Vol. 24 No. 42 (2025): Literary Explorations of Health and Kinship
Originalartikler

“to be pulled between two such different stories” Vigdis Hjorth’s Will and Testament (Arv og miljø 2016) as a next-of-kin novel: Vigdis Hjorth’s Will and Testament (Arv og miljø 2016) as a curography

PDF
  • Nora Simonhjell,
  • Linda Nesby
Nora Simonhjell
University of Agder
Forside med overskriften: Literary Explorations of Health and Kinship. Billedet på forsiden forestiller en ældre kvinde i en sofa, der ser undrende på maleren.
DOI: https://doi.org/10.7146/tfss.v24i42.143726

Published 2025-06-05

Keywords

  • next-of-kin novel,
  • curopraphy,
  • contemporary Norwegian fiction,
  • Vigdis Hjorth's authorship,
  • counter narratives

How to Cite

Simonhjell, N., & Nesby, L. (2025). “to be pulled between two such different stories” Vigdis Hjorth’s Will and Testament (Arv og miljø 2016) as a next-of-kin novel: Vigdis Hjorth’s Will and Testament (Arv og miljø 2016) as a curography. Tidsskrift for Forskning I Sygdom Og Samfund - Journal of Research in Sickness and Society, 24(42), 36–56. https://doi.org/10.7146/tfss.v24i42.143726

Copyright (c) 2025 Nora Simonhjell, Linda Nesby

Creative Commons License

This work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License.

Abstract

Will and Testament (2016) by Vigdis Hjorth is one of the most discussed contemporary novels in Norway. This article offers a new perspective to it, while we read it as novel where the authority of the family narrative is directly linked to the understanding and practice of how to be a next of kin. We argue that it is a curography; a complex novel based upon an incompatibility of different narratives. The main character and first-person-narrator Bergljot has a narrative that diverges from the rest of the family’s narrative(s) about how their shared childhood and adult family life has been. Thus, the novel constitutes a counter-narrative to a prevailing personal, but also cultural, understanding of a next-of-kin narrative. As readers, we must choose whether we perceive Bergljot as a credible narrator or not. Curographies reflect upon how the story of the caregiver meets the story of the cared for; should the caregiver’s story annex all or part of the story of the cared for, ignore it, or write in opposition to it? And what happens if you dispute it?

