Lek som musisk kommunikasjon
DOI:
https://doi.org/10.7146/peri.v8i15.108208Nøgleord:
practice-led research, kunstnerisk forskning, kunstpædagogik, leg, børneteater, De Røde SkoeneResumé
Through her own practice-led research into interactive theatre for children in the performance, De Røde Skoene (eng.: The Red Shoes, Hovik 2008), and critical reflections on theories of play, Lise Hovik proposes a concept of play as communicative musicality. This form of play works as a “rhythmical transparency” between the performers’ improvisations and children’s (re-)actions. She presents play heuristic as a possible resource for the development of theatre for the youngest children.
Referencer
Ailwood, J. (2003). ”Governing Early Childhood Education through Play”. Contemporary Issues in Early Childhood. 4(3).
Alterhaug, B. (2006). Mellom panikk og kjedsomhet. Om improvisasjon i jazz. Improvisasjon: kunsten å sette seg selv på spill. K. Steinsholt and H. Sommerro. Oslo, Damm.
Bishop, C. (2005). Installation art: a critical history. London, Tate.
Bishop, C. and R. Barthes (2006). Participation. Cambridge, Mass., MIT Press.
Bjørkvold, J.-R. (2007). Det musiske menneske. Oslo, Freidig forl. 1. utg. 1989
Bourriaud, N. (2007). Relasjonell estetikk. Oslo, Pax.
Böhnisch, S. (2010). Feedbacksløyfer i teater for svært unge tilskuere. Et bidrag til en performativ teori og analyse. Institut for Æstetiske Fag, Det Humanistiske fakultet, PhD-avhandling. Århus Universitet.
Caillois, R. (2001). Man, play, and games. Urbana and Chicago, University of Illinois press.
Duch, M. F. (2010). Free improvisation - method and genre: artistic research in free improvisation in experimental music. Trondheim, NTNU, Department of Music.
Fischer-Lichte, E. (2008). The transformative power of performance: a new aesthetics. London, Routledge.
Freeman, J. (2010). Blood, sweat & theory. Libri Publishing.
Gadamer, H.-G. og E. Schaanning (2010). Sannhet og metode: grunntrekk i en filosofisk hermeneutikk. [Oslo], Bokklubben.
Guss, F. G. (2000). Drama performance in children’s play-culture: the possibilities and significance of form. Institutt for kunst og media, avd. drama og teater. Trondheim, Dr. art degree. NTNU.
Hernes, L., E. Os, et al. (2010). Med kjærlighet til publikum: kunst for barn under tre år. Oslo, Cappelen akademisk.
Hovik, L. (2008). De Røde Skoene. En interaktiv teaterforestilling for de aller minste. www.teaterfot.no.
Trondheim.Hovik, L. (2011a). ”Grenser og terskler i barneteater for de minste” Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna. M. S. Liset, A. Myrstad and T. Sverdrup. Tromsø, Fagbokforlaget.
Hovik, L. (2011b). ”Nærværets betydning i barneteater for de minste”. Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna. M. S. Liset, A. Myrstad and T. Sverdrup. Tromsø, Fagbokforlaget
Hovik, L. (2011c). Rød Sko Savnet. En interaktiv utstilling for de aller minste. Trondheim, Et samarbeid mellom Teater Fot og Sverresborg Folkemuseum.
Huizinga, J. (1938/1993). Homo ludens: om kulturens oprindelse i leg. København, Gyldendal.
Lillemyr, O. F. (2011). Lek på alvor. Universitetsforlaget.
Lindqvist, G. (1997). Lekens muligheter. Oslo, Ad notam Gyldendal.
Nietzsche, F. (1872 / 2010). Tragediens fødsel. Oslo, Spartacus.
Sandseter, E. B. H. (2010). Scaryfunny: a qualitative study of risky play among preschool children. PhDavhandling. Trondheim, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Schiller, Friedrich von (1795 / 2001). Om menneskets estetiske oppdragelse i en rekke brev. Originaltittel: Über die ästhetische Erziehung des Menschen in einer Reihe von Briefen; oversatt og med innledning av Sverre Dahl. Bind nr 14. Oslo, Solum.
Schön, D. A. (2001). Den reflekterende praktiker: hvordan professionelle tænker, når de arbejder. Århus, Klim.
Spariosu, M. I. (1989). Dionysus reborn: play and the aesthetic dimension in modern philosophical and scientific discourse. Ithaca, N.Y., Cornell University Press.
Steinsholt, K. (2001). ”Kunst og lek hos Hans Georg Gadamer.” Nordisk Pedagogik. 1.
Steinsholt, K. (2009). Lev farlig!: innføring i Friedrich Nietzsches utidsmessige pedagogikk. Trondheim, Tapir akademisk forl.
Sutton-Smith, B. (1997). The ambiguity of play. Cambridge, Mass., Harvard University Press.
Trevarthen, C. and S. Malloch (2009). Communicative musicality: exploring the basis of human companionship. Oxford, Oxford University Press.
Øksnes, M. (2010). Lekens flertydighet: om barns lek i en institusjonalisert barndom. Oslo, Cappelen Akademisk Forlag.
