Sammenhengen mellom dannelse og kompetanse - elevens metakognitive læringsprosess
DOI:
https://doi.org/10.7146/lom.v9i15.23367Nøgleord:
mediepedagogikk, digital læring, dannelse, opplæring, utdanning, kompetanseResumé
Denne artikkelen undersøker sammenhengen mellom begrepene kompetanse og dannelse i et allment skoleperspektiv. Nåtidens læreplaner består i stor grad av kompetansemål der det er et implisitt dannelsesperspektiv. Metoden som er brukt her er en konseptuell begrepsanalyse inspirert av Paul Opdals forståelse av begrepene (Måseide, 2014). Hans argumentasjon handler om at pedagogikkens dannelsesfunksjon kun er mulig å realisere om pedagogikk underkastes en kritisk begrepsanalyse (Måseide, 2014). Artikkelens bidrag er knyttet til høyere ordens- tenkning, de metakognitive prosessene og vil kunne peke på momenter som berører elevers dannelsesprosess.Downloads
Referencer
References Balci, S. (2015). Skoleforskernes 12 råd til en bedre skole. Hentet fra http://forskning.no/barn-skole-utdanning/2015/10/slik-kan-skolen-bli-bedre-12-rad Bergem, O. K., & Pepin, B. (2013). Developing mathematical proficiency and democratic agency through participation : an analysis of teacher-student dialogues in a Norwegian 9th grade classroom. I Student voice in mathematics classrooms around the world (s. 143-160). Sense publishers Kaur, Berinderjeet Anthony, Glenda Ohtani, Minoru Clarke, David. Bjørnsrud, H. (2004). Kvalitetsutvalgets NOU 2003: 16 I første rekke, med fokus på inkluderende skole, drøftet i forhold til didaktisk relasjonstenkning. Vol. 5/2004. Bostad, I. (2009). Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre. Oslo: Dannelsesutvalget, Universitetet i Oslo. Bostadutvalget, S.-. (2006). Om kompetansebegrepet som grunnlag for framtidig utdanningspolitikk og opplæringsvirksomhet – konsekvenser for ny formålsparagraf for opplæringen? (Hentet fra https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=7&ved=0ahUKEwih9sK3mcfKAhWKDywKHblnCWwQFgg8MAY&url=https%3A%2F%2Fwww.regjeringen.no%2Fglobalassets%2Fupload%2Fkd%2Fvedlegg%2Fbostadutvalget%2Fcovernotat---kompetanse.doc&usg=AFQjCNGIjRuU_AjWYJ1sISrVniEnaXGGPQ&bvm=bv.112454388,d.bGg Dale, E. L., Engelsen, B. U., & Karseth, B. (2011). Kunnskapsløftets intensjoner, forutsetninger og operasjonaliseringer: En analyse av en læreplanreform : Sluttrapport. Dale, E. L., & Øzerk, K. (2009). Underveisanalyser av Kunnskapsløftets intensjoner og forutsetninger. . Oslo: Pedagogisk forskningsinsitutt DeSeCo. (2005). The definition and selection of key competencies Executive summary Hentet fra http://www.oecd.org/dataoecd/47/61/35070367.pdf Development, O. f. E. C.-o. a. (2012). PISA Learning beyond Fifteen. Paris: OECD Publishing. Engelsen, B. U., & Karseth, B. (2007). Læreplan for Kunnskapsløftet – et endret kunnskapssyn? Norsk pedagogisk tidsskrift, 5(404), 404-415. Eriksen, D., Ropstad, K. I., & Håbrekke, Ø. (2012). Representantforslag 90 S Hentet fra https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/representantforslag/2012-2013/dok8-201213-090.pdf Erstad, O., Amdam, S., Arnseth, H. C., & Silseth, K. (2014). Om fremtidens kompetansebehov. En systematisk gjennomgang av internasjonale og nasjonale initiativ. forskningsdepartementet, K. u.-o. (1993). Generell del av læreplanen. Hentet fra http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Generell-del-av-lareplanen/ forskningsdepartementet, U.-o. (2006). KUNNSKAPSLØFTET– reformen i grunnskole og videregående opplæring. