Interkulturell kommunikativ kompetanse – en vitenskapsfilosofisk tilnærming

Resumé

Mål og metoder i fremmedspråkopplæringa har gjennomgått store endringer de siste tiår, både i skoleverket og innenfor høgre utdanning. Etterkrigstidas fremmed- språkundervisning med eksakte krav til formalia, og med “native speaker” som mønster og ideal, kunne på 50- og 60-tallet trygt betegnes teoriundervisning. Opp- læringa sprang ut av strukturalistiske språkteorier og generativ grammatikk. På 60- tallet skjedde en endring i fremmedspråkdidaktikken, idet begrepet “kommunika- tiv kompetanse” ble innført. Fokus dreide noe, fra ren formalia, der korrekte skrift- lige formuleringer ble premiert, til vektlegging av og trening i de 4 ferdigheter (høre, snakke, lese, skrive). (...)