Lek som musisk kommunikasjon

Forfattere

  • Lise Hovik

DOI:

https://doi.org/10.7146/peri.v8i15.108208

Nøgleord:

practice-led research, kunstnerisk forskning, kunstpædagogik, leg, børneteater, De Røde Skoene

Resumé

Through her own practice-led research into interactive theatre for children in the performance, De Røde Skoene (eng.: The Red Shoes, Hovik 2008), and critical reflections on theories of play, Lise Hovik proposes a concept of play as communicative musicality. This form of play works as a “rhythmical transparency” between the performers’ improvisations and children’s (re-)actions. She presents play heuristic as a possible resource for the development of theatre for the youngest children.

Referencer

Ailwood, J. (2003). ”Governing Early Childhood Education through Play”. Contemporary Issues in Early Childhood. 4(3).
Alterhaug, B. (2006). Mellom panikk og kjedsomhet. Om improvisasjon i jazz. Improvisasjon: kunsten å sette seg selv på spill. K. Steinsholt and H. Sommerro. Oslo, Damm.
Bishop, C. (2005). Installation art: a critical history. London, Tate.
Bishop, C. and R. Barthes (2006). Participation. Cambridge, Mass., MIT Press.
Bjørkvold, J.-R. (2007). Det musiske menneske. Oslo, Freidig forl. 1. utg. 1989
Bourriaud, N. (2007). Relasjonell estetikk. Oslo, Pax.
Böhnisch, S. (2010). Feedbacksløyfer i teater for svært unge tilskuere. Et bidrag til en performativ teori og analyse. Institut for Æstetiske Fag, Det Humanistiske fakultet, PhD-avhandling. Århus Universitet.
Caillois, R. (2001). Man, play, and games. Urbana and Chicago, University of Illinois press.
Duch, M. F. (2010). Free improvisation - method and genre: artistic research in free improvisation in experimental music. Trondheim, NTNU, Department of Music.
Fischer-Lichte, E. (2008). The transformative power of performance: a new aesthetics. London, Routledge.
Freeman, J. (2010). Blood, sweat & theory. Libri Publishing.
Gadamer, H.-G. og E. Schaanning (2010). Sannhet og metode: grunntrekk i en filosofisk hermeneutikk. [Oslo], Bokklubben.
Guss, F. G. (2000). Drama performance in children’s play-culture: the possibilities and significance of form. Institutt for kunst og media, avd. drama og teater. Trondheim, Dr. art degree. NTNU.
Hernes, L., E. Os, et al. (2010). Med kjærlighet til publikum: kunst for barn under tre år. Oslo, Cappelen akademisk.
Hovik, L. (2008). De Røde Skoene. En interaktiv teaterforestilling for de aller minste. www.teaterfot.no.
Trondheim.Hovik, L. (2011a). ”Grenser og terskler i barneteater for de minste” Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna. M. S. Liset, A. Myrstad and T. Sverdrup. Tromsø, Fagbokforlaget.
Hovik, L. (2011b). ”Nærværets betydning i barneteater for de minste”. Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna. M. S. Liset, A. Myrstad and T. Sverdrup. Tromsø, Fagbokforlaget
Hovik, L. (2011c). Rød Sko Savnet. En interaktiv utstilling for de aller minste. Trondheim, Et samarbeid mellom Teater Fot og Sverresborg Folkemuseum.
Huizinga, J. (1938/1993). Homo ludens: om kulturens oprindelse i leg. København, Gyldendal.
Lillemyr, O. F. (2011). Lek på alvor. Universitetsforlaget.
Lindqvist, G. (1997). Lekens muligheter. Oslo, Ad notam Gyldendal.
Nietzsche, F. (1872 / 2010). Tragediens fødsel. Oslo, Spartacus.
Sandseter, E. B. H. (2010). Scaryfunny: a qualitative study of risky play among preschool children. PhDavhandling. Trondheim, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Schiller, Friedrich von (1795 / 2001). Om menneskets estetiske oppdragelse i en rekke brev. Originaltittel: Über die ästhetische Erziehung des Menschen in einer Reihe von Briefen; oversatt og med innledning av Sverre Dahl. Bind nr 14. Oslo, Solum.
Schön, D. A. (2001). Den reflekterende praktiker: hvordan professionelle tænker, når de arbejder. Århus, Klim.
Spariosu, M. I. (1989). Dionysus reborn: play and the aesthetic dimension in modern philosophical and scientific discourse. Ithaca, N.Y., Cornell University Press.
Steinsholt, K. (2001). ”Kunst og lek hos Hans Georg Gadamer.” Nordisk Pedagogik. 1.
Steinsholt, K. (2009). Lev farlig!: innføring i Friedrich Nietzsches utidsmessige pedagogikk. Trondheim, Tapir akademisk forl.
Sutton-Smith, B. (1997). The ambiguity of play. Cambridge, Mass., Harvard University Press.
Trevarthen, C. and S. Malloch (2009). Communicative musicality: exploring the basis of human companionship. Oxford, Oxford University Press.
Øksnes, M. (2010). Lekens flertydighet: om barns lek i en institusjonalisert barndom. Oslo, Cappelen Akademisk Forlag.
Østern, T. P. (2009). Meaning-making in the Dance Laboratory. Exploring dance improvisation with differetly bodied dancers. PhD-avhandling. Teaterhögskolan, Helsinki.
Åm, E. (1989). På jakt etter barneperspektivet. Oslo, Universitetsforlaget.

