Draumkvedet, Tony Valberg Musikkteateret mellom drømmen og hendelsene

Forfattere

  • Tony Valberg

DOI:

https://doi.org/10.7146/peri.v10i20.109394

Nøgleord:

musikteater, antonin artaud, john cage

Resumé

Den norske musiker og forsker Tony Valberg har mange års erfaring med koncerter og musikdramatik for børn. Med udgangspunkt i forestillingen Draumkvedet, som blev spillet langt over 200 gange i Norge og Sverige, præsenterer han en lang række (musik)dramaturgiske overvejelser og fører læseren ind i den relationelle æstetik og dens forudsætninger i avantgardemusikken og -teatret siden 1950erne. Her tematiseres det interaktive aspekt, børnenes aktive performative medvirken, som et afgørende nyt element i det 21. århundredes musikteater

Under modern conditions, art music has shown a particular need to establish itself as a discipline independent of the other arts, as “pure” instrumental music. However, musical entrepreneurs such as John Cage have delved into aesthetics and performative practices that exceed the boundaries between music and the other arts. A production like the Norwegian
childrens’ music theatre play Draumkvedet (he Dream Song) exemplifies music’s function in music theatre when it 1) unfolds like a traditionally formed narrative and 2) unfolds like
a non-linear event that establishes a relational presence. As such, Draumkvedet suggests how music may play a specific role in the musical theatre whether approached as a “work of art” or an “event”.

