Tidlig leseutvikling på tvers av ulike alfabetiske skriftspråk

Betydningen av forskjeller i ortografisk dybde

Resumé

Majoriteten av all forskning på barns tidlige leseutvikling er gjennomført i engelskspråklige land. Samtidig er det stilt spørsmål ved hvor generaliserbar denne forskningen er. Engelsk er karakterisert som en ikke-regulær eller dyp ortografi ved at det eksisterer et lavt samsvar mellom lydene i språket og bokstavene i skrift. De fleste andre europeiske skriftspråk innehar derimot en mer regulær korrespondanse mellom lyd og bokstav. Studier har vist at leseutviklingen går raskere i regulaere
skriftspråk, samt at skriftspråkets regularitet også har betydning for hvilke strategier som tas i bruk når ord skal leses. Videre har studier vist at sammenhengen mellom språklige og kognitive ferdigheter og senere leseferdigheter også påvirkes av forskjeller i ortografisk regularitet. Artikkelen diskuterer denne forskningen sett i lys av teoretiske modeller som forklarer hvordan barn lærer seg å lese, samt hvilke implikasjoner forskjeller i ortografisk regularitet kan ha for den tidlige leseopplæringen.