Forskning i Pædagogers Profession og Uddannelse

https://tidsskrift.dk/FPPU/issue/feed Forskning i Pædagogers Profession og Uddannelse 2024-10-23T07:39:36+02:00 Lene S. K. Schmidt fppu@via.dk Open Journal Systems Forskning i Pædagogers Profession og Uddannelse (FPPU) publicerer peer reviewede artikler, der omhandler pædagogik og pædagogiske spørgsmål i mange variationer. Dermed sigter tidsskriftet efter at fremme levende og kritiske undersøgelser og dialoger om pædagogik, pædagogisk arbejde og uddannelse af pædagoger. Artikelforslag indsendes til redaktionens mail: fppu@via.dk. https://tidsskrift.dk/FPPU/article/view/150370 Pædagogik & bæredygtighed 2024-10-22T12:31:13+02:00 FPPU Redaktion FPPU@via.dk

Redaktionelt forord

2024-10-23T00:00:00+02:00 Copyright (c) 2024 https://tidsskrift.dk/FPPU/article/view/150371 Bæredygtige fremtider skabt af børn og unge gennem fremtidsværksteder 2024-10-22T12:33:41+02:00 Julie Bønnelycke jubo@ucl.dk Stine Mariegaard stma@ucl.dk Chunfang Zhou chzh@sdu.dk

I pædagogisk praksis må vi forholde os til den tid og det samfund vi lever i, og i den antropocæne tidsalder betyder det, at klima- og biodiversitetskrise nu og i fremtiden kommer til at præge vores tilværelse. For at afsøge muligheder for at udvikle fremtidens bæredygtighedspædagogik har vi anvendt participatoriske tilgange til at udvikle et fremtidsværkstedsformat der tager udgangspunkt i deltagernes perspektiver og ønsker i projektet ’Børnepanelet’. Perspektiver på gode børne- og ungeliv nu og i fremtiden, og hvilken rolle bæredygtighed spiller i disse forestillinger, er her skabt af en gruppe 14-15- årige. Vores teoretiske udgangspunkt er posthumanistiske perspektiver, der muliggør intra-aktive tilblivelser af forholdemåder. Vi viser, hvordan et pædagogisk greb, fremtidsværkstedsformat med brug af kreative metoder, skaber rum for fælles udforskning af mulige, bedre fremtider. Abstract The Children’s panel – a participatory workshop approach to sustainable futures We are living in the Anthropocene, an era where climate crisis and biodiversity crisis are deeply entangled with the human way of living. In pedagogy we need to find new ways to integrate perspectives on the Anthropocene in our everyday practice. In the project the Children’s Panel we work with a group of 14–15-year-old children to investigate how Participatory Design-inspired methods can be employed to study children’s perceptions of sustainability and their wishes for learning about sustainability. With a theoretical onset in posthumanist perspectives we develop a situated approach to becoming together for sustainability-related intra-actions and connections. The methods enable a common articulation of possible futures, exploring possibilities for living better lives in times of climate crisis.

2024-10-23T00:00:00+02:00 Copyright (c) 2024 https://tidsskrift.dk/FPPU/article/view/150372 Naturforhold og trædesten til pædagogik for bæredygtighed i dagtilbud 2024-10-22T12:38:51+02:00 Mia Husted mihu@kp.dk Katrine Dahl Madsen kama@kp.dk Nanna Jordt Jørgensen najo@kp.dk

Artiklen viser hvordan dominerende kulturelle forestillinger om børn og natur kan udgøre en barriere for hvem der inviteres til hvad, når der arbejdes med naturpædagogik i dagtilbud. Artiklen viser også, at undersøgende og inddragende tilgange til steder, naturforhold og deltagelse kan udvide mulighederne for at naturpædagogik kan udgøre en trædesten til pædagogik for bæredygtighed. Abstract Nature relations and steppingstones for early childhood pedagogy for sustainability The article demonstrates how dominant cultural perceptions of children and nature may constitute a barrier in relation to who is invited to participate in what when working with nature pedagogy in early childhood settings. The article also shows that exploratory and inclusive approaches to places, nature relations, and participation can expand the possibilities for nature pedagogy to serve as a steppingstone towards pedagogy for sustainability.

