Viden i læreruddannelsen – en typologi
DOI:
https://doi.org/10.7146/lup.v5i1.118866Nøgleord:
Videngrundlag, læreruddannelsen, typologisering, materialitet.Resumé
Artiklen beskriver og analyserer måder hvorpå ’viden’ er konceptualiseret i diskussioner om læreruddannelse og –praksis gennem præsentation af en typologi med de fire dimensioner: videntype, håndtering af viden, viden gennem materialitet og videnindhold. Den første dimension fokuserer på, at viden kan fremstå både som global og lokal empiri og teori. Den næste dimension handler om at håndtere viden på forskellige måder, herunder tilegnelse af viden, videnbevidsthed, omsætning og produktion af viden. Den tredje dimension beskriver den materialitet, hvormed viden er ’båret’, som fx tekst eller tale. Endelig handler den sidste dimension om videnindholdet – ’hvad-spørgsmålet’, som er relevant både i en fagopdelt og transdiciplinær organisering af læreruddannelse. Potentialer og perspektiver på brug af typologien med disse fire dimensioner diskuteres og perspektiveres.
Referencer
Ben-Peretz, M. (2011). Teacher knowledge: What is it? How do we uncover it? What are its implications for schooling? Teaching and Teacher Education, 27, 3-9. Doi:101016/j.tate.2010.07.015
Biesta, G. (2018). Undervisningens genopdagelse. Klim.
Biggs, J. & Tang, C. (2011). Teaching for quality learning at university.Open University Press.
Carlson, J., & Daehler, K. R. (2019). The refined consensus model of pedagogical content knowledge in science education. In A. Hume, R. Cooper & A. Borowski (Eds), Repositioning pedagogical content knowledge in teachers’ knowledge for teaching science, 77-92. Springer.
Danmarks Akkrediteringsinstitution (2013): Bekendtgørelse om akkreditering af videregående uddannelsesinstitutioner og godkendelse af nye videregående uddannelser. Akkrediteringsbekendtgørelsen, nr. 745.
Danmarks Akkrediteringsinstitution (2015). Vurdering af professions- og erhvervsrettede uddannelsers vidensgrundlag.
Danske Professionshøjskoler (2018). Handleplan til en bedre læreruddannelsen. 10 Ambitioner. Danske Professionshøjskoler.
Dewey, J. (1910). How we think: A restatement of the relation of reflective thinking to the educative process. The later works of John Dewey, Vol. 8.
Ellis, V. (2016). The challenge of transformation: Å arbeide med kunnskapsproblemet i lærerutdanningen. Acta Didactica Norge, 10 (2), 366-374.
Eteläpelto, A., Vähäsantanen, K., Hökkä, P., & Paloniemi, S. (2013). What is agency? Conceptualizing professional agency at work. Educational Research Review, 10, 45–65.
Frederiksen, J.T. (2019). Den velfærdsprofessionelle - mellem omsorg, ansvar og kontrol. Akademisk Forlag, DK.
Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. In A. Molander, A. and L.I. Terum, L. I. (eds.), Profesjonsstudier, 71-86. Universitetsforlaget.
Grimen, H og Molander, A. (2008). Profesjon og skjønn. In A. Molander, A. and L.I. Terum, L. I. (eds.), Profesjonsstudier, 179-196. Universitetsforlaget.
Hattie, J. (2008). Visible learning: A synthesis of 0ver 800 meta-analyses relation to achievement. Routhledge, Abingdon
Healey, M. & Jenkins, A. (2009). Developing Undergraduate Research and Inquiry. The Higher Education Academy
Hermansen, H. & Mausethagen, S. (2016). Når kunnskap blir styrende: Læreres rekontekstualisering av nye kunnskapsformer. Acta Didactica Norge, 10 (2), 92-107.
Jensen, J-O., & Lund, J.H. (2019). Videnflow - Hvordan kan forbindelserne mellem forskning og uddannelse i professionshøjskoler begribes? Tidsskrift for professionsstudier, (28), 82-95.
Keiding, T.B. & Qvortrup, A. (2014): Systemteori og didaktik. Hans Reitzels Forlag.