Referencer

Adorno, heodor W. (1998). Estetisk teori. Oslo: Gyldendal.
Artaud, Antonin (2000). Det dobbelte teater. Oslo: Solum forlag.
Asplund, Johan (1987). Det sociala livets elementära former. Göteboerg: Bokförlaget Korpen.
Barthes, Roland (1975). Mytologier. Oslo: Gyldendal.
Bateson, Gregory (1991). Ånd og natur. København: Rosinante.
Benjamin, Walter (1969). Illuminations. New York: Schocken Books.
Benjamin, Walter (1969). ”Aussicht ins Kinderbuch”, i Uber Kinder, Jujend und Erziehung. Frankfurt:Suhrkamp.
Benjamin, Walter (1973). ”Program for a proletarian children’s theatre”, i Selected Writings Vol. 2, Harvard: he Belknap Press of Harvard University Press.
Benjamin, Walter (1991). Kunstverket i reproduksjonsalderen: essays om kultur, litteratur, politikk. Oslo: Gyldendal.
Benjamin, Walter, Scholem, Gershom og Adorno, heodor W. (1994). he correspondence of Walter Benjamin: 1910-1940. Chicago: University of Chicago Press.
Benjamin, Walter (2000). Enveiskjøring; Barndom i Berlin – rundt 1900. Oslo: Ashehoug.
Bishop, Claire (2004). Antagonism and Relational Aesthetics, October, 110, s. 51-79. Borgdorf, Henk (2009). Artistic research within the ields of science. Sensous Knowledge (Vol. no. 06). Bergen: Kunsthøgskolen i Bergen.
Bourriaud, Nicolas (2007). Relasjonell estetikk. Oslo: Pax Forlag.
Bowlby, John (1958). ”he nature of the child’s tie to his mother.” International Journal of Psycho-Analysis 39, 350-373.
Bråten, Stein (1989). Menneskedyaden. En teoretisk tese om sinnets dialogiske natur. Doktorgradsavhandling, Psykologisk institutt, Universitetet i Bergen.
Bråten, Stein (2004). Kommunikasjon og samspill. Oslo: Universitetsforlaget.
Cage, John (1974). ”he Future of Music”, Numus West, May issue.
Derrida, Jacques (1970). Om grammatologi. København: Arena.
Dissanayake, Ellen (2000). Art and intimacy: how the arts began. Seattle og Washington: University of Washington Press.
Ford, Biranda og Sloboda, John (2013). ”Learning from Artistic and Pedagogical Differences between Musicians’ and Actors’ Traditions through Collaborative Processes”. I Helena Gaunt og Heidi Westerlund (red.) Collaborative Learning in Higher Music Education. Burlington: Ashgate.
Gallese, Vittorio, Fogassei, Leonardo og Rizzolatti, Giacomo (1996). “Action Recognition in the Premotor Cortex”. Brain, 119, 593-609.
Goehr, Lydia (1992). he imaginary museum of musical works. Oxford: Clarendon Press.
Gumbrecht, Hans Ulich (2004). Production of presence. What meaning cannot convey. Stanford Calif.:Stanford University Press.
Göran, Mia (2009). Sansningens poetikk. John Cage estetiske praksis - ”a non-knowledge of something that had not
yet happend”. Doktoravhandling. Det humanistiske fakultet. Universitetet i Oslo. Harlow, Harry (1958). “he Nature of Love”. Online:http://psychclassics.yorku.ca/Harlow/love.htm [6.10.2010]
Higgins, Hannah (2002). Experience Fluxus. London: University of California Press.
Kant, Immanuel (1995). Kritikk av dømmekraften. Oslo: Pax.
Kostelanetz, Richard (2003). Conversing with Cage. London: Omnibus Press.
Kåreland, Lena (1999). Modernismen i Barnkammaren: Barnlitteraturens 40-tal. Stockholm: Rabén & Sjögren.
Pawlik, Joanna (2010). “Artaud in performance: dissident surrealism and the postwar American literary avantgarde”. Paper of Surrealism, Issue 8.
Rancière, Jacques (2008). ”Estetikken som politikk”, i Kjersti Bale og Arninn Bø-Rygg (red.) Estetisk teori. Oslo: Universitetsforlaget.
Rancière, Jacques (2012). Sanselighetens politikk. Oslo: Cappelen.
Rizzolatti, Giacomo og Craighero, Laila (2004). ”he mirror-neuron system”. Annual review of neuroscience, 27169-92.
Seel, Martin (2005). Aesthetics of appearing. Stanford, Calif: Stanford University Press.
Silverman, Kenneth (2010). Begin again. New York: Knopf.
Stern, Daniel (2003). Spedbarnets interpersonlige verden. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
Stern, Daniel (2007). Her og nå: Øyeblikkets betydning i psykoterapi og hverdagsliv. Oslo: Abstrakt forlag.
Stern, Daniel (2010). Vitalitetsformer : dynamiske oplevelser i psykologi, kunst, psykoterapi og udvikling. København: Hans Reitzels forlag.
Søbstad, Frode (1999). ”Humor i lekfamilien”, i Sonja Kibsgaard og Andrei Wostryck (red.) Mens leken er god. Oslo: Tano Aschehoug.
Trevarthen, Colwyn (1998). ”he concept and foundation of infant intersubctivity”, i Stein Bråten (red.) Intersubjective communication and emotion in early ontogeny. Cambridge: Cambridge University Press.
Valberg, Tony (2002). Vidunderlige, deilige, grensesprengende opplevelser til gode. Utviklingstrekk ved konserten - med særlig øye for konserten som arena for musikkformidling til barn. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Valberg, Tony (2008). ”Konsert med spedbarn som målgruppe” i Gro Trondalen og Even Ruud (red.) Perspektiver på musikk og helse. 30 år med norsk musikkterapi. Skriftserie fra Senter for musikk og helse. Oslo: Norges musikkhøgskole i samarbeid med Unipub.
Valberg, Tony (2011). En relasjonell musikkestetikk – Barn på orkesterselskapenes konserter. Gøteborg: Gøteborgs universitet.
Valberg, Tony (2012). ”Bidrag til fagterminologi for en relasjonell musikkestetikk” i Gro Trondalen og Karette Stensæth (red.) Barn, musikk, helse. Oslo: NMH-publikasjoner 2012-3.
Valberg, Tony (2013). ”Perikhoresis’ emansipatoriske impuls eller: Bert Brecht er død– leve Bert Brecht!”. Nordic Journal of Art and Reseach. 2 (1). Online: www.artandresearch.info

Downloads

Publiceret

2021-12-02

Citation/Eksport

Valberg, T. (2021). Draumkvedet, Tony Valberg Musikkteateret mellom drømmen og hendelsene. Peripeti, 10(20), 11–28. https://doi.org/10.7146/peri.v10i20.109394

Nummer

Sektion

Temaartikler