Taktfull ledelse i barnehagen
DOI:
https://doi.org/10.7146/fppu.v8i2.150376Nøgleord:
early childhood education, narratives, tact of teaching, barnehage, narrativ, taktfullhetResumé
Early childhood teachers strive to balance the planned and the spontaneous, when valuing both here-and-now and responsibilities to pass on established knowledge. This cause challenges when emphasizing children right to influence their daily practices. We ask: How can early childhood teachers balance tensions between the planned and the spontaneous when carrying out activities? An early childhood teacher’s narrative about changing the tour day based on the initiative from a five-year-old child, forms our empirical material. The material is analyzed based on van Manens four pedagogical ways of teaching: pedagogical sensitivity, sense, sensibility, and acting. The analysis surfaces how balancing closeness and distance is central. However, the emphasis on the spontaneous left possibilities to expand the content on the tour day, in the shadow.
Abstract
Barnehagelærere står i spenn mellom det planlagte og det spontane, mellom verdsetting av her-og-nå og ansvaret for å videreformidle etablert kunnskap. Det gir utfordringer når barn skal være deltagende i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet, og reiser spørsmålet: Hvordan kan barnehagelærere balansere spenninger mellom det planlagte og det spontane i gjennomføring av aktiviteter? Materiale for analyse er en barnehagelærers narrativer om forandring av turdagen initiert av femåringer. Materialet blir analysert i lys av van Manens fire pedagogiske væremåter; pedagogisk sensitivitet, sans, følsomhet og handling. Analysen viser hvordan balansering av nærvær og distanse ble sentralt. Samtidig viser analysen at vektlegging av taktfull ledelse skygget for utvidelse av innholdet på turdagen.
Referencer
Bae, B. (2009). Rom for medvirkning? Om kvaliteter i samspillet mellom førskolelærer og barn. Barn, 27(1),9-28.
Biesta, G.J.J. (2011). God uddannelse i målningens tidsalder – etik, politikk, demokrati. Klim
Birkeland, L. (1998). Pedagogiske erobringer, om praksisfortellinger og vurdering i barnehagen. Pedagogisk Forum.
Børhaug, K., Steinnes, G.S; Moser, T.; Myrstad, A.; Moen, K.H.; Fimreite, H.; Havnes, A.; Brennås, H.B.; Hornlien, Ø.; Bøe, M. (2018). Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv- et kunnskapsgrunnlag Ekspertgruppen om barnehagelærerrollen. Kunnskapdepartementet.
Connelly, F.M., & Clandinin, D.J. (1990). Stories of experience and narrative inquiry. Educational researcher, 19(5), 2-14. https://doi.org/10.3102/0013189X019005002
Clandinin, D.J. (2006). Narrative inquiry: A methodology for studying lived experience. Research studies in music education, 27(1), 44-54. https://doi.org/10.1177/1321103X0602700103
Clandinin, D.J. (2013). Engaging in Narrative Inquiry. Left Coast Press. https://doi.org/10.4324/9781315429618
Dahlberg, G., Moss, P., & Pence, A. (2013). Beyond quality in early childhood education and care: Languages of evaluation. Routledge.
Dewey, J. (1910). The child and the curriculum (p.275). Chicago: University of Chicago Press.
Fugelsnes, K. (2022). Hvordan skaper personalet i barnehagen vilkår for barns fellesskap og tilhørighet? Nordisk barnehageforskning, 19(2), 71-87. https://doi.org/10.23865/nbf.v19.242
Grindheim, L. T. (2020). Beyond uniform reproduction: Exploring children’s imaginative play through the lenses of their teacher. Contemporary Issues in Early Childhood, 21(1), 58-69. https://doi.org/10.1177/1463949118783384
Korsgaard, M.T. (2021). Pædagogisk takt – handling, eksemplaritet og dømmekraft. Dansk Pædagogisk Tidsskrift 5(2), s.2-13. ORCID-id: 0000-0002-8458-4810
Kunnskapsdepartementet (2008-2009). Stortingsmelding 41. Kvalitet i barnehagen.
Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagens innhald og oppgaver. Rammeplan for barnehagen | udir.no
Krøyer, P.R., & Laursen, H. (2020). Pædagogisk rettethed og situerede evaluerende praksiser i pædagogisk arbejde. Forskning i Pædagogers Profession og Uddannelse, 4(2),19-31. https://doi.org/10.7146/fppu.v4i2.122499
Pettersvold, M., & Østrem, S. (2017). Håndverk og fagspråk i pedagogisk arbeid. Forskning i pædagogers profession og uddannelse, 1(1),67-81.
Skoglund, R.I. (2014). Danning i barnehagen: Hva kan danningens «mer enn» være? Norsk pedagogisk tidsskrift, 98(1), 36-46. DOI:10.18261/ISSN1504-2987-2014-01-10
Sævi, T. (2014). Eksistensiell refleksjon og moralsk nøling-Pedagogikk som relasjon, fortolkning og språk. Norsk pedagogisk tidsskrift, 98(4), 248-259. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2014-04-04
Togsverd, L., Rothuizen, J.J.E., Jørgensen, H.H., & Weise, S. (2017). Om modstand, frihed og myndigblivelse i daginstitutionen. Forskning i Pædagogers Profession og Uddannelse, 1(2), 1-15. https://doi.org/10.7146/fppu.v1i2.97717
Udir. (2012). Angående arealnorm i barnehager Angående arealnormen i barnehager | udir.no
van Manen, M. (1991). The tact of teaching: The meaning of pedagogical thoughtfulness. Albany SUNY Press.
van Manen, M. (1993). Pedagogisk takt. Betydningen av pedagogisk omtenksomhet. Caspar forlag.
van Manen, M. (2015). Pedagogical tact. Knowing What to Do When You Don’t Know What to Do. Routledge, Taylor & Francis Group. DOI:10.4324/9781315422855
Downloads
Publiceret
Citation/Eksport
Nummer
Sektion
Licens
Dette værk er under følgende licens Creative Commons Navngivelse (by).
Forfattere, der publicerer deres værker via dette tidsskrift, accepterer følgende vilkår:
-
- Forfattere bevarer deres ophavsret og giver tidsskriftet ret til første publicering, samtidigt med at værket er omfattet af en Creative Commons -licens, der giver andre ret til at dele værket med en anerkendelse af værkets forfatter og første publicering i nærværende tidsskrift. Til og med tidsskriftets Årg. 5 Nr. 2 (2021) er det udgivne materiale underlagt licensen CC Attribution: https://creativecommons.org/licenses/by/3.0/ , og efter dette nummer, er det udgivne materiale underlagt licensen CC BY 4.0: https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.da
- Forfattere kan indgå flere separate kontraktlige aftaler om ikke-eksklusiv distribution af tidsskriftets publicerede version af værket (f.eks. sende det til et institutionslager eller udgive det i en bog), med en anerkendelse af værkets første publicering i nærværende tidsskrift.
- Forfattere har ret til og opfordres til at publicere deres værker online (f.eks. i institutionslagre eller på deres websted) forud for og under manuskriptprocessen, da dette kan føre til produktive udvekslinger, samt tidligere og større citater fra publicerede værker (se The Effect of Open Access).