Kinsella, A.E. & Pitman, A. (2012). Phronesis as professional knowledge – practical wisdom in the
professions. Sense Publishers.
Knudsen, L.E.D. (2012). Teori og praksis i læreruddannelsen. DPU, Ph.d. afhandling.
Korthagen, F.A.J. & Kessels, J.P.A.M. (1999). Linking Theory and Practice: Changing the Pedagogy of Teacher Education. Educational Researcher, 28(4), 4-17.
Laursen, P.F. (2011). Teori og praksis. I Kristensen, H.J. & Laursen, P.F. (red.) Gyldendals Pædagogikhåndbog, Gyldendal, 568-585.
Lillejord, S. & Børte, K. (2017). Lærerutdanning som profesjonsutdanning - Forutsetninger og prinsipper fra forskning. Et kunnskapsgrunnlag. Kunnskapssenter for Utdanning. https://www.uis.no/forskning-og-ph-d/forskningssentre/kunnskapssenter-for-utdanning/
Lund, J.H. (2013). New forms of governance in the Danish School a study about teachers’ meaning making of the ministerial order about student plans in a suborganizational perspective based on sociology of knowledge and phenomenology. Ph.d. thesis, University of Aarhus.
Lund, J. H., Hansen, S. J. & Madsen, P.H. (2016). Implementeringsfaglighed. I Hedegaard, K. M. og Frederiksen, L. L. (red.): Veje til professionel udvikling - i læreruddannelse og lærerarbejde. Klim.
Lund, J.H. & Rasmussen, M.S. (2018). Rekonstektualisering af forskningsviden i lærerens praksis. Pædagogisk Psykologisk Tidsskrift, Blå Serie, (35), 17-29.
Lykke, N. Markussen, R., & Olesen, F. (2000). “There are always more things going on than you thought!” Methodologies as Thinking Technologies. Kvinder, Køn & Forskning, (4), 52-60.
Markauskaite, L. & Goddyear, P. (2014). Professional Work and Knolwledge. In S. Billett et al (eds.), International Handbook of Research in Professional and Practice-based Learning. Springer.
McGarr, O., O’Grady, E. & Guilfoyle, L. (2017). Exploring the theory-practice gap in initial teacher education: moving beyond questions of relevance to issues of power and authority. Journal of Education for Teaching 43(1), 48-60.
Menter, I. (2016). Helga Eng lecture 2015: What is a teacher in the 21st century and what does a 21st century teacher need to know? Acta Didactica Norge, 10(2), 11-25.
Munthe, E. & Haug, P. (2010). En integrert, profesjonsrettet og forskningsbaseret grunnskolelærerutdanning. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 94, 188-202.
Munthe, E. & Rogne, M. (2015). Research based teacher education. Teaching and Teacher Education, 46, 17-24.
Forfatterne, 2020, in review f
Nielsen, B.L., Buch, B. & Schrøder, V. (2019). Anvendelse af forskningslitteratur i læreruddannelsen: NOTAT forår 2019. https://www.laereruddannelsesnet.dk/laesning-af-en-forskningsartikel/
Petersen, N.J. & Østergaard, S. (2001). Videnskollektivisering som videnstrategi. Ledelse og Erhvervsøkonomi, 65(1), 17- 27.
Puustinen, M., Säntti, J., Koski, A. & Tammi, T. (2018). Teaching: A practical or research-based profession? Teacher candidates’ approaches to research-based teacher education. Teaching and Teacher Education, 74, 170-179. https://doi.org/10.1016/j.tate.2018.05.004
Raaen, F.D. (2018). Hva slags vitenskapelighet trenger profesjonsutøvere? Lærerutdanningen som case. Tidsskriftet Bedre Skole, nr. 2.
Retsinformation (2019). Bekendtgørelse af lov om erhvervsakademiuddannelser og professionsbacheloruddannelser, jf. lovbekendtgørelse nr. 790 af 9. august 2019.
Røvik, K.A.(red.) (2015). Reformideer i norsk skole. Spredning, oversettelse og implementering. Capelen Damm Akademisk.
