Pedagogikkvitenskap og/eller utdanningsvitenskap?

Et intervju med Herner Sæverot av Christian Lomsdalen

Forfattere

  • Herner Saeverot Høgskulen på Vestlandet
  • Christian Lomsdalen Universitetet i Bergen

DOI:

https://doi.org/10.7146/djes.v2i.136439

Nøgleord:

Skole, Utdanning, Uddannelse, Akademisk disiplin, Akademisk disciplin, Samfunn, Samfund

Resumé

Spiller det noen rolle hvilken paraply man plasserer pedagogikk og pedagogisk forskning inn under? Kan det tenkes at pedagogikk, skole og samfunn kan tape på en utdanningsvitenskapelig organisering av fakulteter, studietilbud og forskning? Hvordan kan man heve statusen til pedagogikk som autonom akademisk disiplin? Eller er pedagogikk kun et uselvstendig kunnskapsområde som er avhengig av å låne teorier og metoder fra andre vitenskaper for å undersøke fenomener knyttet til utdanning? Hvilken fremtid har pedagogikkvitenskapen? Lektor og stipendiat Christian Lomsdalen snakker med professor dr. Herner Sæverot fra Høgskulen på Vestlandet om dette. Intervjuet er delt inn i fire deler: 1. innledning, 2. utdanningsvitenskap, 3. pedagogikkvitenskap og 4. avslutning.

Referencer

Bellmann, J. (2017). Forwards to the learning sciences or back to pedagogy? I H. Sæverot og T. Werler (red.). Pedagogikkens språk. Kunnskapsformer i pedagogikkvitenskap (s. 104–117). Gyldendal.

Dale, E. L. (2005). Kunnskapsregimer i pedagogikk og utdanningsvitenskap. Abstrakt forlag.

Dewey, J. (1929). The sources of a science of education. Liveright.

Flitner, W. (1966). Das Selbstverständnis der Erziehungswissenschaft in der Gegenwart. Quelle & Meyer.

Hammer Furnes, G. & Sæverot, H. (2022). Tverrsektoriell samhandling i forskning. En pedagogikkvitenskapelig diskusjon av en casestudie. Norsk pedagogisk tidsskrift, 106(2), 159-172. https://doi.org/10.18261/npt.106.2.7

Helsvig, K.G. (2005). Pedagogikkens grenser. Kampen om norsk pedagogikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt 1938–1980. Abstrakt forlag.

Iped, UiO (2002). Hentet fra https://www.uv.uio.no/iped/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2022/jo-i-froytlog.html

Iped, NTNU (2003). Hentet fra https://www.ntnu.no/studier/phuv/pedagogikk

Kristensen, J. E. (2022). Pædagogik og/eller uddannelsesforskning og uddannelsesvi-denskab?

Danske konstellationer og spændinger. Nordic Studies in Education. 42(1), 30–49. https://doi.org/10.23865/nse.v42.3796

Kunnskapsdepartementet (2018). Lærerutdan-ning 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/d0c1da83bce94e2da21d5f631bbae817/kd_nasjonal-strategi-for-larerutdanningene_nett.pdf

Kvernbekk, T. (2005). Pedagogisk teoridannelse. Fagbokforlaget.

Matthes, E. (2011). Geisteswissenschaftliche Pädagogik. Oldenbourg Verlag.

McCulloch, G. (2002). Disciplines contributing to education? Educational studies and the disciplines. British Journal of Educational Studies, 50(1), 100-119.

McCulloch, G. & Cowan, S. (2017). A social history of educational studies and research. Routledge.

Myhre, R. (1996). Grunnlinjer i pedagogikkens historie. Ad Notam Gyldendal

Prange, K. (2005). Die Zeigestruktur der Er-ziehung: Grundriss der Operativen Päda-gogik. Ferdinand Schöningh.

Schaffar, B. (2009). Allgemeine Pädagogik im Zwiespalt. Zwischen epistemologischer Neutralität und moralischer Einsicht. Ergon.

Siegel, S. T., & Matthes, E. (2022). Education’s relative autonomy: A closer look at the dis-cipline’s past, present, and future. Nordic Studies in Education. 42(1), 13–29. https://doi.org/10.23865/nse.v42.3785

Sæther, J. (2011). Norsk pedagogisk faghistorie. Utdrag frå formidling, forsking og debatt. Fagbokforlaget.

Saeverot, H. & Kvam, V. (2018). An alternative model of researching educational practice: A pedagogic-stereoscopic point of view. British Educational Research Journal. 45(1), 201–218. https://doi.org/10.1002/berj.3493

Saeverot, H. (2021). How may education be organized to safeguard its autonomy? Edu-cational Theory. 71(1), 113–128. https://doi.org/10.1111/edth.12470

Sæverot, H. (2017). Pedagogikkvitenskap. Fagbokforlaget.

Sæverot, H. & Torgersen, G.-E. (2012). Peda-gogikk er ikke et bindestreksfag. Norsk pedagogisk tidsskrift. 96(1), 70-75.

Sæverot, H. & Torgersen, G.-E. (2015). I peda-gogikkens navn. Bedre Skole, (2), 16-21.

Sæverot, H. & Torgersen, G.-E. (2016, 21. mars). Forelska-i-lærer’n- syndromet. Dagbladet.

Sæverot, H. & Bygstad, A. (2016, 15. februar). La oss fortsette å kalle faget pedagogikk.

Aftenposten, morgenutgave. Hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/dnww/la-oss-fortsette-aa-kalle-faget-pedagogikk-herner-saeverot-og-arne-bygstad

Sæverot, H. & Kvam, V. (2019). Pedagogikkvitenskap på sitt beste. Et tredje forskningsperspektiv på pedagogisk praksis. Norsk pedagogisk tidsskrift. 103 (1), 3–15. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2019-01-02

Sæverot, H., Brekke, M. B. R., Baraldsnes, D., & Torgersen, G.-E. (2022). Om pedagogisk forskning ved norske lærerutdanninger. Pedagogikkutdanneres oppfatninger av pedagogisk forskning. Nordic Studies in Education. 42(1), 50–65.

https://doi.org/10.23865/nse.v42.3786

Sæverot, H. & Kristensen, J.E. (2022). Introduksjon: pedagogikk under press. Hvordan kan vi motstå presset? Nordic Studies in Education. 42(1), 1–12. https://noredstudies.org/index.php/nse/article/view/3784.

Telhaug, A.O. & Aasen, P. (1996). Status for norsk pedagogisk forskning og pedagogikkfaget. I P. Haug (red.). Pedagogikk i ei reformtid. Foredrag på den 4. nasjonale fagkonferansen i pedagogikk (s. 17–49). Høgskolen i Volda.

Uljens, M. (2022). Pedagogiken som vetenskap i Finland i ljuset av icke-affirmativ pedagogikteori. Nordic Studies in Education. 42(1), 83-104. https://doi.org/10.23865/nse.v42.3788

Downloads

Publiceret

2023-07-31

Citation/Eksport

Saeverot, H., & Lomsdalen, C. (2023). Pedagogikkvitenskap og/eller utdanningsvitenskap? : Et intervju med Herner Sæverot av Christian Lomsdalen. Tidsskrift for Uddannelsesvidenskab // Danish Journal of Education Studies, 2. https://doi.org/10.7146/djes.v2i.136439

Nummer

Sektion

Indblik og Indspark