”Sprogløse” omsorgspraksisser

– betydningen af intersubjektivitet og kropslig kommunikation i sundheds- og socialtjenester sammen med personer, der ikke udtrykker sig med ord

Forfattere

  • Anita Gjermestad

DOI:

https://doi.org/10.7146/fppu.v10i2.173176

Nøgleord:

alvorlig udviklingshæmning, multihandicap, omsorg, nonverbal, kropslig kommunikation

Resumé

Resyme
Artiklen sætter fokus på betydningen af intersubjektivitet og kropslig kommunikation i det daglige omsorgsarbejde med personer med alvorlig udviklingshæmning i sundheds- og socialtjenester. Med udgangspunkt i tre fortællinger samt teori om intersubjektivitet og kropslig kommunikation diskuteres problemstillingen: Hvordan kommer intersubjektivitet og kropslig kommunikation til udtryk i omsorgspraksisser sammen med personer med alvorlig udviklingshæmning, og hvordan kan intersubjektivitet og kropslig kommunikation bidrage til kvalitet og værdighed i tjenester til denne gruppe? Artiklen undersøger, hvordan kvalitet og værdighed i mødet med disse borgere kan forstås og fremmes i sundheds- og socialtjenester.

 

Abstract: Care practices “without words” – The significance of intersubjectivity and bodily communication in health and social services together with people with profound intellectual disability who do not express themselves with words.
The article highlights the importance of intersubjectivity and bodily communication in everyday care work with people with severe intellectual disabilities in health and social services. Based on three narratives and theory on intersubjectivity and bodily communication, it discusses the following question: How are intersubjectivity and bodily communication expressed in care practices together with people with severe intellectual disabilities, and how can intersubjectivity and bodily communication contribute to quality and dignity in services for this group? The article examines how quality and dignity in encounters with these citizens can be understood and promoted in health and social services.

Forfatterbiografi

Anita Gjermestad

Vernepleier/socialpædagog, PhD, Professor, Fakultet for helsevitenskap, VID vitenskapelige høyskole, Stavanger, Norge

Referencer

Abram, D. (1997) The Spell of the Sensuous. Perception and Language in a More-than-Human World. Vintage Books.

Bråten, S. (2004). Kommunikasjon og samspill - fra fødsel fra alderdom (2nd ed.). Universitetsforlaget.

Bøe, M. G., (2018). MARIA med ustøe skrinn mot voksenliv. Magne Geir Bøe

Capri, C. (2014). On developing an intersubjective frame for intellectual disability work. Disability and rehabilitation, 36(5), 418-423. https://doi.org/10.3109/09638288.2013.793407

Ellingsen, K.E., Isaksen,. M.S., & Lungwitz., D. (2020). Lav kompetanse og utstrakt bruk av deltid truer faglig forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming. Fontene forskning, 13(1), 18-31

Engelsrud, G. (2005). The lived body as experience and perspective: Methodological challenges. Qualitative Research, 5(3), 267-284. ttps://doi.org/10.1177/1468794105054455

Engelsrud, G. (2013) Kroppen i klinisk kommunikasjon. I Johnsen, K. and Engvold, H. (red. Klinisk kommunikasjon i praksis. Universitetsforlaget.

Frøytlog, B. (2018). Maria (15) har en mental alder som en ett-åring. Slik er hennes liv. Maria (15) har en mental alder som en ett-åring. Slik er hennes liv

Gjermestad, A. (2009) Skjøre samspill. En deskriptiv og fortolkende studie av barn med dyp utviklingshemming og deres nærpersoner i barnehage og skole. Dotorgradsavhandling. Stavanger, Norge. Universitetet i Stavanger.

Gjermestad, (2023). Kvalitet i tjenester til voksne personer med alvorlig/dyp utviklingshemming. En oppsummering av kunnskap. Omsorgsbiblioteket. dc644029-fdda-4e52-bcae-97317e700c2c

Gjermestad, A., Larsen, I. L., & Skarsaune, S. N. (2024). Brukermedvirkning i omsorgspraksiser sammen med personer med alvorlig utviklingshemming–fra svak paternalisme mot respektfull omsorg. Tidsskrift for omsorgsforskning, 10(3), 1-13. https://doi.org/10.18261/tfo.10.3.4

Hansen, B. R. (1991). Intersubjektivitet: Et utviklingspsykologisk perspektiv? Tidsskrift for Norsk Psykologforening 28(7), 568-578.