Sandberg, J. (2005). How Do We Justify Knowledge Produced Within Interpretive Approaches? Organizational Research Methods 8(41), 41-68.
Sarasin, P. & Kilcher, A. (2011). »Editorial 7.« Nach Feierabend: Zürcher Jahrbuch für Wissensgeschichte 7.
Simonsen, A. (2004). Læreruddannelsen i de sidste 50 år - en professionsuddannelse. I Buur. N. H. & Glerup J. (red.) Vidensteori, professionsuddannelse og professionsforskning. Syddansk Universitetsforlag, 253-278.
Simonsen, A. (2019). Et vindue til verden. Fra forfatning til tidsskrift – en undersøgelse af videnstransformation og-cirkulation i UNESCO Courier. Kulturstudier, nr. 2, 88-114
Smeby, J. C. (2008). Profesjon og utdanning. In A. Molander, A. & L.I. Terum, L. I. (eds.), Profesjonsstudier, 87–102. Universitetsforlaget.
Southerland, S., Sinatra, G. & Matthews, M. (2001). Belief, knowledge and science education. Educational Psychology Review, 13(4), 325-351.
Styrelsen for Forskning og Uddannelse (2018). Kvalitet og relevans i læreruddannelsen. Ekspertgruppens evaluering og vurdering af læreruddannelsen af 2013. Styrelsen for Forskning og Uddannelse.
Wiese & Hovdenak (2017). Fronesis: veien til profesjonell lærerutdanning? Uniped., 40(2), 170–184. DOI: 10.18261/ISSN.1893-8981-2017-02-06
Weick, K.E. (1995). Sensemaking in organizations. Thousand Oaks: SAGE Publications.
Winch, C. Oancea, A. & Orchard, J. (2015). The contribution of educational research to teachers’ professional learning: philosophical understandings. Oxford
Review of Education, 41(2), 202-216, DOI: 10.1080/03054985.2015.1017406
Öttingen, A.v. (2001). Det pædagogiske paradoks. Klim.
Biesta, G. (2018). Undervisningens genopdagelse. Klim.
Biggs, J. & Tang, C. (2011). Teaching for quality learning at university.Open University Press.
Carlson, J., & Daehler, K. R. (2019). The refined consensus model of pedagogical content knowledge in science education. In A. Hume, R. Cooper & A. Borowski (Eds), Repositioning pedagogical content knowledge in teachers’ knowledge for teaching science, 77-92. Springer.
Danmarks Akkrediteringsinstitution (2013): Bekendtgørelse om akkreditering af videregående uddannelsesinstitutioner og godkendelse af nye videregående uddannelser. Akkrediteringsbekendtgørelsen, nr. 745.
Danmarks Akkrediteringsinstitution (2015). Vurdering af professions- og erhvervsrettede uddannelsers vidensgrundlag.
Danske Professionshøjskoler (2018). Handleplan til en bedre læreruddannelsen. 10 Ambitioner. Danske Professionshøjskoler.
Dewey, J. (1910). How we think: A restatement of the relation of reflective thinking to the educative process. The later works of John Dewey, Vol. 8.
Ellis, V. (2016). The challenge of transformation: Å arbeide med kunnskapsproblemet i lærerutdanningen. Acta Didactica Norge, 10 (2), 366-374.
Eteläpelto, A., Vähäsantanen, K., Hökkä, P., & Paloniemi, S. (2013). What is agency? Conceptualizing professional agency at work. Educational Research Review, 10, 45–65.
Frederiksen, J.T. (2019). Den velfærdsprofessionelle - mellem omsorg, ansvar og kontrol. Akademisk Forlag, DK.
Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. In A. Molander, A. and L.I. Terum, L. I. (eds.), Profesjonsstudier, 71-86. Universitetsforlaget.
Grimen, H og Molander, A. (2008). Profesjon og skjønn. In A. Molander, A. and L.I. Terum, L. I. (eds.), Profesjonsstudier, 179-196. Universitetsforlaget.