Downloads

Publiceret

2011-01-01

Citation/Eksport

Hovik, L. (2011). Lek som musisk kommunikasjon. Peripeti, 8(15), 19–29. https://doi.org/10.7146/peri.v8i15.108208

Nummer

Årg. 8 Nr. 15 (2011): Kunstpædagogik

Sektion

Temaartikler

Licens

Det følgende vedrører alle Peripeti-udgivelser fra 2024, nr. 39, og senere:

Peripeti er et Diamond Open Access-tidsskrift, der giver direkte open acces til publiceret indhold ud fra princippet om, at det at gøre forskning frit tilgængelig for offentligheden understøtter en større global udveksling af viden.

Forfattere skal ikke betale for indsendelse, redigering eller offentliggørelse af artikler.

Forfattere, der bidrager til Peripeti, bevarer ophavsretten til deres artikler.

Forfattere accepterer at udgive artikler under en Creative Commons CC-BY-NC 4.0-licens. Vilkårene for denne licens tillader brugere frit at kopiere og videredistribuere materialet i ethvert medie eller format og at tilpasse, transformere og bygge videre på materialet, så længe der gives passende kreditering, et link til licensen gives, og eventuelle ændringer angives. Brugere må ikke dele eller tilpasse materialet til kommercielle formål uden samtykke fra licensgiveren. Brugen af licensen må ikke på nogen måde antyde, at licensgiveren støtter tredjeparten eller dennes brug. Licensen kan ikke tilbagekaldes.

Forfattere opfordres til at lægge deres artikler ud på personlige og/eller institutionelle hjemmesider for at sikre endnu større offentlig adgang efter udgivelsen. Forfattere har ret til at arkivere deres artikler i fondes og offentlige institutioners arkiver, men Peripeti anmoder om, at forfattere bruger et direkte link til den publicerede artikel på tidsskriftets hjemmeside, når det er muligt, da Peripeti som en ikke-kommerciel, offentligt finansieret udgiver er afhængig af niveauet af brugeraktivitet på tidsskriftets hjemmeside.

Vedrørende tidligere udgivelser, indtil 2024, herunder nr. 38:

Ophavsretten deles mellem Peripeti og forfatteren/forfatterne. Tidsskriftet er et open access-tidsskrift, der giver direkte adgang til alt indhold baseret på princippet om, at det at gøre forskning frit tilgængelig for offentligheden understøtter en større global udveksling af viden. Brugere kan frit kopiere og dele materiale i ethvert medie eller format, så længe der gives passende kreditering. Enhver anden brug kræver skriftligt samtykke fra indehaverne af ophavsretten.