2024-10-23T00:00:00+02:00 Copyright (c) 2024 https://tidsskrift.dk/FPPU/article/view/150373 Skrald, modetøj og forumteater om bæredygtighed 2024-10-22T12:43:58+02:00 Mikkel Snorre Wilms Boysen msb@pha.dk

Artiklen tager udgangspunkt i forskningsprojektet ”Art as a tool” (Austring, Sørensen and Boysen, 2024), hvor unge i alderen 13-15 fra forskellige nordiske og baltiske lande arbejder sammen omkring bæredygtighedsproblematikker i kunst-baserede værksteder i ugelange camps. Med afsæt i etnografisk feltarbejde viser undersøgelsen, at sådanne camps kan fremme unges kritiske refleksioner fordi de unge møder andre unge og dermed bliver opmærksomme på globale uligheder og normmæssige forskelle. I et ungdomsperspektiv viser undersøgelsen desuden, hvorledes mode, identitet og sociale hierarkier sammenfiltres med politiske værdier og spørgsmål om bæredygtighed. Artiklen bidrager med et nuanceret blik på, hvorledes en bæredygtighedspædagogik funderet på skandinaviske traditioner med fokus på handlekompetence og kritisk refleksion opleves i de unges optik. Abstract Garbage, fashion and forum theater about sustainability: when social, global and climatic challenges interweave in international youth camps The article explores the research project “Art as a Tool,” which brings together young people aged 13-15 from Nordic and Baltic countries to engage with sustainability issues through art-based workshops in week-long camps. The study suggests that these camps foster critical thinking among participants by exposing them to global inequalities and social differences through interaction with peers from diverse backgrounds. From a youth perspective, the research highlights how fashion, identity, and social hierarchies are intertwined with political ideologies. This article offers nuanced insights into how young people perceive environmental education grounded in Scandinavian traditions.

2024-10-23T00:00:00+02:00 Copyright (c) 2024 https://tidsskrift.dk/FPPU/article/view/150374 Pædagogers arbejde med skoletilhør 2024-10-22T12:47:45+02:00 Christina Holm Poulsen chpo@ucsyd.dk Lene Krogstrup Jakobsen lkja@ucsyd.dk

Med afsæt i et forskningsprojekt om pædagogers bidrag til at mindske skolefravær og skabe skoletilhør sætter artiklen fokus på, hvilke faglige tilgange der ser ud til at være betydningsfulde i pædagogers arbejde med at skabe trivsel og skoletilhør. Gennem empiriske eksempler viser artiklen, hvordan en faglig insisteren på at se skolelivet fra børns ståsteder og en vedholdende pædagogisk opmærksomhed på børns deltagelsesbetingelser kan gøre en positiv forskel for børns deltagelse i skolens fællesskaber og oplevelse af skoletilhør. Men den viser også, hvordan børn kan lades i stikken, hvis den pædagogiske faglighed ikke kan komme i spil og dermed løfte den pædagogiske opgave. Abstract Educators’ work with school belonging Based on a research project on educators’ contributions to reducing school absenteeism and to create a sense of school belonging, the article focuses on which pedagogical approaches appear to be significant in educators’ efforts to promote well-being and school belonging. Through empirical examples, the article shows how an insistence on seeing school life from children’s perspectives and a persistent pedagogical attention to children’s conditions for participation can make a positive difference in children’s engagement in school communities and their sense of school belonging. However, it also shows how children can be left behind if pedagogical expertise cannot come into play and thus address the pedagogical task.

