Når studenter og underviseres forventninger til mediebruk kolliderer

  • Anne Mette Bjørgen
  • Yvonne Fritze Høgskolen i Innlandet
Nøgleord: Medier, teknologi, høyere utdanning, undervisning, studiearbeid, læring.

Resumé

Artikkelen undersøker hvordan bachelorstudenter forholder seg til de mediene og den teknologien det forventes at de bruker i undervisning og i eget studiearbeid. Fokus rettes mot det mange betegner som et gap mellom undervisernes læringsintenderte bruk av medier og studentenes mediepraksiser. Artikkelen baseres på gruppeintervjuer, aktivitetslogger i høgskolens læringsplattform og en spørreundersøkelse. I analysen brukes rammeteori og systemteori for å forstå hvordan studentene fortolker, eller rammer inn, mediepraksiser i undervisning og studiearbeid. Artikkelen bidrar med empirisk basert kunnskap som er viktig for å forstå hvordan individuelle fortolkninger har betydning for engasjement og deltakelse i mediepraksiser. Resultatene synliggjør at det ikke kan tas for gitt at dagens studenter mestrer å bruke medier slik det forventes i høyere utdanning. Vi ser at både studenter og fagpersoner kan bli mer bevisste på hvordan individuelle fortolkninger får betydning for hvordan man engasjerer seg i mediepraksiser, ikke minst i lys av ønsker om studentaktiviserende undervisning.

Referencer

Adalberon, E. & Säljö, R. (2015). Informal use of social media in higher education. A case study of Facebook groups. Nordic journal of digital literacy, 12(4), 114–128. doi: 10.18261/ISSN.1891-943X-2017-04-02

Adams Becker, S., Cummins, M., Davis, A., Freeman, A., Hall Giesinger, C. & Ananthanarayanan, V. (2017). NMC Horizon Report: 2017 Higher Education Edition. Austin, Texas: The New Media Consortium.

Bjørgen, A. M. & Erstad, O. (2014). The connected child: tracing digital literacy from school to leisure. Pedagogies: An International Journal, 10(2), 113-127, doi: 10.1080/1554480X.2014.977290

Bolter, J.D. & Grusin, R. (2001). Remediation: understanding new media. Cambridge, Mass: MIT Press.

Boyd, D. (2007). Why youth ♥ social network sites: The role of networked publics in teenage social life. D. Buckingham (Ed.), Youth, identity, and digital media (s. 119-142). Cambridge, MA: The MIT Press.

Brox, H. (2017). What`s in a wiki? Issues of agency in light of student teachers’ encounters with wiki technology. Nordic Journal of Digital Literacy, 2(4) 129-142. DOI: 10.18261/ISSN.1891-943X-2017-04-03

Buckingham, D. (2006). Is there a digital generation? D. Buckingham (Ed.), Digital generations: Children, young people, and new media (pp. 1-14). Mahwah, N.J.: Lawrence Erlbaum.

Burnett, C. (2015). Investigating children's interactions around digital texts in classrooms: how are these framed and what counts?. Education, 3-13, 43(2), 197-208. doi: 10.1080/03004279.2013.800576

Drange, E-M.D. & Birkeland, R. (2016). E. S. Tønnessen, N.R. Birkeland, E-M.D. Drange, G. Kvåle, G-R. Rambø, & M. Vollan (red.). Hva gjør lærerstudenter når de studerer? Lesing, skriving og multimodale tekster i norsk grunnskolelærerutdanning. (s. 53-70). Oslo: Universitetsforlaget.

Fossland, T. (2015). Digitale læringsformer i høyere utdanning. Universitetsforlaget. ISBN 9788215023632.

Fritze, Y. (2005). Mediet gør en forskel. En komparativ undersøgelse af kommunikation i nærundervisning og fjernundervisning. [Doktorgradsavhandling]. Syddansk Universitet, Odense.

Fritze, Y., Haugsbakk, G. & Nordkvelle Y.T. (2017). Digitale forstyrrelser i skolen - erfaringer med begrensninger av elevers mobilbruk. Norsk pedagogisk tidsskrift, 101(3), 201-212.

Goffman, E. (1986). Frame analysis: An essay on the organization of experience. Boston: Northeastern University Press.

Gourlay, L. (2014). Creating Time: Students, Technologies and Temporal Practices in Higher Education. E-learning & Digital Media, 11(2), 141–153.

