Med tingene som landemerker
– gjenstanders betydning for barns jevnaldringsrelasjoner i barnehagen
DOI:
https://doi.org/10.7146/fppu.v8i2.150375Nøgleord:
Barnehage, identitet, barns relasjoner, ting, Preschool, Identity, Relationships, thingsResumé
I denne artikkelen undersøker jeg hvordan fysiske gjenstander i barnehagen kan påvirke barns interaksjoner og relasjoner med hverandre. Jeg tar utgangspunkt i feltnotater fra deltakende observasjon og undersøker et utdrag fra materialet hvor barn er opptatt av en navngitt trehjulssykkel. Materialet er analysert i lys av begreper fra Hannah Arendt, med vekt på Arendts begrep om verden. I denne analysen vektlegges relasjonene mellom mennesker, mens omgivelsene forstås som fundamentet for disse relasjonene. Studien viser at barna bruker navngitte og unike ting i utforskning og etablering av relasjonell identitet. Jeg argumenterer for at trehjulssyklene i feltnotatutdraget fungerer som unike landemerker som barna bygger sine relasjoner på.
Abstract
Things as landmarks – the meaning of objects in children’s peer relations in kindergarten.
In this study I examine how physical objects in preschool can play a part in children’s interactions and relations with each other. Using field notes from participant observation, I examine an excerpt where the children are oriented towards a named tricycle. The data is analysed using terms from theorist Hannah Arendt and her concept of the world. The analysis emphasizes the relation between people, while their surroundings are understood as the foundation for these relationships. The study shows that the children use named and unique items in their exploration and establishment of a relational identity. I argue that the tricycles in the field notes function as unique landmarks, on which the children base their relations.
Referencer
Arendt, H. (1961). The Crisis in Education. I Between the Past and Future, 173–196. The Viking Press.
Arendt, H. (1996). Vita activa: Det virksomme liv (C. Janss, Overs.). Pax. (Opprinnelig utgitt 1958)
Benhabib, S. (1993). Feminist theory and Hannah Arendt’s concept of public space. History of the Human Sciences, 6(2), 97–114. https://doi.org/10.1177/095269519300600205
Benhabib, S. (2003). The reluctant modernism of Hannah Arendt. Rowman & Littlefield Publishers.
Biesta, G. (2010). How to exist politically and learn from it: Hannah Arendt and the problem of democratic education. Teachers college record, 112(2), 556-575.
Chapman, A. (2007). The Ways That Nature Matters: The World and the Earth in the Thought of Hannah Arendt. Environmental Values, 16(4), 433–445. http://www.jstor.org/stable/30302380
Corsaro, W. A. (1990). The underlife of the nursery school: Young children’s social representations of adult rules. I G. Duveen & B. Lloyd (Red.), Social representations and the development of knowledge (s. 11-26). https://doi.org/10.1017/CBO9780511659874.002
Emond, R. (2005). Ethnographic Research Methods with Children and Young People. I S. Greene & D. Hogan (Red.), Researching Children’s Experience: Approaches and Methods, 123–139. London: SAGE Publications Ltd. https://doi.org/10.4135/9781849209823
Forskrift om miljørettet helsevern i skoler mv. (1995). (FOR-1995-12-01-928). H.-o. omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928
Fønnebø, B. & Rolfsen, C. N. (2014). Areal til skapende lek, læring og utforskning i barnehagen.
Geertz, C. (1973). Thick Description: Towards an Interpretive Theory of Culture. I C. Geertz (Red.), The Interpretation of Cultures, 310–323. Basic Books.
Gilje, N. (2019). Hermeneutikk som metode : ein historisk introduksjon. Samlaget.
Giæver, K. (2020a). Dialogenes vilkår i den flerkulturelle barnehagen: En etnografisk studie av barnehagens pedagogiske praksis [Doktoravhandling]. Høgskolen i Innlandet.
Hagen, T. L. (2015). Hvilken innvirkning har barnehagens fysiske utemiljø på barns lek og de ansattes pedagogiske praksis i uterommet. Nordisk barnehageforskning, 10(5). https://doi.org/https://doi.org/10.7577/nbf.1430
Kloeg, J. (2022). Where is education? Arendt’s educational philosophy in between private and public. Journal of Philosophy of Education, 56(2), 196–209.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: innhold og oppgaver. https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf
Larsen, A. S. (2016). Å føre sine begynnelser til verden. I N. Sandvik (Red.), Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner – læring møter filosofi, 113–130. Fagbokforlaget.