I denne artikkelen undersøker jeg hvordan fysiske gjenstander i barnehagen kan påvirke barns interaksjoner og relasjoner med hverandre. Jeg tar utgangspunkt i feltnotater fra deltakende observasjon og undersøker et utdrag fra materialet hvor barn er opptatt av en navngitt trehjulssykkel. Materialet er analysert i lys av begreper fra Hannah Arendt, med vekt på Arendts begrep om verden. I denne analysen vektlegges relasjonene mellom mennesker, mens omgivelsene forstås som fundamentet for disse relasjonene. Studien viser at barna bruker navngitte og unike ting i utforskning og etablering av relasjonell identitet. Jeg argumenterer for at trehjulssyklene i feltnotatutdraget fungerer som unike landemerker som barna bygger sine relasjoner på. Abstract Things as landmarks – the meaning of objects in children’s peer relations in kindergarten. In this study I examine how physical objects in preschool can play a part in children’s interactions and relations with each other. Using field notes from participant observation, I examine an excerpt where the children are oriented towards a named tricycle. The data is analysed using terms from theorist Hannah Arendt and her concept of the world. The analysis emphasizes the relation between people, while their surroundings are understood as the foundation for these relationships. The study shows that the children use named and unique items in their exploration and establishment of a relational identity. I argue that the tricycles in the field notes function as unique landmarks, on which the children base their relations.

2024-10-23T00:00:00+02:00 Copyright (c) 2024 https://tidsskrift.dk/FPPU/article/view/150376 Taktfull ledelse i barnehagen 2024-10-22T12:59:13+02:00 Modgun Ohm Modgun.Ohm@hvl.no Liv Torunn Grindheim Liv.Torunn.Grindheim@hvl.no

Early childhood teachers strive to balance the planned and the spontaneous, when valuing both here-and-now and responsibilities to pass on established knowledge. This cause challenges when emphasizing children right to influence their daily practices. We ask: How can early childhood teachers balance tensions between the planned and the spontaneous when carrying out activities? An early childhood teacher’s narrative about changing the tour day based on the initiative from a five-year-old child, forms our empirical material. The material is analyzed based on van Manens four pedagogical ways of teaching: pedagogical sensitivity, sense, sensibility, and acting. The analysis surfaces how balancing closeness and distance is central. However, the emphasis on the spontaneous left possibilities to expand the content on the tour day, in the shadow. Abstract Barnehagelærere står i spenn mellom det planlagte og det spontane, mellom verdsetting av her-og-nå og ansvaret for å videreformidle etablert kunnskap. Det gir utfordringer når barn skal være deltagende i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet, og reiser spørsmålet: Hvordan kan barnehagelærere balansere spenninger mellom det planlagte og det spontane i gjennomføring av aktiviteter? Materiale for analyse er en barnehagelærers narrativer om forandring av turdagen initiert av femåringer. Materialet blir analysert i lys av van Manens fire pedagogiske væremåter; pedagogisk sensitivitet, sans, følsomhet og handling. Analysen viser hvordan balansering av nærvær og distanse ble sentralt. Samtidig viser analysen at vektlegging av taktfull ledelse skygget for utvidelse av innholdet på turdagen.

2024-10-23T00:00:00+02:00 Copyright (c) 2024 https://tidsskrift.dk/FPPU/article/view/150377 Lokale praktiseringer af den styrkede pædagogiske læreplan 2024-10-22T13:04:10+02:00 Christian Aabro ca@kp.dk Signe Hvid Thingstrup thin@kp.dk

Artiklen undersøger praktiseringen af Den styrkede pædagogiske læreplan i to daginstitutioner. Indførelsen af læreplanen var bl.a. drevet af et politisk ønske om kvalitetssikring og harmonisering af pædagogikken i daginstitutioner gennem standardiserede, detaljerede mål. Gennem analyser af empiri fra to daginstitutioner vises det imidlertid, at læreplanen praktiseres meget forskelligt. Med Balls begreb om praktisering (enactment) viser vi, at praktiseringen af læreplanen bygger på lokale fortolkninger, der især formes af diskursive konstruktioner af børn og familiers behov. På den baggrund diskuterer vi læreplanens bidrag til institutionel produktion af ulighed. Abstract Local enactments of Danish ECE-curriculum This article examines how the Danish national curriculum for early childhood education (ECE) is enacted in two nurseries. The introduction of the curriculum was, a.o., driven by political aims of quality and harmonization of pedagogy in ECE through standardized educational goals. Research indicates that this increased governance leads to instrumentalization of pedagogy, shifts in pedagogical prioritizations, and limits pedagogues’ professional judgment and discretion. Through analyses of empirical material from two nurseries we show, however, that curriculum is practiced very differently. With Ball’s concept of enactment, we show that pedagogues’ enactments of the curriculum build on local interpretations that are shaped by discursive constructions of the needs of children and families. We discuss how this contributes to institutional production of inequity.

