Taktfull ledelse i barnehagen

Forfattere

  • Modgun Ohm
  • Liv Torunn Grindheim

DOI:

https://doi.org/10.7146/fppu.v8i2.150376

Nøgleord:

early childhood education, narratives, tact of teaching, barnehage, narrativ, taktfullhet

Resumé

Early childhood teachers strive to balance the planned and the spontaneous, when valuing both here-and-now and responsibilities to pass on established knowledge. This cause challenges when emphasizing children right to influence their daily practices. We ask: How can early childhood teachers balance tensions between the planned and the spontaneous when carrying out activities? An early childhood teacher’s narrative about changing the tour day based on the initiative from a five-year-old child, forms our empirical material. The material is analyzed based on van Manens four pedagogical ways of teaching: pedagogical sensitivity, sense, sensibility, and acting. The analysis surfaces how balancing closeness and distance is central. However, the emphasis on the spontaneous left possibilities to expand the content on the tour day, in the shadow.

Abstract
Barnehagelærere står i spenn mellom det planlagte og det spontane, mellom verdsetting av her-og-nå og ansvaret for å videreformidle etablert kunnskap. Det gir utfordringer når barn skal være deltagende i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet, og reiser spørsmålet: Hvordan kan barnehagelærere balansere spenninger mellom det planlagte og det spontane i gjennomføring av aktiviteter? Materiale for analyse er en barnehagelærers narrativer om forandring av turdagen initiert av femåringer. Materialet blir analysert i lys av van Manens fire pedagogiske væremåter; pedagogisk sensitivitet, sans, følsomhet og handling. Analysen viser hvordan balansering av nærvær og distanse ble sentralt. Samtidig viser analysen at vektlegging av taktfull ledelse skygget for utvidelse av innholdet på turdagen.

Forfatterbiografier

Modgun Ohm

Associate professor
Høgskulen på Vestlandet

Liv Torunn Grindheim

Professor
Høgskulen på Vestlandet

Referencer

Bae, B. (2009). Rom for medvirkning? Om kvaliteter i samspillet mellom førskolelærer og barn. Barn, 27(1),9-28.

Biesta, G.J.J. (2011). God uddannelse i målningens tidsalder – etik, politikk, demokrati. Klim

Birkeland, L. (1998). Pedagogiske erobringer, om praksisfortellinger og vurdering i barnehagen. Pedagogisk Forum.

Børhaug, K., Steinnes, G.S; Moser, T.; Myrstad, A.; Moen, K.H.; Fimreite, H.; Havnes, A.; Brennås, H.B.; Hornlien, Ø.; Bøe, M. (2018). Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv- et kunnskapsgrunnlag Ekspertgruppen om barnehagelærerrollen. Kunnskapdepartementet.

Connelly, F.M., & Clandinin, D.J. (1990). Stories of experience and narrative inquiry. Educational researcher, 19(5), 2-14. https://doi.org/10.3102/0013189X019005002

Clandinin, D.J. (2006). Narrative inquiry: A methodology for studying lived experience. Research studies in music education, 27(1), 44-54. https://doi.org/10.1177/1321103X0602700103

Clandinin, D.J. (2013). Engaging in Narrative Inquiry. Left Coast Press. https://doi.org/10.4324/9781315429618

Dahlberg, G., Moss, P., & Pence, A. (2013). Beyond quality in early childhood education and care: Languages of evaluation. Routledge.

Dewey, J. (1910). The child and the curriculum (p.275). Chicago: University of Chicago Press.

Fugelsnes, K. (2022). Hvordan skaper personalet i barnehagen vilkår for barns fellesskap og tilhørighet? Nordisk barnehageforskning, 19(2), 71-87. https://doi.org/10.23865/nbf.v19.242

Grindheim, L. T. (2020). Beyond uniform reproduction: Exploring children’s imaginative play through the lenses of their teacher. Contemporary Issues in Early Childhood, 21(1), 58-69. https://doi.org/10.1177/1463949118783384

Korsgaard, M.T. (2021). Pædagogisk takt – handling, eksemplaritet og dømmekraft. Dansk Pædagogisk Tidsskrift 5(2), s.2-13. ORCID-id: 0000-0002-8458-4810

Kunnskapsdepartementet (2008-2009). Stortingsmelding 41. Kvalitet i barnehagen.

Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagens innhald og oppgaver. Rammeplan for barnehagen | udir.no

Krøyer, P.R., & Laursen, H. (2020). Pædagogisk rettethed og situerede evaluerende praksiser i pædagogisk arbejde. Forskning i Pædagogers Profession og Uddannelse, 4(2),19-31. https://doi.org/10.7146/fppu.v4i2.122499

Pettersvold, M., & Østrem, S. (2017). Håndverk og fagspråk i pedagogisk arbeid. Forskning i pædagogers profession og uddannelse, 1(1),67-81.

Skoglund, R.I. (2014). Danning i barnehagen: Hva kan danningens «mer enn» være? Norsk pedagogisk tidsskrift, 98(1), 36-46. DOI:10.18261/ISSN1504-2987-2014-01-10

Sævi, T. (2014). Eksistensiell refleksjon og moralsk nøling-Pedagogikk som relasjon, fortolkning og språk. Norsk pedagogisk tidsskrift, 98(4), 248-259. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2014-04-04

Togsverd, L., Rothuizen, J.J.E., Jørgensen, H.H., & Weise, S. (2017). Om modstand, frihed og myndigblivelse i daginstitutionen. Forskning i Pædagogers Profession og Uddannelse, 1(2), 1-15. https://doi.org/10.7146/fppu.v1i2.97717

Udir. (2012). Angående arealnorm i barnehager Angående arealnormen i barnehager | udir.no

van Manen, M. (1991). The tact of teaching: The meaning of pedagogical thoughtfulness. Albany SUNY Press.

van Manen, M. (1993). Pedagogisk takt. Betydningen av pedagogisk omtenksomhet. Caspar forlag.

van Manen, M. (2015). Pedagogical tact. Knowing What to Do When You Don’t Know What to Do. Routledge, Taylor & Francis Group. DOI:10.4324/9781315422855

Downloads

Publiceret

2024-10-23

Citation/Eksport

Ohm, M., & Grindheim, L. T. (2024). Taktfull ledelse i barnehagen. Forskning I Pædagogers Profession Og Uddannelse, 8(2), 7. https://doi.org/10.7146/fppu.v8i2.150376