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/ufd/prm/2005/0081/ddd/pdfv/256458-kunnskap_bokmaal_low.pdf Glaser, V., & Bølstad, J. (2008). Moderne oppvekst : nye tider, nye krav. Oslo: Universitetsforl. Goodlad, J. I. (1979). Curriculum inquiry : the study of curriculum practice. New York: McGraw-Hill. Gruening, G. (2001). Origin and theoretical basis of New Public Management Arbeitsbereich Public Management, Hochschule fuer Wirtschaft und Politik, Hamburg, Germany. International Public Management Journal (4), 1-25. Grønmo, L. S., Onstad, T., Nilsen, T., Hole, A., Aslaksen, H., & Borge, I. C. (2012a). Framgang, men langt fram Norske elevers presatasjoner i matematikk og naturfag i TIMMS 2011. Akademia forlag. Grønmo, L. S., Onstad, T., Nilsen, T., Hole, A., Aslaksen, H., & Borge, I. C. (2012b). Framgang, men langt fram: norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS 2011. Oslo: Akademika. Halmrast, G., Sælen , & Østerås, B. (2014). Danningsprosesser i barnehagelærerutdanningen. Uniped, 37, 70-80. Hartberg, E. W., Dobson, S., & Gran, L. (2012). Feedback i skolen. Oslo: Gyldendal akademisk. Haue, H. (2004). Almendannelse for tiden: en ledetråd i dansk gymnasieundervisning (Vol. vol. 288). Odense: Heraldisk Selskab. Hodgson, J., Røning, W., & Tomlinson, P. (2012). Sammenhengen mellom undervisning og læring. En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet. (Hentet fra http://www.udir.no/globalassets/upload/rapporter/2012/smul.pdf Hoem, J. (2003). Digtial dannelse. NTNU / Institutt for kunst- og medievitenskap. Hentet fra http://infodesign.no/artikler/digital_dannelse_090104.pdf Hoem, J. (2012). Slutt for digtial dannelse. Hentet fra http://blogg.infodesign.no/2012/07/slutt-for-digital-dannelse.html Hoem, J., & Schwebs, T. (2010). Tekst 2 null : nettsamtalenes spillerom. Oslo: Universitetsforl. Hohr, H. (2011). Kategorial danning og kritisk-konstruktiv didaktikk- den didaktiske tilnærmingen til Wolfgang Klafki. I K. Steinsholt & S. Dobson (Red.), Dannelse introduksjon til et ullent pedagogisk landskap (s. 163-177). Imerslund, K. (2000). Dannelse og kompetanse : hva er skolens oppgave i et nytt årtusen? Samtiden (trykt utg.). Imsen, G. (2009). Lærerens verden : innføring i generell didaktikk (4. utg. utg.). Oslo: Universitetsforl. Jesper Eckhardt, L. (2004). Dannelse igen. Nytt Norsk Tidsskrift, 21(02), 166-172. Jordet, A. N. (2007). Nærmiljøet som klasserom En undersøkelse om uteskolens didaktikk i et danningsteoretisk og erfaringspedagogisk perspektiv. doktorgrad Det utdanningsvitenskapelige fakultet Hentet fra http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/132008/Jordet_A_n%C3%A6rmilj%C3%B8et.pdf?sequence=1&isAllowed=y Karseth, B., & Sivesind, K. (2009). Skolens samfunnsmandat– med eller uten anførselstegn. 1, 50-34. Kirke-, u.-o. f. S. m. n.-. (2003). Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om kultur for læring. Hentet fra https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2003-2004/inns-200304-268.pdf Klafki, W. (2001). Kategorial dannelse : bidrag til en dannelsesteoretisk fortolkning av moderne didaktikk. I ([Oslo]: Gyldendal akademisk, 2001. Klafki, W. (2011). Dannelsesteori og didaktik: nye studier. Århus: Klim. Knain, E. (2005). Definering og valg av kompetanser – DeSeCo. Hentet fra http://www.musikerorg.no/_upl/npt+1+2005.pdf Krumsvik, R. J. (2016). Digital læring i skole og lærerutdanning (2. utg. utg.). Oslo: Universitetsforl. Kunnskapsdepartementet (2006). Stortingsmelding 16 … og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring. Oslo. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/stmeld-nr-16-2006-2007-.html Formålsparagrafen (2008a). Kunnskapsdepartementet. (2008b). Kvalitet i skolen. Vol. 31 (2007-2008). Kunnskapsdepartementet. (2009). Læreren : rollen og utdanningen (Vol. nr. 11 (2008-2009)). Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet. (2011). Offentlig rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Hentet fra http://www.udir.no/Barnehage/Rammeplan/Rammeplan-for-barnehagens-innhold-og-oppgaver/ Kunnskapsdepartementet. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Hentet fra http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf Kunnskapsdepartementet. (2014). Ny strategi fra regjeringen: Nasjonal satsing på økt kompetanse. Kunnskapsdepartementet. (2015). Ny generell del Oslo: Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning. Letnes, M.-A. (2013). Digital dannelse i barnehagen : pedagogiske muligheter. Barnehagefolk. Ludvigsen, S. (2014a). Elevenes læring i fremtidens skole: et kunnskapsgrunnlag : utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 21. juni 2013 : avgitt til Kunnskapsdepartementet 3. september 2014 (Vol. NOU 2014:7). Oslo: Statens forvaltningstjeneste. Informasjonsforvaltning. Ludvigsen, S. (2014b). Kompetanse ( Ludvigsen, S. (2015a). Et kompetansebegrep for fremtiden. Hentet fra Et kompetansebegrep for fremtiden Ludvigsen, S. (2015b). Fremtidens skole : fornyelse av fag og kompetanser-utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 21. juni 2013-avgitt til Kunnskapsdepartementet 15. juni 2015. (Norges offentlige utredninger (tidsskrift : trykt utg.) nr. 9788258312397). Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning. Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. (1996). [Oslo]: Nasjonalt læremiddelsenter. Løvlie, L. (2011). Det er i barnehagen vi finner dannelsesperspektivet i våre dager. I A. Solli & J. Kaurel (Eds.), (pp. 18-21). Første steg. Måseide, A. (2014). Begrepsanalyse - vegen til danning? Norsk Filosofisk tidsskrift(03-04), 218-234. Norge, & Stette, Ø. (1999). Opplæringslova (1998). [Oslo]: PEDLEX norsk skoleinformasjon. NOU:15 (2015). Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser (8). Oslo. Hentet fra https://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2015/06/NOU201520150008000DDDPDFS.pdf Nyvang, T., & Dau, S. (2013). Læringsrum og vidensutvikling i professions uddannelser. Læring & Medier (LOM), 11. OECD (2012). PISA 2012 Results: What Students Know and Can Do Student Performance in Mathematics, Reading and Science. OECD: Programme for International Student Assessment. Hentet fra http://www.oecd.org/pisa/keyfindings/pisa-2012-results-volume-I.pdf OECD (2014). OECD skills strategy action report Norway (Hentet fra http://skills.oecd.org/developskills/documents/OECD_Skills_Strategy_Action_Report_Norway.pdf Opdal, P. M. (1981). Begrepsanalyse som pedagogisk-filosofisk metode. Tromsø: Universitetet i, Tromsø. Pikkarainen, E. (2014). Competence as a Key Concept of Educational Theory: A Semiotic Point of View. Journal of Philosophy of Education,, 48(4), 621-636. Postholm, M. B., & Moen, T. (2009). Forsknings- og utviklingsarbeid i skolen : metodebok for lærere, studenter og forskere. Oslo: Universitetsforl. Pålsson, S. (2015). Konnektivisme. Hentet fra http://digitaldidaktikk.no/refleksjon/detalj/konnektivisme Rege, M. (2015). Kunnskap er ikke nok. Hentet fra http://www.sv.uio.no/esop/forskning/aktuelt/i-media/2015/150925rege.pdf Regjeringen. (2006). Kunnskapsløftet. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/grunnopplaring/kunnskapsloeftet.html?id=1411 Regjeringen. (2016). Om forskrifter. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/jd/lover_regler/retningslinjer/2002/forskriftsarbeid-for-kommuner/3/id278725/ Siemens, G. (2004). Connectivism: A Learning Theory for the Digital Age. Hentet fra http://www.elearnspace.org/Articles/connectivism.htm Slagstad, R., Korsgaard, O., & Løvlie, L. (2003). Dannelsens forvandlinger. Oslo: Pax. Steinsholt, K., & Dobson, S. (2011). Dannelse: introduksjon til et ullent pedagogisk landskap. Trondheim: Tapir akademisk forl. Steinsholt, K., & Øksnes, M. (2013). Danning i barnehagen : perspektiver og muligheter. