En økopsykologi for det 21. århundret? En klimafølelsesskeptikers bekjennelser

Forfattere

  • Ole Jacob Madsen

Nøgleord:

Miljø- og klimakrise, Økopsykologi, Menneskets natur, Solastalgia, Økosorg

Resumé

I den senere tid har den menneskelige dimensjonen ved den globale miljø- og klimakrisen fått stadig mer oppmerksomhet. Ikke minst gjelder det psykologien, som mange nå vender seg til i håp om at den kan hjelpe å få verdens politikere og innbyggere til å respondere raskere og mer adekvat i stil med krisens proposisjoner. Dermed har retninger som miljø-, klima- og økopsykologi blitt møtt med stor interesse og gitt opphav til en rekke nye «grønne» emosjonelle begrep som solastalgia, økosorg og klimaangst, som beskriver menneskets respons, eller mangel på det, for klimaendringene. I denne teoretiske artikkelen retter jeg et kritisk søkelys mot disse begrepenes holdbarhet og spør om økopsykologiens storstilte ambisjon om å tette det emosjonelle gapet mellom mennesket og naturen virkelig kan innfris. Min gjennomgang av solastalgia og økosorg tyder på at disse følelsene både empirisk og teoretisk hviler på en idé om fremmedgjøring fra naturen mer tuftet på innlevelse og håp enn vitenskapelig forankring. Dermed risikerer den mobiliserende virkningen av disse nyoppdagede følelsene for naturen å utebli, og villede oss like mye som å veilede oss.

Publiceret

2021-06-17

Citation/Eksport

Madsen, O. J. (2021). En økopsykologi for det 21. århundret? En klimafølelsesskeptikers bekjennelser. Psyke &Amp; Logos, 41(2), 34–52. Hentet fra https://tidsskrift.dk/psyke/article/view/127499