Algorismus i Hauksbók
DOI:
https://doi.org/10.7146/nomad.v3i1.146152Abstract
I Kongespeilet fra 1260 sies det som kjent, at kunnskap i regning er nyttig for kjøpmannen, men vi vet ellers lite om hvordan regningen foregikk før 1300-tallet her i Norden. I den norsk-islandske Hauksbok fra ca. 1310 finner vi imidlertid en innføring i regning med
hindu-arabiske tall. I denne artikkelen søker vi svar på følgende spørsmål: Hva er kildene for dette? Hvor original er den? Hva sier den oss om læring og forståelse av matematikk i 1300-tallets Island-Norge i forhold til ellers i Europa?
References
Antiquarisk Tidsskrift (1846-48). Den Arnamagnæanske Kommision, Antiquarisk Tidsskrift, 1846-48, 87-135.
Beckman, N., & Kålund, K. (1914-16). Alfrædi Jslenzk, Rimtol, STUGNL. Kjøbenhavn.
Benedict, S. R. (1914). A comparative study of the early treatises introducing into Europe The Hindu Art of Reckoning. Ph.D. Thesis, Univ. of Michigan.
Brun, V. (1962). Regnekunsten i det gamle Norge. Oslo-Bergen.
Brun, V. (1964). Alt er tall. Matematikkens historie fra oldtid til renessanse. Oslo-Bergen.
Cantor, M. (1913). Vorlesungen über Geschichte der Mathematik. Zweiter Band 1200-1668. Leipzig.
Chace, A. B. (1979). The Rhind Mathematical Papyrus. NCTM Classics.
Chuquet, N. (1985). A study with extensive translation of Chuquet's mathematical manuscript completed in 1484 edited by Graham Flegg, Cynthia Hay, Barbara Moss, Dordrecht: Reidel Publ. Co.
Clark, W. E. (1930). The Aryabhatiya of Aryabhata. Univ. of Chicago Press. Colebrooke, H. T. (1817). Algebra with Arithmetic and Mensurationfrom the Sanscrit of Brahmegupta and Bhascara. London.
Curtze, M. (1897). Petri Philomeni de Dacia in Algorismum Vulgarem Johannis de Sacrobosco Commentarius. Hauniae.
Dantzig, T. (1954). Number. The Language of Science. N.Y.
Halliwell, J. O. (1841). Rara Mathematica. London. Reprinted by Georg Olms Verlag 1977. Hildesheim. New York.
Helgason, J. (1960). Hauksbók. Manuscripta Íslandica, Vol. 5. Copenhagen.
Hill, G.F. (1915). The Development of Arabic Numerals in Europe. Oxford.
Jönsson, E., & Jönsson F. (1892-96). Hauksbók. Det Kongelige nordiske Oldskrift-Selskab, Kjøbenhavn.
Karlsson, S. (1964). Aldur Hauksbókar, Fródskaparrit 13. bók, Tórshavn.
Kålund, K. (1889-94). Katalog over den Arnamagnæanske håndskriftsamling I-II. Kjøbenhavn.
Larsen, L. M. (1952). Træk af regnekunstens historie i Danmark. Matematisk Tidsskrift A, 1-21.
Menninger, K. (1969). Number Words and Number Symbols. MIT Press.
Mortet, V. (1909). Le plus ancien traité français d'algorisme. Bibliotheca Mathematica 9, 55-62.
Munch, P.A. (1847). Om Ridderen og Rigsraaden Hr. Hauk Erlendssøn, Islands, Oslo og Gulatings Lagmand, og om hans literære Virksomhed. Annaler for nordisk Oldkyndighed og Historie, 169-216. Kjøbenhavn.
Munch, P.A. (1848). Algorismus, eller Anviisning til at kende og anvende de saakaldte arabiske Tal, efter Hr. Hauk Erlendssøns Codex meddelt og ledsaget med Oversættelse af P.A. Munch. Annalerfor nordisk Oldkyndighed og Historie, 353-375. Kjøbenhavn.
Pedersen, O. (1981). Matematisk litteratur. Kulturhistorisk leksikonfor nordisk middel- alder 11, 491-500. Oslo 1956-78. Fotografisk opptrykk Rosenkilde og Bagger.
Rangacarya. M. (1912). The Ganita-sara-sangraha of Mahaviracarya. Government of Madras.
Rickey, F. (1985). Mathematics of the Gregorian Calendar, The Mathematical Intelligencer, vol 7, no. 1, 53-56, New York, Springer-Verlag. https://doi.org/10.1007/BF03023008
Rosén, F. (1831). The Algebra of Muhammed ben Musa Al-Khwarizmi. London.
Saidan, A.S. (1978). The Arithmetic of Al-Uqlidisi. Dordrecht/Boston.
Smith, D. E. (1958). History of Mathematics. N.Y.
Smith, D. E. & Karpinski, L. C. (1911). The Hindu-Arabic Numerals. Boston and London.
Steele, R. (1922). The Earliest Arithmetics in English. Oxford University Press.
Swetz, F. J. (1987). Capitalism and Arithmetic, The New Math of the 15th Century, La Salle, I11.: Open Court Publ.
The Open University (1976). History of Mathematics, Counting, Numerals and Calculation 3. Written numbers. The Open University Press.
Vogel, K. (1963). Muhammed ibn Musa Alchwarizmi's Algorismus. Aalen.
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
This work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International License.