Jacobsen, K. (1998). Ny viten om relasjonen mellom kognitive og emosjonelle prosesser. Implikasjoner for samspill med dypt psykisk utviklingshemmede personer. Tidsskrift for Norsk Psykolog forening, 35, 530-536.

Kittay, E. F. (2019). Learning from my daughter: the value and care of disabled minds. Oxford University Press.

Kirkebæk, B. (2010). Almagt og afmagt - specialpædagogikkens holdninger, handlinger og dilemmaer. Akademisk Forlag

Mackenzie, C. & Stoljar, N. (2000). Relational autonomy. Feminist perspectives on autonomy, agency, and the social self. Oxford University Press.

Mansell, J. (2010). Raising our sights: services for adults with profound intellectual and multiple disabilities. A report by Professor Jim Mansell. https://www.mencap.org.uk/sites/default/files/2016-06/Raising_our_Sights_report.pdf

Merleau-Ponty, M. (1994). Kroppens fenomenologi. Oslo: Pax.

Nind, M., & Hewett, D. (2001). A practical guide to intensive interaction. BILD publications. https://contents.bibs.aws.unit.no/files/images/large/0/3/9781902519630.jpg

Skarsaune, S. N. (2023). Learning from persons with profound intellectual and multiple disabilities: an ethnographic study exploring self-determination and ethics of professional relations. Doktorgradsavhandling. VID vitenskapelige høyskole.

Steno, A. M., & Rasmussen, G. L. (2022). At lytte på baggrunde i pædagogiske situationer:–deltagelsesmuligheder for mennesker med handicap. Forskning i Pædagogers Profession og Uddannelse, 6(1), 12-12. https://doi.org/10.7146/fppu.v6i1.132312

Stern, D. (2003). Spedbarnets interpersonlige verden. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Sollied, S., Kirkebæk, B., Christensen, M., & Harmon, T. (2016). Videoanalyse i team–at skabe og dele viden i udviklingsstøttende netværk. Dansk Psykologisk Forlag.

Tranvåg, O., & McSherry, W., (2016). Understanding dignity. A complex phenomenon in the heart of healthcare. I Tranvåg, O., Synnes, O., & McSherry, W. (2016). Stories of dignity within healthcare: research, narratives and theories. M&K Update Ltd.

Tranvåg, O., Petersen, K. A., & Nåden, D. (2015). Relational interactions preserving dignity experience: Perceptions of persons living with dementia. Nursing Ethics, 22(5), 577-593. https://doi.org/10.1177/0969733014549882

Trevarthen, C. (1979). Communication and cooperation in early infancy. In M. Bullowa (Ed.), Before speech. The beginning of interpersonal communication. Cambridge: Cambridge University Press

Trevarthen, C. (1998). The concept and foundation of intersubjectivity. In S. Bråten (Ed.), Intersubjective communication and emotion in early ontogeny. Cambridge: Cambridge University Press

Ukom (2025). Hvem forstår meg? Pasientsikkerhet for personer med alvorlig utviklingshemming. Rapport publisert 18.09.2025. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.

https://ukom.no/rapporter/hvem-forstar-meg/bakgrunn/_/service/no.seeds.ukom/download-pdf?id=847d16bf-9351-4c4e-806c-d014eea80ee4

Vaage, L. A. (2012). Syngja. Oktober forlag.

Watson, J. (2016). The right to supported decision-making for people rarely heard. Doktorgradsavhandling. Deakin University.

Downloads

Publiceret

2026-11-17

Citation/Eksport

Gjermestad, A. (2026). ”Sprogløse” omsorgspraksisser: – betydningen af intersubjektivitet og kropslig kommunikation i sundheds- og socialtjenester sammen med personer, der ikke udtrykker sig med ord. Forskning I Pædagogers Profession Og Uddannelse, 10(2), 9. https://doi.org/10.7146/fppu.v10i2.173176