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Stobart, G. (2008). Testing times: the uses and abuses of assessment. London: Routledge. styring, S. o. (2011). Mellom gulrot og pisk: NPM i norsk skole. Stat og Styring, 1, 50-54. Svendsen, P., Lisbet, & Mondahl, S., Margrethe. (2011). Tools for Teaching the Digital Natives. 4. Hentet fra Säljö, R. (2010). Lärande i praktiken : ett sociokulturellt perspektiv (2. uppl. utg.). Stockholm: Nordstedts. Söderström, M. (1990). Det svårfångade kompetensbegreppet (Vol. 94). Uppsala: Pedagogiska institutionen. Søgnen, A., & Kvalitetsutvalget. (2003). I første rekke : forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle. Vol. NOU 2003:16. Søgnen, A., Kvalitetsutvalget, & Norge Utdannings- og, f. (2003). I første rekke : forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle. Vol. NOU 2003:16. Tyler, R. W. (1949). Basic principles of curriculum and instruction. Chicago: University of Chicago Press. Udir. (2014). Kompetansebegrepet i kunnskapsløftet. Hentet fra http://www.udir.no/globalassets/upload/4/kompetansebegrepet-i-kunnskapsloftet.pdf Utdanningsdirektoratet. (2012). Evalueringen av Kunnskapsløftet 2006–2012 Utdanningsdirektoratets oppsummering av evalueringen. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Hentet fra http://www.udir.no/globalassets/upload/rapporter/evakl_presentasjoner_sluttrapporter/udir_evaluering_kunnskapsloeftet_2012_korr3.pdf Utdanningsdirektoratet. (2014). Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner. Hentet fra http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-lareplaner/Veiledning-i-lokalt-arbeid-med-lareplaner/?depth=0 Walstad, P. H. B. (2006). "Dannelse og Duelighed for Livet": dannelse og yrkesutdanning i den grundtvigske tradisjon (Vol. 2006:88). Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Willbergh, I. (2015). The problems of ‘competence’ and alternatives from. Journal of Curriculum Studies,, 47. doi: 10.1080/00220272.2014.1002112 Aas, M. (2004). Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring ; et systemskifte fra regulering til tillit? Bedre skole. Aasen, P. (2012). Kunnskapsløftet som styringsreform - et løft eller et løfte?: forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen (Vol. 20/2012). Oslo: NIFU.
Downloads
Publiceret
Citation/Eksport
Nummer
Sektion
Licens
Artikler publiceret i Tidsskriftet for Læring og Medier er licenseret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommerciel-IngenBearbejdelse 4.0 Unported Licens.
Forfattere bevarer deres ophavsret og giver tidsskriftet ret til første publicering, samtidigt med at værket er omfattet af Creative Commons Attribution-licensen: Navngivelse – Ikke-kommerciel - Ingen Bearbejdede Værker (by-nc-nd). Læs om licensen på http://www.creativecommons.dk/om/.
---
På LOM.dk kan du endvidere finde artikler fra det nu nedlagte Tidsskrift for Universiteternes Efter- og Videreuddannelse (UNEV). Vær opmærksom på, at der gælder særlige regler for UNEV artikler:
Det er forfatterne og evt. andre ophavsret indehavere, der har ophavsretten til artikler udgivet i UNEV regi, og det er en betingelse for adgang til artiklerne, at brugere anerkender og overholder de juridiske retningslinjer forbundet hermed.
- Brugere må downloade og printe én kopi af en hvilken som helst UNEV artikel mhp. private studier eller forskning.
- Det er ikke tilladt at videredistribuere artikler eller anvende disse til indtægtsdækkede aktiviteter eller kommercielle formål.
- Det er tilladt at distribuere URL’en til UNEV artikler.
