Skrivedidaktik som prisme for læreruddanneres professionelle agency
DOI:
https://doi.org/10.7146/lup.v11i2.166701Nøgleord:
skrivedidaktik, professionel agency, læreruddannelse, skrivning, Dansk L1Resumé
I dette studie har vi undersøgt, hvordan skrivedidaktik i danskfaget i læreruddannelsen forstås og praktiseres. Feltet befinder sig mellem skrivedidaktisk forskning og læreruddannelsesforskning, og vi analyserer læreruddanneres professionelle agency i mødet med skrivedidaktiske valg og prioriteringer. Med udgangspunkt i læreruddannelsens andenordensdidaktik analyseres, hvordan underviserne modellerer skriveundervisning for lærerstuderende, og hvordan de navigerer mellem faglige, didaktiske og professionsrettede krav. Det teoretiske fundament trækker på sociokulturelle tilgange til skrivning, kombineret med professionsteorier om professionel agency.
Referencer
Alvesson, M. (2003). Methodology for close up studies – struggling with closeness and closure. Higher Education, 46, 167-193.
Bazerman, C., Bonini, A., & Figueiredo, D. (red.). (2009). Genre in a changing world. The WAC Clearinghouse, Parlor Press. https://doi.org/10.37514/PER-B.2009.2324
Berge, K. L. (red.) (1998). Å skape mening med språk. Landslaget for norskundervisning (LNU) / Cappelen Akademisk Forlag.
Biesta, G., Priestley, M., & Robinson, S. (2015). The role of beliefs in teacher agency. Teachers and Teaching, 21(6), 624-640. https://doi.org/10.1080/13540602.2015.1044325
Blikstad-Balas, M., Roe, A., & Klette, K. (2018). Opportunities to write: An exploration of student writing during language arts lessons in Norwegian lower secondary classrooms. Written Communication, 35(2), 119-154. https://doi.org/10.1177/0741088317751123
Braun, V., & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology, 3(2), 77–101. https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oa
Böwadt, P. R., Storgaard, L. C., & Petersen, E. (2025). Forståelser af læreruddannelsesdidaktik. Københavns Professionshøjskole.
Edwards, A. (2010). Being an expert professional practitioner: The relational turn in expertise. Springer.
Edwards, A. (2012). The role of common knowledge in achieving collaboration across practices. Learning, Culture and Social Interaction, 1(1), 22-32.
Edwards, A. (2015). Recognising and realising teachers’ professional agency. Teachers and Teaching: Theory and Practice, 21(6), 779-784. https://doi.org/10.1080/13540602.2015.1044333
Fairclough, N. (1992). Discourse and Social Change. Polity Press.
Flower, L. (1994). The construction of negotiated meaning: A social cognitive theory of writing. SIU Press.
Granly, A. (2022). Skrivedidaktikk i teori og praksis. En kvalitativ studie av skrivediskurser i lærerutdanningens norskfag. Doktorafhandling. Høgskolen i Innlandet.
Halliday, M. (1978). Language as Social Semiotic. The Social Interpretation of Language and Meaning. Baltimore.
Halliday, M. (1998). Situasjonskonteksten. I K. L. Berge (red.), Å skape mening med språk. Landslaget for norskundervisning (LNU) / Cappelen Akademisk Forlag.
Hattie, J. (2013). Synlig læring – for lærere. Dafolo.
Hertzberg, F. (2001). Tusenbenets vakre dans: forholdet mellom formkunnskap og sjangerbeherskelse. Rhetorica Scandinavica, 5(18), 92-105.
Hetmar, V. (2014). Skrivedidaktik og modellering af tekst: Hvordan kan man modellere skrivundervisning ved selv at demonstrere? Viden om læsning, 15, 70-75.
Hsieh, H.-F., & Shannon, S. E. (2005). Three approaches to qualitative content analysis. Qualitative Health Research, 15(9), 1277-1288.
Iskov, T. (2020). Læreruddannelsens andenordensdidaktik. Studier i læreruddannelse og -profession, 5(1), 92-114.
Iskov, K., Heggen, K., Glavind, L., & Noer, M. (2023). Kohærens og professionel identitet: Et begrebsapparat som kan styrke professionsuddannelser? Tidsskrift for Professionsstudier, 19(36), 6–15. https://tidsskrift.dk/tipro/article/view/139968
Ivanič, R. (1998). Writing and identity: The discoursal construction of identity in academic writing. John Benjamins.
Johannesen, M., Lundberg, P., & Smestad, B. (red.) (2023). Utdanning for tverrfaglige mål. Fagbokforlaget.
Knoblauch, H. (2005). Focused ethnography. Forum Qualitative Sozialforschung / Forum: Qualitative Social Research, 6(3). https://doi.org/10.17169/fqs-6.3.20
Krogh, E. (2018). Skrivere i overgange – identitet og udvikling. Viden om literacy, 24.
Lindhart, L. (2007). Hvor lærer en lærer at være lærer? Læring som deltagelse i vekslende handlesammenhænge. Books on Demand.
Lunenberg, M., Korthagen, F., & Swennen, A. (2007). The teacher educator as a role model. Teaching and Teacher Education, 23(5), 586-601.
Mayring, P. (2000). Qualitative content analysis. Forum Qualitative Sozialforschung / Forum: Qualitative Social Research, 1(2). https://doi.org/10.17169/fqs-1.2.1089
Miller, C. R. (1984). Genre as social action. Quarterly Journal of Speech, 70(2), 151–167.
Nielsen, B. L. (2023). Lærerkompetencer og læreruddannelse – i et dobbeltdidaktisk perspektiv. I M. Johannesen, P. Lundberg & B. Smestad (red.), Utdanning for tverrfaglige mål (s. 229–245). Fagbokforlaget.
Nielsen, B. L., Lang, N. R., Grosen, T. H., & Høyer, H. (2023). Professionsidentitet på tværs: Hvordan er vi som professionelle, hvordan er jeg, og hvad tænker de andre? Tidsskrift for Professionsstudier, 19(36), 38–49. https://doi.org/10.7146/tfp.v19i36.139976
Nielsen, B. L. (red.) (2025). Professionsdidaktiske grundbegreber. Klim.
Oettingen, A. v., & Jensen, E. (2017). Hvad skal en læreruddanner vide og kunne for at uddanne lærere? Paideia, 13, 27-39.
Ofte, I., & Otnes, H. (2021). Skrivehandlinger og andre handlinger: Design av skriveoppgaver i lærerutdanninga. Högre Utbildning, 11(3).
Swales, J. (1990). Genre Analysis: English in Academic and Research Settings. Cambridge University Press
Downloads
Publiceret
Citation/Eksport
Nummer
Sektion
Licens
Copyright (c) 2026 Lene Cicilie Storgaard, Marie-Louise Molbæk, Anne Bock, Lise Baun
Dette værk er under følgende licens Creative Commons Navngivelse – Ikke-kommerciel – Ingen Bearbejdede Værker (by-nc-nd).
Studier i læreruddannelse og -profession modtager kun manuskripter som ikke tidligere har været publiceret i nordiske tidsskrifter og ikke er samtidigt er indsendt til andre tidsskrifter.
Forfattere giver tidsskriftet ret til første publicering og bevarer deres ophavsret.
Udgivne artikler er omfattet af Creative Commons licens CC BY-NC-ND. By (navngivning), NC, (non commerical), ND (no derivatives). Den tillader alene spredning af værket til offentligheden, dvs. downloade og dele dem med andre, så længe dit værk krediteres, ikke ændres eller anvendes komercielt. https://creativecommons.org/share-your-work/).
