”Praktikken er jo der, man kommer tættest på virkeligheden”

– en undersøgelse af udviklingen af praksisnær viden til praktikeksamen

Forfattere

  • Peder Holm-Pedersen
  • Pia Rose Böwadt

DOI:

https://doi.org/10.7146/lup.v8i2.138564

Nøgleord:

læreruddannelsen, praktikfaget, praksisnær viden, Legitimation Code Theory, semantisk tyngde

Resumé

I diskussionerne om læreruddannelsen står forestillingen om en praksisnær uddannelse med mere praktik centralt. Men er praksisnærhed ensbetydende med, at der også udvikles praksisnær viden om undervisning? Artiklen undersøger, i hvilken grad der udvikles praksisnær viden i lærerstuderendes skriftlige praktikopgaver. Ved hjælp af det teoretiske analyseapparat Legitimation Code Theory viser vores analyser, at det sjældent er tilfældet. Vores resultater peger på en række forhold omkring praktikfaget, som modarbejder intentionen om at udvikle praksisnær viden, og at der generelt hersker en uklarhed i læreruddannelsen om, hvad der forstås ved praksisnær lærerviden.

Forfatterbiografier

Peder Holm-Pedersen

ph.d.-studerende, konsulent ved Københavns Professionshøjskole

Pia Rose Böwadt

docent, Københavns Professionshøjskole

Referencer

Allen, J. M. (2009). Valuing practice over theory: how beginning teachers re-orient their practice in the transition from the university to the workplace. Teaching and Teacher Education, 25(5), 647-654.

Böwadt, P. R. (2021). En mere praksisnær uddannelse? Udkast til en forskningsoversigt. Københavns Professionshøjskole.

Böwadt, P. R. & Vaaben, N. (2021): Hvad skal vi med læreruddannelsen? Om teori- og praksisudfordringer i overgangen mellem læreruddannelse og -profession. Studier i læreruddannelse og -profession 6 (1), 51-72.

DAMVAD Analytics (2021). Behovet for velfærdsuddannede i 2030 – Prognose fordelt på landsdele. København.

Darling-Hammond, L. (2010, January 1, 2010). Teacher Education and the American Future. Journal of Teacher Education, 61(1-2), 35-47. https://doi.org/10.1177/0022487109348024

Haugen C. R. & Hestbek, T. A. (2015). Hensikter med lærerutdanning og ulike kunnskapsformer - Er integrasjon av pedagogikk og fagdidaktikk formålstjenlig? https://utdanningsforskning.no/artikler/2012/hensikter-med-larerutdanning-og-ulike-kunnskapsformer-er-integrasjon-av-pedagogikk-og-fagdidaktikk-formalstjenlig/.

Higgs, L. G. (2013). Theory in educational research and practice in teacher education. Pre-Service and In-Service Teacher Training & Learning and Teaching Styles. Bulgarian Comparative Education Society, Paper presented at the Annual International Conference of the Bulgarian Comparative Education Society (11th, Plovdiv, Bulgaria, May 14-17, 2013).

Holm-Pedersen, P. (2023). Lærerviden i spændingsfeltet mellem det almene og det konkrete - udvikling og præsentation af analysebegreber til empiriske undersøgelser af lærervidens semantiske tyngde. Et workingpaper. Gymnasieforskning.dk. http://www.gymnasieforskning.dk/laererviden-mellem-det-almene-og-konkrete

Jacobsen, B. (1989). Fungerer læreruddannelsen? Undervisningsministeriet.

Jonassen, A. (2016). Hver sjette nyuddannet lærer dropper folkeskolen inden for det første år. Politiken. https://politiken.dk/indland/uddannelse/art5632312/Hver-sjette-nyuddannet-lærer-dropper-folkeskolen-inden-for-det-første-år.

Krogh-Jespersen, K. (2008). Læreruddannelse – hvad, hvor og hvordan? Dansk Pædagogisk Tidsskrift, 2, 64-73.

Lid, S. E. (2013). PPUs relevans for undervisning i skolen. In. Oslo: NOKUT - The Norwegian Agency for Quality Assurance in Education.

Maton, K. (2013). Making semantic waves: A key to cumulative knowledge-building. Linguistics and

Education, 24(1), 8-22. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.linged.2012.11.005

Maton, K. (2014). Knowledge and Knowers: Towards a realist sociology of education. Routledge.

Maton, K. (2014b). Building powerful knowledge: The significance of semantic waves. In E. B. Rata, B. (Ed.), The Future of knowledge and the Curriculum (s. 181-97) Palgrave Macmillan.

Maton, K., & Moore, R. (red.). (2010). Social Realism, Knowledge and the Sociology of Education - Coalitions of the Mind. Continuum.

Mattsson, M., Eilertsen, T. V., & Rorrison, D. (2011). What is practice in teacher education? I Mattsson, M., Eilertsen, T. V., & Rorrison, D. (red.), A Practicum Turn in Teacher Education (s. 1-15). Sense Publishers.

Raaen, F. N. & Thorsen, K. E. (2020). Student teachers’ conditions for professional learning on and across the learning arenas of teacher education: A theoretically grounded account. NJCIE 2020, Vol. 4(3-4), 105–116. http://doi.org/10.7577/njcie.3736

Niemi, H. (2002). Active Learning: A Cultural Change Needed in Teacher Education and Schools. Teaching and Teacher Education, 18(7), 763-780.

Skovgaard-Petersen, V. (2005). ”Meningen med læreruddannelsen – en afsluttende refleksion”. I E. Nørr & V. Skovgaard-Petersen (red.), - for at blive en god lærer. Seminarier i to århundreder. (s. 397-410) Syddansk Universitetsforlag.

Styrelsen for forskning og uddannelse (2018). Kvalitet og relevans i læreruddannelsen. Ekspertgruppens evaluering og vurdering af læreruddannelsen af 2013. København.

Uddannelses- og Forskningsministeriet (2020). Nytænkning af Læreruddannelsen – et ambitiøst udviklingsarbejde. Ref.nr 2020 – 4912.

Uddannelses- og Forskningsministeriet (2022). En ambitiøs læreruddannelse tæt på folkeskolen og til gavn for folkeskolen. København.

Young, F. D. M. (2008). Bringing Knowledge Back In. From social constructivism to social realism in the sociology of education. Routledge.

Winch, C., Oancea, A., & Orchard, J. (2015). The contribution of educational research to teachers’ professional learning: philosophical understandings. Oxford Review of Education, 41(2), 202-216.

Downloads

Publiceret

30-06-2023

Citation/Eksport

Holm-Pedersen, P., & Böwadt, P. R. (2023). ”Praktikken er jo der, man kommer tættest på virkeligheden”: – en undersøgelse af udviklingen af praksisnær viden til praktikeksamen. Studier I læreruddannelse Og -Profession, 8(2). https://doi.org/10.7146/lup.v8i2.138564

Nummer

Sektion

Artikler inden for tema