Denne forskningsoversigt undersøger, hvad vi fra skandinavisk forskning ved om pædagogmedhjælpere, der arbejder med 0-6-årige på daginstitutionsområdet. Emnet er højaktuelt, fordi pædagogmedhjælpere udgør ca. 50 % af det pædagogiske personale i en række europæiske lande. Manglen på uddannet personale er massiv og vil formentlig blive forværret (se bl.a. EVA 2020a). Forskningsoversigten er baseret på i alt 26 studier. Der blev søgt efter litteratur i forskningsdatabaserne Nordic Base of Early Childhood Education and Care (NB-ECEC) og Education Resources Information Center (ERIC) i perioden fra d. 23.2.2023 til d. 6.3.2023. Gennemgangen af litteraturen viser, at der overordnet er fire emner, der går igen: pædagogmedhjælpernes 1) baggrund, 2) kompetenceudvikling, 3) arbejdsopgaver og roller og 4) trivsel. Nærværende forskningsoversigt fokuserer på de tre førstnævnte emner. Abstract Daycare assistants in daycare centers – what do we know from Scandinavian research? This literature review examines what we know from Scandinavian research about teacher assistants working in preschools with 0-6-year-old children. This is particularly relevant as educational assistants comprise approximately 50 % of the teaching staff in several European countries. This shortage of trained educators is significant and likely to worsen (EVA 2020a). The overview is based on 26 studies from the Nordic Base of Early Childhood Education and Care (NB-ECEC) and the Education Resources Information Center (ERIC) with searches conducted from 23.2.2023 to 6.3.2023. The literature review reveals four recurring topics: the teacher assistants’ 1) background; 2) competency development; 3) tasks and roles and 4) well-being. The present literature review focuses on the first three topics.

2024-10-23T00:00:00+02:00 Copyright (c) 2024 https://tidsskrift.dk/FPPU/article/view/150379 Bevægelsespraksisser i dagtilbud 2024-10-22T13:13:17+02:00 Ole Lund ollu@via.dk Michael Blume mib@via.dk Jens-Ole Jensen joj@via.dk

Med afsæt i en empirisk undersøgelse analyserer artiklen, hvilke bevægelsespraksisser der er til stede i dagtilbud. I artiklen anvendes et bevægelsesbegreb der tilstræber at balancere mellem en opfattelse af, at alt er bevægelse, fx at trække vejret, og snævre forståelser som betragter bevægelse som regelbaserede idrætsaktiviteter eller som ren og skær fysisk aktivitet. Artiklen foreslår tre overordnede måder at forstå bevægelsespraksisser i dagtilbud på. Det handler om funktionel, struktureret og “fri” bevægelse. De tre kategorier bliver diskuteret i forhold til tre formålsdomæner, som Gert Biesta foreslår, at al pædagogik og uddannelse bør orientere sig imod. Hensigten hermed er at komme nærmere en forståelse af, hvordan pædagogisk personale kan arbejde med bevægelse indenfor de tre kategorier på en meningsfuld måde både for børnene og dem selv. Abstract Movement practices in daycare Based on an empirical investigation, the article investigates movement practices in Danish day care. The article’s concept of movement aims to balance between a broad understanding of movement as everything, e.g. breathing, and narrow understandings, which consider movement as rule-based and sport-like activities or as sheer physical activity. The article proposes three general ways of understanding movement practices in day care: functional, structured and “free” movement. The three categories are discussed against three educational domains, which Gert Biesta suggests is involved in all pedagogy and education to varying degrees. The aim is to better understand how educators can work with movement within the three categories in a way that is meaningful to both children and educators themselves.