Haugsbakk, G. (2010) Digital skole på sviktende grunn – om nye muligheter og dilemmaer. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Haugsbakk, G., & Nordkvelle, Y. (2013). Den motvillige teknologen og læringssamfunnet. P. Arbo, T. Bull & Å. Danielsen (red.), Utdanningssamfunnet og livslang læring. Festskrift til Gunnar Grepperud (s. 113–138). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Hui, D. (2018). Learning from New Literacies. The Changing Face of College English Among English Major ELL Learners. Nordic journal of digital literacy, 13(2) 71–93. doi: 10.18261/ISSN.1891-943X-2018-02-02

Ito, M., Baumer, S., Bittanti, M., boyd, d., Cody, R., Herr-Stephenson, B., Horst, H., Lange, P.G. Mahendran, D., Martínez, K.Z., Pascoe, C. J., Perkel, D., Robinson, L., Sims, C. Tripp. L. (2010). Hanging out, messing around, and geeking out: Kids living and learning with new media. Cambridge, Mass.: The MIT Press.

Johannessen, M., Øgrim, L., & Giæver, T. (2014). Notion in motion: Teacher’s digital competence. Nordic Journal of Digital Literacy, 9(4), 300–312.

Kvale S, Brinkmann S, Anderssen TM, Rygge J. (2015). Det kvalitative forskningsintervju. 3. utg., 2. oppl. ed. Oslo: Gyldendal akademisk.

Krumsvik, R. J. (2016). Digitale paradoks og undervisningskvalitet: epilog. R. J. Krumsvik (red.) Digital læring i skole og lærerutdanning. Oslo: Universitetsforlaget.

Lankshear, C., & Knobel, M. (2006). New literacies: Everyday practices and classroom learning. Maidenhead: Open University Press.

Lantz-Andersson, A. (2016). Embracing social media for educational linguistic activities. Nordic journal of digital literacy, 11(1) 50–77. doi: 10.18261/issn.1891-943x- 2016-01-03

Luhmann, N. (2000). Sociale systemer – grundrids til en almen teori. København: Hans Reitzels forlag.

Luhmann, N. (2006). Samfundets uddannelsessystem. København: Hans Reitzels forlag.

Moll, R, Nielsen, W. & Linder, C. (2015). Physics students' social media learning behaviours and connectedness. International Journal of Digital Literacy and Digital Competence, 6(2), s. 16-35. doi: 10.4018/IJDLDC.2015040102

Postholm. M.B. (2005). Kvalitativ metode: en innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier. Oslo: Universitetsforlaget.

Rasmussen, T. (2003): Luhmann. Kommunikasjon, medier, samfunn. Bergen: Fagbokforlaget.

Säljö, R. (2010). Digital tools and challenges to institutional traditions of learning: Technologies, social memory and the performative nature of learning. Journal of Computer Assisted Learning, 26(1), 53-64. doi: 10.1111/j.1365-2729.2009.00341.x

Selwyn, N. (2009) Faceworking: exploring students' education‐related use of Facebook. Learning, Media and Technology, 34(2), 157-174. doi: 10.1080/17439880902923622

Selwyn, N. (2016). Digital downsides: exploring university students’ negative engagements with digital technology. Teaching in Higher Education, 21(8), 1006-1021. doi: 10.1080/13562517.2016.1213229

Tjora, A.H. (2017). Kvalitative forskningsmetoder i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Tømte, C.E. & Olsen, D.S. (2013). IKT og læring i høyere utdanning: kvalitativ undersøkelse om hvordan IKT påvirker i høyere utdanning. Oslo: Nifu.

Tønnessen, E.S., (2016). Oppsummering, drøfting og nye utfordringer. E.S. Tønnessen, N.R. Birkeland, E-M. D. Drange, G. Kvåle, G-R. Rambø, & M. Vollan (2016). Hva gjør lærerstudenter når de studerer? Lesing, skriving og multimodale tekster i norsk grunnskolelærerutdanning. Oslo: Universitetsforlaget, s. 240-252.

Wertsch, J. V. (1998). Mind as action. New York: Oxford University Press.

Ørnes, H., Gaard, H., Refsnes, S.I., Kristiansen, T. og Wilhelmsen, J. (2015). Digital tilstand i høyere utdanning 2014. Norgesuniversitetets IKT-monitor. Norgesuniversitetets skriftserie 1/2011. Tromsø: Norgesuniversitetet.

Publiceret
2020-11-03
Citation/Eksport
Bjørgen, A. M., & Fritze, Y. (2020). Når studenter og underviseres forventninger til mediebruk kolliderer. Tidsskriftet Læring Og Medier (LOM), 12(22). https://doi.org/10.7146/lom.v12i22.116223
Sektion
Artikler uden for tema