”Sprogløse” omsorgspraksisser
– betydningen af intersubjektivitet og kropslig kommunikation i sundheds- og socialtjenester sammen med personer, der ikke udtrykker sig med ord
DOI:
https://doi.org/10.7146/fppu.v10i2.173176Nøgleord:
alvorlig udviklingshæmning, multihandicap, omsorg, nonverbal, kropslig kommunikationResumé
Resyme
Artiklen sætter fokus på betydningen af intersubjektivitet og kropslig kommunikation i det daglige omsorgsarbejde med personer med alvorlig udviklingshæmning i sundheds- og socialtjenester. Med udgangspunkt i tre fortællinger samt teori om intersubjektivitet og kropslig kommunikation diskuteres problemstillingen: Hvordan kommer intersubjektivitet og kropslig kommunikation til udtryk i omsorgspraksisser sammen med personer med alvorlig udviklingshæmning, og hvordan kan intersubjektivitet og kropslig kommunikation bidrage til kvalitet og værdighed i tjenester til denne gruppe? Artiklen undersøger, hvordan kvalitet og værdighed i mødet med disse borgere kan forstås og fremmes i sundheds- og socialtjenester.
Abstract: Care practices “without words” – The significance of intersubjectivity and bodily communication in health and social services together with people with profound intellectual disability who do not express themselves with words.
The article highlights the importance of intersubjectivity and bodily communication in everyday care work with people with severe intellectual disabilities in health and social services. Based on three narratives and theory on intersubjectivity and bodily communication, it discusses the following question: How are intersubjectivity and bodily communication expressed in care practices together with people with severe intellectual disabilities, and how can intersubjectivity and bodily communication contribute to quality and dignity in services for this group? The article examines how quality and dignity in encounters with these citizens can be understood and promoted in health and social services.
Referencer
Abram, D. (1997) The Spell of the Sensuous. Perception and Language in a More-than-Human World. Vintage Books.
Bråten, S. (2004). Kommunikasjon og samspill - fra fødsel fra alderdom (2nd ed.). Universitetsforlaget.
Bøe, M. G., (2018). MARIA med ustøe skrinn mot voksenliv. Magne Geir Bøe
Capri, C. (2014). On developing an intersubjective frame for intellectual disability work. Disability and rehabilitation, 36(5), 418-423. https://doi.org/10.3109/09638288.2013.793407
Ellingsen, K.E., Isaksen,. M.S., & Lungwitz., D. (2020). Lav kompetanse og utstrakt bruk av deltid truer faglig forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming. Fontene forskning, 13(1), 18-31
Engelsrud, G. (2005). The lived body as experience and perspective: Methodological challenges. Qualitative Research, 5(3), 267-284. ttps://doi.org/10.1177/1468794105054455
Engelsrud, G. (2013) Kroppen i klinisk kommunikasjon. I Johnsen, K. and Engvold, H. (red. Klinisk kommunikasjon i praksis. Universitetsforlaget.
Frøytlog, B. (2018). Maria (15) har en mental alder som en ett-åring. Slik er hennes liv. Maria (15) har en mental alder som en ett-åring. Slik er hennes liv
Gjermestad, A. (2009) Skjøre samspill. En deskriptiv og fortolkende studie av barn med dyp utviklingshemming og deres nærpersoner i barnehage og skole. Dotorgradsavhandling. Stavanger, Norge. Universitetet i Stavanger.
Gjermestad, (2023). Kvalitet i tjenester til voksne personer med alvorlig/dyp utviklingshemming. En oppsummering av kunnskap. Omsorgsbiblioteket. dc644029-fdda-4e52-bcae-97317e700c2c
Gjermestad, A., Larsen, I. L., & Skarsaune, S. N. (2024). Brukermedvirkning i omsorgspraksiser sammen med personer med alvorlig utviklingshemming–fra svak paternalisme mot respektfull omsorg. Tidsskrift for omsorgsforskning, 10(3), 1-13. https://doi.org/10.18261/tfo.10.3.4
Hansen, B. R. (1991). Intersubjektivitet: Et utviklingspsykologisk perspektiv? Tidsskrift for Norsk Psykologforening 28(7), 568-578.
Jacobsen, K. (1998). Ny viten om relasjonen mellom kognitive og emosjonelle prosesser. Implikasjoner for samspill med dypt psykisk utviklingshemmede personer. Tidsskrift for Norsk Psykolog forening, 35, 530-536.