Østern, T. P. (2009). Meaning-making in the Dance Laboratory. Exploring dance improvisation with differetly bodied dancers. PhD-avhandling. Teaterhögskolan, Helsinki.
Åm, E. (1989). På jakt etter barneperspektivet. Oslo, Universitetsforlaget.
Alterhaug, B. (2006). Mellom panikk og kjedsomhet. Om improvisasjon i jazz. Improvisasjon: kunsten å sette seg selv på spill. K. Steinsholt and H. Sommerro. Oslo, Damm.
Bishop, C. (2005). Installation art: a critical history. London, Tate.
Bishop, C. and R. Barthes (2006). Participation. Cambridge, Mass., MIT Press.
Bjørkvold, J.-R. (2007). Det musiske menneske. Oslo, Freidig forl. 1. utg. 1989
Bourriaud, N. (2007). Relasjonell estetikk. Oslo, Pax.
Böhnisch, S. (2010). Feedbacksløyfer i teater for svært unge tilskuere. Et bidrag til en performativ teori og analyse. Institut for Æstetiske Fag, Det Humanistiske fakultet, PhD-avhandling. Århus Universitet.
Caillois, R. (2001). Man, play, and games. Urbana and Chicago, University of Illinois press.
Duch, M. F. (2010). Free improvisation - method and genre: artistic research in free improvisation in experimental music. Trondheim, NTNU, Department of Music.
Fischer-Lichte, E. (2008). The transformative power of performance: a new aesthetics. London, Routledge.
Freeman, J. (2010). Blood, sweat & theory. Libri Publishing.
Gadamer, H.-G. og E. Schaanning (2010). Sannhet og metode: grunntrekk i en filosofisk hermeneutikk. [Oslo], Bokklubben.
Guss, F. G. (2000). Drama performance in children’s play-culture: the possibilities and significance of form. Institutt for kunst og media, avd. drama og teater. Trondheim, Dr. art degree. NTNU.
Hernes, L., E. Os, et al. (2010). Med kjærlighet til publikum: kunst for barn under tre år. Oslo, Cappelen akademisk.
Hovik, L. (2008). De Røde Skoene. En interaktiv teaterforestilling for de aller minste. www.teaterfot.no.
Trondheim.Hovik, L. (2011a). ”Grenser og terskler i barneteater for de minste” Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna. M. S. Liset, A. Myrstad and T. Sverdrup. Tromsø, Fagbokforlaget.
Hovik, L. (2011b). ”Nærværets betydning i barneteater for de minste”. Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna. M. S. Liset, A. Myrstad and T. Sverdrup. Tromsø, Fagbokforlaget
Hovik, L. (2011c). Rød Sko Savnet. En interaktiv utstilling for de aller minste. Trondheim, Et samarbeid mellom Teater Fot og Sverresborg Folkemuseum.
Huizinga, J. (1938/1993). Homo ludens: om kulturens oprindelse i leg. København, Gyldendal.
Lillemyr, O. F. (2011). Lek på alvor. Universitetsforlaget.
Lindqvist, G. (1997). Lekens muligheter. Oslo, Ad notam Gyldendal.
Nietzsche, F. (1872 / 2010). Tragediens fødsel. Oslo, Spartacus.
Sandseter, E. B. H. (2010). Scaryfunny: a qualitative study of risky play among preschool children. PhDavhandling. Trondheim, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Schiller, Friedrich von (1795 / 2001). Om menneskets estetiske oppdragelse i en rekke brev. Originaltittel: Über die ästhetische Erziehung des Menschen in einer Reihe von Briefen; oversatt og med innledning av Sverre Dahl. Bind nr 14. Oslo, Solum.
Schön, D. A. (2001). Den reflekterende praktiker: hvordan professionelle tænker, når de arbejder. Århus, Klim.
Spariosu, M. I. (1989). Dionysus reborn: play and the aesthetic dimension in modern philosophical and scientific discourse. Ithaca, N.Y., Cornell University Press.
Steinsholt, K. (2001). ”Kunst og lek hos Hans Georg Gadamer.” Nordisk Pedagogik. 1.
Steinsholt, K. (2009). Lev farlig!: innføring i Friedrich Nietzsches utidsmessige pedagogikk. Trondheim, Tapir akademisk forl.
Sutton-Smith, B. (1997). The ambiguity of play. Cambridge, Mass., Harvard University Press.
Trevarthen, C. and S. Malloch (2009). Communicative musicality: exploring the basis of human companionship. Oxford, Oxford University Press.
Øksnes, M. (2010). Lekens flertydighet: om barns lek i en institusjonalisert barndom. Oslo, Cappelen Akademisk Forlag.
Østern, T. P. (2009). Meaning-making in the Dance Laboratory. Exploring dance improvisation with differetly bodied dancers. PhD-avhandling. Teaterhögskolan, Helsinki.
Åm, E. (1989). På jakt etter barneperspektivet. Oslo, Universitetsforlaget.
Downloads
Publiceret
2011-01-01
Citation/Eksport
Hovik, L. (2011). Lek som musisk kommunikasjon. Peripeti, 8(15), 19–29. https://doi.org/10.7146/peri.v8i15.108208
Nummer
Sektion
Temaartikler
Licens
Copyright Peripeti og forfatterne - Artiklerne er tilgængelige for direkte links.
