Årg. 24 Nr. 42 (2025): Literary Explorations of Health and Kinship
Originalartikler

Mediating Kinship: Relational Perspectives on Dementia in Two Norwegian Graphic Novels

PDF (English)
  • Silje Haugen Warberg
Silje Haugen Warberg
NTNU
Forside med overskriften: Literary Explorations of Health and Kinship. Billedet på forsiden forestiller en ældre kvinde i en sofa, der ser undrende på maleren.
DOI: https://doi.org/10.7146/tfss.v24i42.143944

Publiceret 2025-06-05

Nøgleord

  • Graphic Novels,
  • Dementia,
  • Relational pespectives

Citation/Eksport

Warberg, S. H. (2025). Mediating Kinship: Relational Perspectives on Dementia in Two Norwegian Graphic Novels. Tidsskrift for Forskning I Sygdom Og Samfund, 24(42), 57–85. https://doi.org/10.7146/tfss.v24i42.143944

Copyright (c) 2025 Silje Haugen Warberg

Creative Commons License

Dette værk er under følgende licens Creative Commons Navngivelse –Ikke-kommerciel (by-nc).

Resumé

Sammendrag

Artikkelen sammenligner tegneserieromanene Men hvem er du? (2023) av Martin Erntsen og Mora mi (2023) av Trond Bredesen med vekt på hvordan de beskriver relasjonen mellom en sønn og en forelder med demens. Den første delen av artikkelen redegjør for ulike «relasjonelle utfordringer» knyttet til pårørendes beretninger om personer med demens. Deretter presenteres et antropologisk fundert syn på slektskap som en intersubjektiv prosess mediert av praksiser som omsorg og minnearbeid. Med utgangspunkt i et slikt slektskapsperspektiv kan vi vende oppmerksomheten fra dialektikken mellom den pårørende og personen med demens til den relasjonelle prosessen de begge er del av, og fra spørsmål om fortelling og narrativitet til hvordan ulike relasjonelle praksiser gis estetisk form i tegneseriene. Den følgende analysen viser hvordan omsorg knyttes til et minnearbeid i begge tegneserieromanene, de ulike måtene dette minnearbeidet fremstilles på i tegneserieform, og hvordan det kan knyttes til en relasjonell prosess som på en og samme tid produserer, opprettholder, undersøker og endrer relasjonen mellom sønn og forelder. Avslutningsvis vender artikkelen tilbake til de relasjonelle utfordringene knyttet til demenslitteraturen fra et slektsskapsperspektiv, og spør hva det er som særpreger estetiske medieringer av slekt- og fellesskap.

PDF (English)