PDF

References

  1. Literature
  2. Bloom, H. (1997). The anxiety of inflence. A theory of poetry (2 nd. ed.). Oxford University Press (Oxford paperbacks).
  3. Boyd, B. (2021). Implied Authors and Implied Narrators - or Actual Authors? In S. Patron (Ed.), Opotional-Narrator Theory. Principles, Perspectives, Proposals. (Frontiers of Narrative). University of Nebraska Press. 53-72.
  4. Caruth, C. (1995). Trauma. Explorations in Memory. The John Hopkins University Press.
  5. DeFalco, A. (2011). Moral Obligation, Disordered Care: The Ethics of Caregiving in Margaret Atwood's Moral Disorder. Contemporary Literature, 52(Nr. 2), 236-263.
  6. Departementene. (2020). Vi - de pårørende. Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan. Helse og omsorgsdepartementet. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. https://www.regjeringen.no/contentassets/08948819b8244ec893d90a66deb1aa4a/vi-de-parorende.pdf
  7. Egeland, M. (2021). Virkeligheteslitteratur og appropiering ‒ Robert Lowell, Vigdis Hjorth og Karl Ove Knausgård. Nytt Norsk Tidsskrift, 4, 275-287. https://doi.org/https://doi.org/10.18261/issn.1504-3053-2021-04-02
  8. Felski, R. (2008). Uses of Literature. Blackwell publishing.
  9. Førland, O., Alvsvåg, H. & Tranvåg, O. (2018). Perspektiver på omsorgsforskning. Tidsskrift for omsorgsforskning, 3, 196-214. https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2018-03-02
  10. Gilligan, C. (1982). In a Different Voice. Psychological Theory and Women's Development. Harvard University Press.
  11. Gullestad, M. (1989). Kultur og hverdagsliv. Universitetsforlaget. Oslo.
  12. Gullestad, S. E. (2016). Om fornektelse. Tidsskrift for norsk Psykologforening. https://psykologtidsskriftet.no/anmeldt/2016/11/om-fornektelse
  13. Hamington, M. (2004). Embodied Care. Jane Adams, Maurice Merleau-Ponty, and Feminist Ethics. Universisty of Illinois Press. Urbana & Chicago.
  14. Hamm, C. (2017). Traume som arv. Annerkjennelsesbehovet i Vigdis Hjorths Arv og miljø. I C. Hamm, S. H. Lindøe & B. Markussen (Red.), Lidelsens estetikk. Sår, Sorg og smerte i littertur, film og medier. Alvheim & Eide Akademisk Forlag. Bergen. 97-116.
  15. Hjorth, H. (2017). Fri vilje. Kagge Forlag. Oslo.
  16. Hjorth, V. (2016). Arv og miljø. CappelenDamm. Oslo.
  17. Hjorth, V. (2019). Will and Testament. A novel. Verso. London & New York.
  18. Hjorth, V. (2022). Femten år. Den revolusjonære våren. Cappelen Damm. Oslo.
  19. Hjorth, V. (2023). Gjentagelsen. Cappelen Damm. Oslo.
  20. Hverven, T. E. (1999). Å lese etter familien. Essays. Tiden Norsk Forlag. Oslo.
  21. Ibsen, H. (2006/1881). Gengangere. Gyldendal. Oslo.
  22. Johannessen, E. (2019). Vigdis og Bergljot. Og Vera? – Ein studie av sjølvframstilling i Arv og miljø og Fri vilje. [Universitetet i Stavanger]. https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/2601322
  23. Johnsson, H. (2019). Familjen som perthärd: Sjukdom och förbrytelse i Vigdis Hjorths Arv og miljø. Acta Carolinae Philologica, 3, 115-127. https://doi.org/https://karolinum.cz/data/clanek/7530/AUC%20Philologica%203%202019%206777%20jonsson%20115-127.pdf
  24. Jønsson, H. D. D. (2023). Om å være datter: En lesning av Vigdis Hjorths romaner Tredje person entall (2008), Arv og Miljø (2016) og Er mor død (2020) [Universitetet i Bergen]. https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/11250/3000420
  25. Krøger, C. (2016). Bare Vigdis Hjorth klarer å behandle et tungt tema på en så stram, ingelligent og poetisk måte. Dagbladet 09.09.2016. https://www.dagbladet.no/kultur/bare-vigdis-hjorth-klarer-a-behandle-et-tungt-tema-pa-en-sa-stram-ingelligent-og-poetisk-mate/62472436
  26. Kyrkjebø, M. (2023). “I virkeligheten finnes ikke bevis” [Universitetet i Bergen]. https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/11250/3083940
  27. Langås, U. (2016). Traumets betydning i norsk samtidslitteratur. Fagbokforlaget. Oslo.
  28. Larsen, L. E. (2019). Speil eller spill: En pragmatisk lesning av Vigdis Hjorths Arv og miljø [Universitetet i Agder]. https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/handle/11250/2646774
  29. Lien, M. E. & Abram, S. (2018). Hvem skal arve hytta? Slektskapsprosesser, familierelasjoner og “avslektning”. Norsk Antropologisk Tidsskrift, 29, 26-41. https://doi.org/https://doi.org/10.18261/issn.1504-2898-2018-01-02-03
  30. Lueg, K. & Lundholdt, M. W. e. (2021). Routledge Handbook of Counter-Narratives. Routledge. New York.
  31. Markussen, T. and Knutz, E. (2021). Board games as a new method for studying troubled family narratives. In Routledge Handbook of Counter-Narratives. 1st. edn. Routledge, New York.
  32. Mollerin, K. S. (2017). Vigdis, del for del. Gyldendal. Oslo. 132-148
  33. McLean, K.C. (2015). The co-authored self: Family stories and the construction of personal identity. Oxford: Oxford University Press
  34. Pedersen, J. (2020). Hjorth-søstrenes romaner Arv og miljø og Fri vilje - romaner som normativ kilde i jussen. Kritisk juss, 46. 114-124 https://doi.org/https://doi.org/10.18261/issn.2387-4546-2020-02-04
  35. Prøysen, A. (2004/1950). Trost i taklampa. Tiden Norsk Forlag. Oslo.
  36. Ramstad, M. (2018). Litteraturens virkelighet: Om Arv og miljø som virkelighetsskapende roman [Universitetet i Bergen]. https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/1956/18746
  37. Rimmon-Kenan, S. (1983). Narrative fiction : contemporary poetics. Methuen. London
  38. Rolland, L.-S. B. (2022). Når virkeligheten slår tilbake - En studie av debatten rundt virkelighetslitteratur i Norge [Universitetet i Bergen]. https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/11250/3022424
  39. Selmer, B. (2021). Disputing the Emotional State. Moral and Financial Inheritance in Vigdis Hjort's Will and Testament (2017) and Helga Hjorth's Free Will (2017). Law & Literature, 35, 151-168. https://doi.org/https://doi.org/10.1080/1535685X.2021.1902641
  40. Skadberg, E. W. (2020). Vigdis Hjorth og psykoanalysen. En lesning av romanene ‘Om bare’ (2001) og ‘Arv og miljø’ (2016) og utvalgte sakprosatekster [Universitetet i Bergen]. https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/1956/22867
  41. Slotnes, O. (2018). A Plea for Paraphrase. Parafrasens rolle i litteraturkritikken belyst gjennom anmeldelser av Vigdis Hjorths Arv og miljø (2016) [UiB].
  42. Straume, A. K. (2016). Glitrende Hjorth. NRK 12.09.2016. https://www.nrk.no/kultur/anmeldelse-av-_arv-og-miljo_-av-vigdis-hjorth-1.13130735
  43. Søftestad, S. (2023). Tabukreftenes makt. Fornektelse av seksuelle overgrep mot barn. Fokus på familien, 3, 216-234. https://doi.org/https://doi.org/10.18261/issn.0807-7487
  44. Vassenden, E. (2019). Kunsten å hate. Eller: Hvilken plass har kritikken i de nye offentlighetene? Samtiden, 3, 108-115. https://doi.org/https://doi.org/10.18261/ISSN1890-0690-2019-03-11
  45. Vinterberg, T. (1998). Festen. Nimbus Film. Lucky Red Distribuzione.
  46. Wærness, K. (1996). The Rationality of Caring. I S. Gordon, P. Brenner & N. Noddings (Red.), Caregiving. Readings in Knowledge, Practice, Ethics and Politics. University of Philadelphia Press. 231-251.
  47. Wærness, K. (2003). Noen refleksjoner omkring det velgende individ, feministisk omsorgsetikk og den sosiologiske tradisjonen. Sosiologisk tidsskrift, 11.(11-22). https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2928-2003-01-02
  48. Zola, Émile. (1893) 1890. The experimental novel, and other essays. The Cassell publishing co.
  49. Økland, I. (2016). Vigdis Hjorth med feberhet incestistorie. Aftenposten 10.09.2016. https://www.aftenposten.no/kultur/i/RQO92/vigdis-hjorth-med-feberhet-incesthistorie