Hattie, J. (2008). Visible learning: A synthesis of 0ver 800 meta-analyses relation to achievement. Routhledge, Abingdon
Healey, M. & Jenkins, A. (2009). Developing Undergraduate Research and Inquiry. The Higher Education Academy
Hermansen, H. & Mausethagen, S. (2016). Når kunnskap blir styrende: Læreres rekontekstualisering av nye kunnskapsformer. Acta Didactica Norge, 10 (2), 92-107.
Jensen, J-O., & Lund, J.H. (2019). Videnflow - Hvordan kan forbindelserne mellem forskning og uddannelse i professionshøjskoler begribes? Tidsskrift for professionsstudier, (28), 82-95.
Keiding, T.B. & Qvortrup, A. (2014): Systemteori og didaktik. Hans Reitzels Forlag.
Kinsella, A.E. & Pitman, A. (2012). Phronesis as professional knowledge – practical wisdom in the
professions. Sense Publishers.
Knudsen, L.E.D. (2012). Teori og praksis i læreruddannelsen. DPU, Ph.d. afhandling.
Korthagen, F.A.J. & Kessels, J.P.A.M. (1999). Linking Theory and Practice: Changing the Pedagogy of Teacher Education. Educational Researcher, 28(4), 4-17.
Laursen, P.F. (2011). Teori og praksis. I Kristensen, H.J. & Laursen, P.F. (red.) Gyldendals Pædagogikhåndbog, Gyldendal, 568-585.
Lillejord, S. & Børte, K. (2017). Lærerutdanning som profesjonsutdanning - Forutsetninger og prinsipper fra forskning. Et kunnskapsgrunnlag. Kunnskapssenter for Utdanning. https://www.uis.no/forskning-og-ph-d/forskningssentre/kunnskapssenter-for-utdanning/
Lund, J.H. (2013). New forms of governance in the Danish School a study about teachers’ meaning making of the ministerial order about student plans in a suborganizational perspective based on sociology of knowledge and phenomenology. Ph.d. thesis, University of Aarhus.
Lund, J. H., Hansen, S. J. & Madsen, P.H. (2016). Implementeringsfaglighed. I Hedegaard, K. M. og Frederiksen, L. L. (red.): Veje til professionel udvikling - i læreruddannelse og lærerarbejde. Klim.
Lund, J.H. & Rasmussen, M.S. (2018). Rekonstektualisering af forskningsviden i lærerens praksis. Pædagogisk Psykologisk Tidsskrift, Blå Serie, (35), 17-29.
Lykke, N. Markussen, R., & Olesen, F. (2000). “There are always more things going on than you thought!” Methodologies as Thinking Technologies. Kvinder, Køn & Forskning, (4), 52-60.
Markauskaite, L. & Goddyear, P. (2014). Professional Work and Knolwledge. In S. Billett et al (eds.), International Handbook of Research in Professional and Practice-based Learning. Springer.
McGarr, O., O’Grady, E. & Guilfoyle, L. (2017). Exploring the theory-practice gap in initial teacher education: moving beyond questions of relevance to issues of power and authority. Journal of Education for Teaching 43(1), 48-60.
Menter, I. (2016). Helga Eng lecture 2015: What is a teacher in the 21st century and what does a 21st century teacher need to know? Acta Didactica Norge, 10(2), 11-25.
Munthe, E. & Haug, P. (2010). En integrert, profesjonsrettet og forskningsbaseret grunnskolelærerutdanning. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 94, 188-202.
Munthe, E. & Rogne, M. (2015). Research based teacher education. Teaching and Teacher Education, 46, 17-24.
Forfatterne, 2020, in review f
Nielsen, B.L., Buch, B. & Schrøder, V. (2019). Anvendelse af forskningslitteratur i læreruddannelsen: NOTAT forår 2019. https://www.laereruddannelsesnet.dk/laesning-af-en-forskningsartikel/
Petersen, N.J. & Østergaard, S. (2001). Videnskollektivisering som videnstrategi. Ledelse og Erhvervsøkonomi, 65(1), 17- 27.
