Utbredelse av konsepter i norske barnehager
DOI:
https://doi.org/10.7146/fppu.v6i1.132317Nøgleord:
Programmer, standardisering, utdanningspolitiske føringer, profesjonsutøvelse, motstandResumé
NO resumé
I løpet av kort tid har konsepter, i form av standardiserte programmer og metoder tatt plass i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Det gir et behov for mer forskningsbasert kunnskap om fenomenet. Denne artikkelen har som hovedformål å undersøke utbredelse av konsepter i et utvalg norske kommuner. Utgangspunktet for artikkelen er en spørreundersøkelse besvart av 206 pedagogiske ledere og styrere. I analysen brukes beskrivende statistikk, bivariat analyse og kvalitativ innholdsanalyse. Undersøkelsen viser et stort omfang av konsepter i barnehagene, både i antall og i variasjonen av konsepter. Den viser også at det er regionale forskjeller i antall og hvilken type konsepter som brukes. Barnehagenes begrunnelser for valg av konsepter blir beskrevet gjennom åtte kategorier. Artikkelen bidrar med økt kunnskap om utbredelsen av konsepter i norske barnehager.
Abstract – UK
Spread of concepts in Norwegian kindergartens
Concepts in the form of standardized programmes and methods are gaining ground in Norwegian kindergartens. More knowledge is needed to better understand the impact of these concepts. In this article, we explore the spread of concepts. The data is based on survey responses from 206 kindergartens. In the analysis, we use descriptive statistics, bivariate analysis and qualitative content analysis. The results indicate that concepts are widespread and take many forms. Some kindergartens do not use concepts, others use several, and how many concepts that are used, seem to depend on municipality affiliation. Reasons given for the use of concepts, are described through eight categories. The article contributes with increased knowledge of the spread of concepts in Norwegian kindergartens.
Downloads
Publiceret
Citation/Eksport
Nummer
Sektion
Licens
Dette værk er under følgende licens Creative Commons Navngivelse (by).
Forfattere, der publicerer deres værker via dette tidsskrift, accepterer følgende vilkår:
-
- Forfattere bevarer deres ophavsret og giver tidsskriftet ret til første publicering, samtidigt med at værket er omfattet af en Creative Commons -licens, der giver andre ret til at dele værket med en anerkendelse af værkets forfatter og første publicering i nærværende tidsskrift. Til og med tidsskriftets Årg. 5 Nr. 2 (2021) er det udgivne materiale underlagt licensen CC Attribution: https://creativecommons.org/licenses/by/3.0/ , og efter dette nummer, er det udgivne materiale underlagt licensen CC BY 4.0: https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.da
- Forfattere kan indgå flere separate kontraktlige aftaler om ikke-eksklusiv distribution af tidsskriftets publicerede version af værket (f.eks. sende det til et institutionslager eller udgive det i en bog), med en anerkendelse af værkets første publicering i nærværende tidsskrift.
- Forfattere har ret til og opfordres til at publicere deres værker online (f.eks. i institutionslagre eller på deres websted) forud for og under manuskriptprocessen, da dette kan føre til produktive udvekslinger, samt tidligere og større citater fra publicerede værker (se The Effect of Open Access).