”Vi som er oppvokst i verdens rikeste, frieste land”: Globale skyldfølelser i SKAM

Forfattere

  • Elisabeth Oxfelt professor, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo elisabeth.oxfeldt@iln.uio.no

DOI:

https://doi.org/10.7146/ntik.v6i2.98993

Nøgleord:

SKAM, skam, skyld, globalisering, national allegori, titelsekvens, flygtningekrise

Resumé

The article investigates how SKAM negotiates between feelings of individual shame and a sense of global guilt. By analyzing the opening and closing sequences, as well as the Syrian refugee theme in the second season, I argue that the series operates with an understanding of love and solidarity in which one has to tend to the self before one can turn to others. In terms of politics, the series prioritizes identity politics, yet continually reminds the viewer of issues pertaining to geopolitics as well. It is especially through Noora and William that issues of ideal politics vs. realpolitik are treated. The couple, I maintain, may be understood from the perspective of a national allegory in which the woman embodies the nation’s spirit, while the man represents its institutionalization – as a nation state. The series’ goal is to create healthy individuals who may in turn fight for world justice.

Referencer

Bruhn, J. (2018, forventet). Ecology as Pre-Text? The Paradoxical Presence of Ecological Themes in contemporary Scandinavian Quality TV. Journal of Aesthetics and Culture.

Freud, S. (1987 [1930]). Kulturens byrde. Oversat af C. Raun. København: Hans Reitzels Forlag.

Garvik, O. (2016). Asylsituasjonen i Norge 2015 og 2016. I Store norske leksikon. https://snl.no/asylsituasjonen_i_Norge_2015_og_2016 (læst 5.4.2017).

Leys, R. (2007). From Guilt to Shame. Auschwitz and After. Princeton: Princeton University Press.

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Lokaliseret på https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61.

Oxfeldt, E. (2012). Romanen, nasjonen og verden. Nordisk litteratur i et postnasjonalt perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget.

Oxfeldt, E. (2016). Innledning. I E. Oxfeldt. (Red.). Skandinaviske fortellinger om skyld og privilegier i en globaliseringstid (s. 9-31). Oslo: Universitetsforlaget. https://www.idunn.no/skandinaviske-fortellinger.

Oxfeldt, E. (2017, forventet). Noora som verdensredder og feminist i TV-serien Skam. I J. Bakken og E. Oxfeldt. (Red.). Åpne dører mot verden. Norske ungdommers møte med fortellinger om skyld og privilegier. Oslo: Universitetsforlaget.

Skårderud, F. (2001). Tapte ansikter og Det tragiske mennesket. I T. Wyller. (Red.). Skam. Perspektiver på ære og skamløshet i det moderne (s. 37-52; 53-67). Bergen: Fagbokforlaget.

Sommer, D. (1990). Irresistible Romance: The Foundational Fictions of Latin-America. I H. K. Bhabha. (Red.). Nation and Narration (s. 71-98). London: Routledge.

Speed, J. (2015). Norge er 8. største bistandsgiver. Bistandsaktuelt 19.04. Lokaliseret på http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2015/norge-er-8.-storste-bistandsgiver/.

Stanitzek, G. (2009). Reading the Title Sequence (Vorspann, Générique). Cinema Journal, 48(4), 44-58.

Tvedt, T. (2003). Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt. Den norske modellen. Oslo: Gyldendal akademisk.

Woodward, K. (2009). Statistical Panic. Cultural Politics and Poetics of the Emotions. Durham: Duke University Press.

Publiceret

2017-11-28

Citation/Eksport

Oxfelt, E. (2017). ”Vi som er oppvokst i verdens rikeste, frieste land”: Globale skyldfølelser i SKAM. Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab Og Kulturformidling, 6(2), 13–20. https://doi.org/10.7146/ntik.v6i2.98993