Puustinen, M., Säntti, J., Koski, A. & Tammi, T. (2018). Teaching: A practical or research-based profession? Teacher candidates’ approaches to research-based teacher education. Teaching and Teacher Education, 74, 170-179. https://doi.org/10.1016/j.tate.2018.05.004
Raaen, F.D. (2018). Hva slags vitenskapelighet trenger profesjonsutøvere? Lærerutdanningen som case. Tidsskriftet Bedre Skole, nr. 2.
Retsinformation (2019). Bekendtgørelse af lov om erhvervsakademiuddannelser og professionsbacheloruddannelser, jf. lovbekendtgørelse nr. 790 af 9. august 2019.
Røvik, K.A.(red.) (2015). Reformideer i norsk skole. Spredning, oversettelse og implementering. Capelen Damm Akademisk.
Sandberg, J. (2005). How Do We Justify Knowledge Produced Within Interpretive Approaches? Organizational Research Methods 8(41), 41-68.
Sarasin, P. & Kilcher, A. (2011). »Editorial 7.« Nach Feierabend: Zürcher Jahrbuch für Wissensgeschichte 7.
Simonsen, A. (2004). Læreruddannelsen i de sidste 50 år - en professionsuddannelse. I Buur. N. H. & Glerup J. (red.) Vidensteori, professionsuddannelse og professionsforskning. Syddansk Universitetsforlag, 253-278.
Simonsen, A. (2019). Et vindue til verden. Fra forfatning til tidsskrift – en undersøgelse af videnstransformation og-cirkulation i UNESCO Courier. Kulturstudier, nr. 2, 88-114
Smeby, J. C. (2008). Profesjon og utdanning. In A. Molander, A. & L.I. Terum, L. I. (eds.), Profesjonsstudier, 87–102. Universitetsforlaget.
Southerland, S., Sinatra, G. & Matthews, M. (2001). Belief, knowledge and science education. Educational Psychology Review, 13(4), 325-351.
Styrelsen for Forskning og Uddannelse (2018). Kvalitet og relevans i læreruddannelsen. Ekspertgruppens evaluering og vurdering af læreruddannelsen af 2013. Styrelsen for Forskning og Uddannelse.
Wiese & Hovdenak (2017). Fronesis: veien til profesjonell lærerutdanning? Uniped., 40(2), 170–184. DOI: 10.18261/ISSN.1893-8981-2017-02-06
Weick, K.E. (1995). Sensemaking in organizations. Thousand Oaks: SAGE Publications.
Winch, C. Oancea, A. & Orchard, J. (2015). The contribution of educational research to teachers’ professional learning: philosophical understandings. Oxford
Review of Education, 41(2), 202-216, DOI: 10.1080/03054985.2015.1017406
Öttingen, A.v. (2001). Det pædagogiske paradoks. Klim.
Downloads
Publiceret
2020-06-19
Citation/Eksport
Lund, J. H., & Nielsen, B. L. (2020). Viden i læreruddannelsen – en typologi. Studier I læreruddannelse Og -Profession, 5(1), 135–156. https://doi.org/10.7146/lup.v5i1.118866
Nummer
Sektion
Artikler uden for tema
Licens
Studier i Læreruddannelse og Profession kræver ikke afgivelse af copyright ved publicering. Dvs. at artikler - efter publicering i Studier i Læreruddannelse og -profession - kan udgives i andre sammenhænge, efter anmodning til LUP-redaktionen.
Det indsendte manus må ikke tidligere være blevet publiceret i nordiske tidsskrifter, og det må heller ikke være sendt parallelt til et andet tidsskrift med henblik på at komme i betragtning til at blive publiceret.
For artikler publiceret i 'Studier i læreruddannelse og -profession' tillades at læsere kan downloade, kopiere, distribuere, udskrive, søge eller linke til og citere fra til ethvert lovligt formål. 'Studier i læreruddannelse og -profession' tillader således ikke at læsere bruger artikler eller dele af dem i egne artikler uden at citere, eller på anden vis anvender dem til kommercielle formål (CC BY-NC)
'Studier i læreruddannelse og -profession tillader at forfatteren kan arkivere publiceret artikel (post-print) på egen institutions bibliotek (Institutional Repository) , hvis samtidigt forfatteren linker til artiklens DOI nummer.
