Effekter av økt legefaglig kompetanse i akuttmottak

Resumé

Bakgrunn: Fokus på høyere legefaglig kompetanse i akuttmottakene har økt de siste årene, og i mange norske akuttmottak er det nå fast ansatte leger i klinisk virksomhet. Det finnes ingen norske studier som viser effekter av akuttleger i akuttmottak. Vi ønsket å evaluere effekter av å introdusere akuttlege ved et mellomstort norsk akuttmottak.

Materiale og metode: Vi har samlet logistiske pasientdata fra 22 ukedager (i perioden kl 8-15) med akuttlege tilstede i akuttmottaket og sammenliknet med tilsvarende antall ukedager før og etter perioden. I tillegg ble det gjennomført spørreundersøkelse for vaktgående leger og sykepleiere. 

Resultater: Gjennomsnittlig oppholdstid for pasienter gikk ned med 57 minutter i akuttlegeperioden sammenliknet med perioden før (3t 21min versus 2t 24min, 28 %, p<0.001). Maksimalt antall pasienter samtidig i akuttmottaket ble redusert med 23% i perioden med høyest belegg. 84% av vaktgående leger og sykepleiere mente ordningen førte til en generell bedring i mottaksarbeidet og 95% svarte at den bør innføres permanent.

Fortolkning: I vår studie viste vi at tilstedeværelse av akuttlege reduserer oppholdstid og opphopning av pasienter i akuttmottaket. Like viktig er det at de mindre erfarne legene rapporterte økt trygghet i sin arbeidssituasjon i akuttmottaket. Videre undersøkelser er nødvendig for å kunne si noe om økt legefaglig kompetanse i akuttmottak påvirker diagnostisk presisjon, behandlingskvalitet, varighet av sykehusinnleggelser og kost-nytteeffekt.

___________________________________________________________________________________________________________________________________________

Background
Focus on improving medical skills in the emergency departments has increased in recent years, and many Norwegian emergency departments now permanently employ physicians in the departments. There are no Norwegian studies showing the effects of emergency physicians in emergency departments. We wanted to evaluate the effects of introducing emergency physicians at a medium-sized Norwegian emergency department.

Material and method
We have collected logistical patient data from 22 weekdays (between the hours of 8AM to 3PM) with an emergency physician present in the emergency department and compared it with data from the corresponding number of weekdays before and after the period. In addition, a survey was conducted for on-call doctors and nurses.

Results
The average length of stay for patients decreased by 57 minutes in the emergency physician period compared with the period before (3h 21min versus 2h 24min, 28%, p <0.001). The maximum number of patients concurrently admitted in the emergency department was reduced by 23% during the period with the highest patient flow. 84% of the doctors and nurses on-call thought that the solution led to a general improvement regarding admission and 95% answered that it should be implemented permanently.

Conclusion
In our study, we showed that the presence of an emergency physician reduces the length of stay and the accumulation of patients in the emergency department. Equally important, the less experienced physicians reported increased psychologically safe working conditions in the emergency department. Further investigations are needed to be able to determine whether improved medical skills in the emergency department affect diagnostic precision, treatment quality, duration of hospital admission and cost-benefit effect.