisin og generell indremedisin,
avdelingsoverlege i akuttmottak og observasjonspost ved Nordlandssykehuset Bodø og
førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet. Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet
og oppgir ingen interessekonflikter.

Benedikte Dyrhaug Stoknes, Nordlandssykehuset HF

Benedikte Dyrhaug Stoknes (f. 1980) er utdannet sykepleier med erfaring fra akuttmottak og AMK. Hun leder Seksjon for pasientsikkerhet ved Nordlandssykehuset, og har bidratt med datainnsamling og analyse av data. Forfatter har fylt ut IMCJE skjema og oppgir ingen interessekonflikter.

Jostein Dale

JOSTEIN DALE

Jostein Dale (f. 1973) er spesialist i indremedisin og geriatri. Han er avdelingssjef for Akuttmedisinsk fagavdeling (AMFA) og medisinsk faglig rådgiver i Avdeling for mottaksmedisin. Han har bidratt med utarbeiding av manuskriptet, tolkning av data, litteratursøk og har revidert og godkjent innsendte manuskriptversjon.

Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet<http://www.icmje.org/coi_disclosure.pdf> og oppgir ingen interessekonflikter.

Lars Petter Bache-Wiig Bjørnsen

Lars Petter Bache-Wiig Bjørnsen (f. 1975) er overlege i Mottaksavdelingen ved St. Olavs Hospital
og er utdannet spesialist innen akutt- og mottaksmedisin fra USA. Han har spesialistgodkjenning
i Sverige og har gjennomført europeisk spesialisteksamen. Han har i tillegg ph.d og er tilknyttet
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU. Han har bidratt med utarbeiding av
manuskriptet, tolkning av data, litteratursøk og har revidert og godkjent innsendte
manuskriptversjon.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Beate Sørslett, Nordlandssykehuset HF

Beate Sørslett (f. 1976) er lege og medisinsk direktør ved Nordlandssykehuset HF. Hun har bidratt med utarbeiding av manuskriptet, idé, datainnsamling, analyse og tolkning av data, litteratursøk og har revidert og godkjent innsendte manuskriptversjon.

Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

 

Referencer

Referanser

«Mens vi venter…» – forsvarlig pasientbehandling i akuttmottakene? Oslo: Statens helsetilsyn, 2008.

Riksrevisjonens undersøkelse av akuttmedisinsk beredskap i spesialisthelsetjenesten. Dokument nr. 3:9 (2005-2006), 2006.

Stead LG, Jain A, Decker WW. Emergency department over-crowding: a global perspective. International Journal of Emergency Medicine. 2009;2(3):133-134. doi:10.1007/s12245-009-0131-x.

Frisvold OJ. Akuttmedisinsk breddespesialitet - det haster! Tidsskr Nor Lægeforen. 2012;132(14):1595. doi: 10.4045/tidsskr.12.0768

Frisvold OJ. Behøver ikke Norge akuttmedisinere? Tidsskr Nor Lægeforen. 1998;118:3490

Wisborg T. Akuttmedisin som egen spesialitet? NAForum, Tidskrift for Norsk anestesiologisk forening. 2009;22(1):9-10.

Bjørnsen LP, Uleberg O. Mottaksmedisin - akuttmedisinens sorte får. Tidsskr Nor Lægeforen. 2012;132:931. doi: 10.4045/tidsskr.12.0208

Utredning av en eventuell ny spesialitet i akuttmedisin- et interregionalt prosjekt. Bodø: Helse Nord, 2008.

Petrino R. A curriculum for the specialty of emergency medicine in Europe. European journal of emergency medicine. 2009;16(3):113-4. DOI: 10.1097/MEJ.0b013e32832b0239

Williams D. The development of Emergency Medicine in Europe (Entwicklung der Notfallmedizin in Europa). Notfall rettungsmed. 2015;18(2): 113-18. https://doi.org/10.1007/s10049-014-1971-3

Reduserte antall korridorpasienter med 90 prosent. Dagens Medisin, 9. desember 2015. https://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/12/09/reduserte-korridorpasientene-med-90-prosent/

Se – en overlege i turnus. NRK Telemark. 21. desember 2015. https://www.nrk.no/telemark/se---en-overlege-i-turnus-1.12714420

Holliman CJ, Mulligan TM, Suter RE, Cameron P, Wallis L, Anderson PD, et al. The efficacy and value of emergency medicine: a supportive literature review. Int J Emerg Med. 2011;4:44. DOI: 10.1186/1865-1380-4-44

Rapid Emergency Triage and Treatment System (RETTS). www.retts.no

Redmond AD, Buxton N. Consultant triage of minor cases in an accident and emergency department. Arch Emerg Med. 1993;10(4):328-30. DOI: 10.1136/emj.10.4.328

Anderson ID, Woodford M, de Dombal FT, Irving M. Retrospective study of 1000 deaths from injury in England and Wales. Br Med J (Clin Res Ed). 1988;296(6632):1305-8. doi: 10.1136/bmj.296.6632.1305

Donald KJ, Smith AN, Doherty S, Sundararajan V. Effect of an on-site emergency physician in a rural emergency department at night. Rural Remote Health. 2005;5(3):380. doi 10.22605/RRH380

Christmas E, Johnson I, Locker T. The impact of 24 h consultant shop floor presence on emergency department performance: a natural experiment. Emerg Med J. 2013;30(5):360-2. DOI: 10.1136/emermed-2012-201369

Cooke MW, Kelly C, Khattab A, Lendrum K, Morrell R, Rubython EJ. Accident and emergency 24 hour senior cover--a necessity or a luxury? J Accid Emerg Med. 1998;15(3):181-4. DOI: 10.1136/emj.15.3.181

Hallas P, Pedersen LM. Speciale i akutmedicin er en mulighet for kvalitetsforbedring. Emergency medicine specialty a possibility for quality improvement. Ugeskr for Læger. 2006;168(5):494.

Langlo NM, Orvik AB, Dale J, Uleberg O, Bjørnsen LP. The acute sick and injured patients: an overview of the emergency department patient population at a Norwegian University Hospital Emergency Department. Eur J Emerg Med. 2014;21(3):175-80. DOI: 10.1097/MEJ.0b013e3283629c18.

Sen A, Hill D, Menon D, Rae F, Hughes H, Roop R. The impact of consultant delivered service in emergency medicine: the Wrexham Model. Emerg Med J. 2012;29(5):366-71. DOI: 10.1136/emj.2010.107797

Henning DJ, McGillicuddy DC, Sanchez LD. Evaluating the effect of emergency residency training on productivity in the emergency department. J Emerg Med. 2013;45(3):414-8. DOI: 10.1016/j.jemermed.2013.03.022.

Downloads

Publiceret

12-09-2021 — Opdateret d. 17-02-2022

Versioner

Citation/Eksport

Ofstad, E. H., Stoknes, B. D., Dale, J., Bjørnsen, L. P. B.-W., & Sørslett, B. (2022). Effekter av økt legefaglig kompetanse i akuttmottak. Dansk Tidsskrift for Akutmedicin, 4(1), 3–9. https://doi.org/10.7146/akut.v4i1.121305 (Original work published 12. september 2021)

Nummer

Sektion

Original-, udviklings- og kvalitetsartikler