Kittay, E. F. (2019). Learning from my daughter: the value and care of disabled minds. Oxford University Press.
Kirkebæk, B. (2010). Almagt og afmagt - specialpædagogikkens holdninger, handlinger og dilemmaer. Akademisk Forlag
Mackenzie, C. & Stoljar, N. (2000). Relational autonomy. Feminist perspectives on autonomy, agency, and the social self. Oxford University Press.
Mansell, J. (2010). Raising our sights: services for adults with profound intellectual and multiple disabilities. A report by Professor Jim Mansell. https://www.mencap.org.uk/sites/default/files/2016-06/Raising_our_Sights_report.pdf
Merleau-Ponty, M. (1994). Kroppens fenomenologi. Oslo: Pax.
Nind, M., & Hewett, D. (2001). A practical guide to intensive interaction. BILD publications. https://contents.bibs.aws.unit.no/files/images/large/0/3/9781902519630.jpg
Skarsaune, S. N. (2023). Learning from persons with profound intellectual and multiple disabilities: an ethnographic study exploring self-determination and ethics of professional relations. Doktorgradsavhandling. VID vitenskapelige høyskole.
Steno, A. M., & Rasmussen, G. L. (2022). At lytte på baggrunde i pædagogiske situationer:–deltagelsesmuligheder for mennesker med handicap. Forskning i Pædagogers Profession og Uddannelse, 6(1), 12-12. https://doi.org/10.7146/fppu.v6i1.132312
Stern, D. (2003). Spedbarnets interpersonlige verden. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Sollied, S., Kirkebæk, B., Christensen, M., & Harmon, T. (2016). Videoanalyse i team–at skabe og dele viden i udviklingsstøttende netværk. Dansk Psykologisk Forlag.
Tranvåg, O., & McSherry, W., (2016). Understanding dignity. A complex phenomenon in the heart of healthcare. I Tranvåg, O., Synnes, O., & McSherry, W. (2016). Stories of dignity within healthcare: research, narratives and theories. M&K Update Ltd.
Tranvåg, O., Petersen, K. A., & Nåden, D. (2015). Relational interactions preserving dignity experience: Perceptions of persons living with dementia. Nursing Ethics, 22(5), 577-593. https://doi.org/10.1177/0969733014549882
Trevarthen, C. (1979). Communication and cooperation in early infancy. In M. Bullowa (Ed.), Before speech. The beginning of interpersonal communication. Cambridge: Cambridge University Press
Trevarthen, C. (1998). The concept and foundation of intersubjectivity. In S. Bråten (Ed.), Intersubjective communication and emotion in early ontogeny. Cambridge: Cambridge University Press
Ukom (2025). Hvem forstår meg? Pasientsikkerhet for personer med alvorlig utviklingshemming. Rapport publisert 18.09.2025. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.
Vaage, L. A. (2012). Syngja. Oktober forlag.
Watson, J. (2016). The right to supported decision-making for people rarely heard. Doktorgradsavhandling. Deakin University.
Downloads
Publiceret
Citation/Eksport
Nummer
Sektion
Licens
Copyright (c) 2026 Anita Gjermestad

Dette værk er under følgende licens Creative Commons Navngivelse (by).
Forfattere, der publicerer deres værker via dette tidsskrift, accepterer følgende vilkår:
-
- Forfattere bevarer deres ophavsret og giver tidsskriftet ret til første publicering, samtidigt med at værket er omfattet af en Creative Commons -licens, der giver andre ret til at dele værket med en anerkendelse af værkets forfatter og første publicering i nærværende tidsskrift. Til og med tidsskriftets Årg. 5 Nr. 2 (2021) er det udgivne materiale underlagt licensen CC Attribution: https://creativecommons.org/licenses/by/3.0/ , og efter dette nummer, er det udgivne materiale underlagt licensen CC BY 4.0: https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.da
- Forfattere kan indgå flere separate kontraktlige aftaler om ikke-eksklusiv distribution af tidsskriftets publicerede version af værket (f.eks. sende det til et institutionslager eller udgive det i en bog), med en anerkendelse af værkets første publicering i nærværende tidsskrift.
- Forfattere har ret til og opfordres til at publicere deres værker online (f.eks. i institutionslagre eller på deres websted) forud for og under manuskriptprocessen, da dette kan føre til produktive udvekslinger, samt tidligere og større citater fra publicerede værker (se The Effect of Open Access).