Latour, B. (2005). Reassembling the social: an introduction to actor-network-theory. Oxford University Press.
Lindgren, T. (2015). Bland dokumentationer, reflektioner och teoretiska visioner: idéer och diskurser om hur barn skapar mening i förskolan (Publikasjonsnr. 37) [Doktoravhandling]. Malmö högskola, Fakulteten för lärande och samhälle. DiVA.
Lund, I., Helgeland, A. & Kovac, V. B. (2016). Empirically based analysis of methodological and ethical challenges in research with children as participants: The case of bullying in kindergarten. Early child development and care, 186(10), 1531–1543. https://doi.org/https://doi.org/10.1080/03004430.2015.1110817
Löfdahl, A. (2006). Grounds for values and attitudes: Children’s play and peer-cultures in pre-school. Journal of early childhood research, 4(1), 77-88. https://doi.org/10.1177/1476718X06059791
McGranahan, C. (2018). Ethnography beyond method: The importance of an ethnographic sensibility. Sites: a journal of social anthropology and cultural studies, 15(1). https://doi.org/10.11157/sites-id373
Mårtensson, F. (2004). Landskapet i leken – En studie av utomhuslek på förskolegården [Doktorgradsavhandling]. Institutionen för landskapsplanering Alnarp.
Nome, D. Ø. (2017). De yngste barnas nonverbale sosiale handlingsrepertoar: slik det utvikler seg og kommer til uttrykk i norske barnehager [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Agder.
Nome, D. Ø. (2022). Toddlers as ignorant citizens: An explorative study of conflicts and negotiations involving toys in kindergarten. Contemporary Issues in Early Childhood, 23(1), 6-15. https://doi.org/https://doi.org/10.1177/1463949120906807
Nordin-Hultman, E. (2004). Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Pedagogisk forum.
Nordtømme, S. (2016). På vei mot en rom (s) lig pedagogikk: En fortolkende studie av barns lekeerfaringer med rom og materialitet [Doktorgradsavhandling]. Høgskolen i Sørøst-Norge.
Rasmussen, K. (2004). Places for Children – Children’s Places. Childhood, 11(2), 155–173. https://doi.org/10.1177/0907568204043053
Swillens, V. & Vlieghe, J. (2020). Finding soil in an age of climate trouble: Designing a new compass for education with Arendt and Latour. Journal of Philosophy of Education, 54(4), 1019–1031. https://doi.org/10.1111/1467-9752.12462
Tholin, K. R. & Jansen, T. T. (2011). Demokratiske samtaler i barnehagen? Nordisk barnehageforskning, 4(2), 103–114. https://doi.org/10.7577/nbf.310
Downloads
Publiceret
Citation/Eksport
Nummer
Sektion
Licens
Dette værk er under følgende licens Creative Commons Navngivelse (by).
Forfattere, der publicerer deres værker via dette tidsskrift, accepterer følgende vilkår:
-
- Forfattere bevarer deres ophavsret og giver tidsskriftet ret til første publicering, samtidigt med at værket er omfattet af en Creative Commons -licens, der giver andre ret til at dele værket med en anerkendelse af værkets forfatter og første publicering i nærværende tidsskrift. Til og med tidsskriftets Årg. 5 Nr. 2 (2021) er det udgivne materiale underlagt licensen CC Attribution: https://creativecommons.org/licenses/by/3.0/ , og efter dette nummer, er det udgivne materiale underlagt licensen CC BY 4.0: https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.da
- Forfattere kan indgå flere separate kontraktlige aftaler om ikke-eksklusiv distribution af tidsskriftets publicerede version af værket (f.eks. sende det til et institutionslager eller udgive det i en bog), med en anerkendelse af værkets første publicering i nærværende tidsskrift.
- Forfattere har ret til og opfordres til at publicere deres værker online (f.eks. i institutionslagre eller på deres websted) forud for og under manuskriptprocessen, da dette kan føre til produktive udvekslinger, samt tidligere og større citater fra publicerede værker (se The Effect of Open Access).
