Talt vs. skrevet – om manusets rolle i radiospråk

Resumé

Etter en kortfattet innledning om språksituasjonen i radioen generelt og de viktigste
forskjellene på radiospråk og talt språk ellers, blir det vist eksempler på tre forskjellige
trekk som språket i islandske radionyheter som produseres med manus, har felles
med islandsk skriftspråk. Det første språktrekket gjelder valg av relativsetningssubjunksjon,
der varianten sem að nesten utelukkende tilhører talespråket; det neste
trekket gjelder ordene maður ’man’ og þú ’du’. Brukt som ubestemte pronomener
tilhører de talespråket, men de betraktes vanligvis som dårlig skriftspråk; det siste
språktrekket er diskurspartikkelen nú ’nå’, som i islandsk talespråk kan ha som funksjon
å markere innledningen til et nytt emne, mens den ikke er registrert i normalt
skriftspråk. Når man sammenlignet islandske radionyheter med magasinprogrammer
i radioen hvor språket ikke blir produsert ved hjelp av manus, viste det seg at de
nevnte talespråklige trekkene slett ikke forekom i nyhetene, mens de gjerne fantes i
de andre radioprogrammene. Man unngår altså, i tråd med skriftspråks tradisjonen,
diskursmarkøren nú og de andre talespråklige trekkene også når man skriver manus
som skal leses høyt i radioen. Til slutt drøftes spørsmålet om hvorvidt radionyhetenes
skriftspråklige karakter svekker publikums muligheter for å forstå det islandske nyhetsspråket
i radioen. Forfatterens vurdering er at dette ikke er tilfellet.