Referencer

  1. Berman, J. (2020). The Art of Caregiving in Fiction, Film, and Memoir (1st ed.). Bloomsbury Publishing Plc. https://doi.org/10.5040/9781350166608
  2. Bredesen, T. (2023). Mora mi. No comprendo press.
  3. Bjørkøy, A. M. B. (2020). Samtidslitterære alderdommer. Oslo, Universitetsforlaget, 2020. https://doi.org/10.18261/9788215032474-2020
  4. Bloom H. (1973). [1997] The anxiety of influence; a theory of poetry. Oxford University Press.
  5. Bloom H. (1975). A map of misreading : with a new preface (2nd ed.). Oxford University Press.
  6. Bolter, J. D., & Grusin, R. (1999). Remediation : understanding new media (pp. XI, 295 , pl.). MIT Press.
  7. Carsten, J. (2000). Cultures of relatedness : new approaches to the study of kinship (pp. IX, 215). Cambridge University Press.
  8. Chute, H. L. (2010). Graphic Women: Life Narrative and Contemporary Comics. Columbia University Press.
  9. Couser, G. T. (2018). Is There a Body in This Text? Embodiment in Graphic Somatography. Auto/biography Studies, 33(2), 347–373. https://doi.org/10.1080/08989575.2018.1445585
  10. Couser, G. T. (2009). Signifying bodies : disability in contemporary life writing. University of Michigan Press.
  11. DeFalco, A. (2018). Imagining Care : Responsibility, Dependency, and Canadian Literature. University of Toronto Press.DeFalco, A. (2023). Curious Kin in Fictions of Posthuman Care (1st ed.). Oxford University Press, Incorporated. https://doi.org/10.1093/oso/9780192886125.001.0001
  12. DeFalco, A. (2010). Uncanny Subjects : Aging in Contemporary Narrative. Ohio State University Press.
  13. DeFalco, A. (2016). Graphic Somatography: Life Writing, Comics, and the Ethics of Care. The Journal of Medical Humanities, 37(3), 223–240. https://doi.org/10.1007/s10912-015-9360-6
  14. Eakin, P. J. (2019). Relational Selves, Relational Lives: Autobiography and the Myth of Autonomy. In How Our Lives Become Stories (pp. 43–98). Cornell University Press. https://doi.org/10.7591/9781501711831-003
  15. Erll, A. (2011). Locating Family in Cultural Memory Studies. Journal of Comparative Family Studies, 42(3), 303–318. https://doi.org/10.3138/jcfs.42.3.303
  16. Erll, A., & Rigney, A. (2009). Mediation, Remediation, and the Dynamics of Cultural Memory (1. Aufl., Vol. 10). De Gruyter. https://doi.org/10.1515/9783110217384
  17. Erntsen, M. (2023). Men hvem er du? Gyldendal.
  18. Sako, K., & Falcus, S. (2022). Contemporary Narratives of Ageing, Illness, Care (1st ed.). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781003058618
  19. Fineman, M. (2004). The autonomy myth: A theory of dependency. The New Press.
  20. Frank, A. W. (2022). King Lear: Shakespeare's Dark Consolations (1st ed.). Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/oso/9780192846723.001.0001
  21. Frank, A. W. (1995). The Wounded Storyteller. Body, Illness, and Ethics. University of Chicago Press.
  22. Gilbert, S. & Gubar, S. (1980). The Madwoman in the Attic. Yale University Press
  23. Goldman, M. (2017). Forgotten: narratives of age-related dementia and Alzheimer's disease in Canada. In Forgotten (1st ed.). McGill-Queen's University Press. https://doi.org/10.2307/j.ctt1w1vjdp
  24. Groensteen, T. (2011). Bande dessinée et narration (Système de la bande dessinée vol. 2). PUF.
  25. Halbwachs, M. (1992). On collective memory. Ed. and trans, by Lewis Coser. Chicago: University of Chicago Press
  26. Hawkins, A. H. (1999). Reconstructing Illness. Studies in Pathographies. Purdue University.
  27. Hirsch, M. (2008). The Generation of Postmemory. Poetics Today, 29(1), 103–128. https://doi.org/10.1215/03335372-2007-019
  28. Holland, M. (2012.) Social bonding and nurture kinship: compatibility between cultural and biological approaches. CreateSpace Independent Publishing
  29. Howes, C. (2020, October 27). Life Writing. Oxford Research Encyclopedia of Literature. Retrieved 25 Feb. 2024, from https://oxfordre.com/literature/view/10.1093/acrefore/9780190201098.001.0001/acrefore-9780190201098-e-1146.
  30. Jason (2015). Frida Kahlos papegøye. Magikon.
  31. Kittay, E. F. (2013). Love's Labor: Essays on Women, Equality and Dependency (1st ed.). Taylor and Francis. https://doi.org/10.4324/9781315021218
  32. Ingvild Hagen Kjørholt. (2019). Når nasjonens likevekt rystes». En komparativ analyse av kanonlitteraturens rolle etter terrorangrep. Edda, 106, 294–307. https://doi.org/10.18261/issn.1500-1989-2019-04-05
  33. Kleinman, A. (2019). The soul of care : the moral education of a husband and a doctor (1st ed.). Viking, an imprint of Penguin Random House LLC.
  34. Kvammen, A. N. (2021). Jeg husker ikke... Historier om demens. Kirkens bymisjon og No Comprendo Press.
  35. Mikkonen, K. (2017). The Narratology of Comic Art. Taylor & Francis.
  36. Morris, D. B. (2017). Eros and Illness. Harvard University Press.
  37. Navne, L. E., & Svendsen, M. N. (2018). Careography: Staff Experiences of Navigating Decisions in Neonatology in Denmark. Medical Anthropology, 37(3), 253–266. https://doi.org/10.1080/01459740.2017.1313841
  38. Nesby, L. H. (2023). Curografi. Innflytelse og løsrivelse i pårørendefortellingen som genre og i Hanne Ørstaviks ti amo (2020). Norsk litterær årbok, Simonhjell, N. & Jager, B. Samlaget, 219-239.
  39. Nesby, L. H. (2021). Sinne, samhold og kjendiser: Sykdomsskildringer i skandinavisk samtidslitteratur. Scandinavian University Press (Universitetsforlaget). https://doi.org/10.18261/9788215045122-2021
  40. Nesby, L. H. (2019). Patografien som genre og funksjon. Edda. https://doi.org/10.18261/issn.1500-1989-2019-01-05
  41. Rigney, Ann. (2018). «Remembrance as Remaking: Memories of the Nation Revisited». Nations and Nationalism 24 (2): 240–57. https://doi.org/10.1111/nana.12388.
  42. Simonhjell, N. (2017). Gavene og sinnets gåter. Cecilie Engers Mors gaver som demensfortelling. In C. Hamm, B. Markussen & S. H. Lindøe (Red.), Lidelsens estetikk. Sår, sorg og smerte i litteratur, film og medier (s. 159–182). Alvheim og Eide Akademisk forlag.
  43. Simonhjell, N. (2017). Beyond shadow and play. Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315207315-9
  44. Tronto, J. C. (1993). Moral boundaries : a political argument for an ethic of care (pp. XII, 226). Routledge.
  45. Warberg, & Kjørholt. (2023). Pårørendelitteratur som remedium. Helsefagligformidling og litterær estetikk i Anders N. Kvammens Jeg husker ikke... Historier om demens(2021). https://doi.org/https://doi.org/10.58215/ella.13
  46. Zimmermann, M. (2017). The Poetics and Politics of Alzheimer’s Disease Life-Writing (1st ed. 2017.). Springer International Publishing : Imprint: Palgrave Macmillan.