Litteraturundervisning i udskolingen

- en kortlægning af aktiviteter og litteraturdidaktiske tilgange fra læremiddel til klasserum i tre 8. klasser

Forfattere

  • Maiken Sissel Norup AARHUS TECH
  • Helle Rørbech Danmarks institut for Pædagogik og Uddannelse (DPU), Aarhus Universitet

DOI:

https://doi.org/10.7146/lt.v10i16.152586

Resumé

I denne artikel præsenterer vi en undersøgelse af aktiviteter og litteraturdidaktiske tilgange i tre forlagsproducerede didaktiske læremidler samt planlagt og gennemført undervisning med disse læremidler i tre 8. klassers litteraturundervisning. Formålet med undersøgelsen er at afdække aktivitetsmønstre i litteraturundervisning i udskolingen og didaktiske læremidlers indflydelse på den, samt at diskutere de rammer aktiviteter og tilgange sætter for elevers betydningsskabelse. Undersøgelsen er designet som et (deskriptivt) multipelt casestudie, hvor kvalitativ indholdskodning af seks typer aktiviteter anvendes til at karakteriserer aktiviteter i de didaktiske læremidler, lærernes planlægning og klassesamtaler. Hovedresultatet er, at den formalistisk-nykritiske tilgang dominerer litteraturundervisningen i de tre klasser.

Forfatterbiografi

Helle Rørbech, Danmarks institut for Pædagogik og Uddannelse (DPU), Aarhus Universitet

Lektor

Referencer

Bach, C. (u.å.). Dig og mig ved Daggry. Gyldendal. Hentet 29.03.23 fra https://dansk.gyldendal.dk/forloeb/hovedvaerker/dig-og-mig-ved-daggry

Bakke, J. O. (2022). Det jeg vil snakke om, binder romanen til livet» – om skjønnlitterære, digitale leseoppdrag til Koke bjørn. Nordic journal of literacy research, 8(2), 1-23. https://doi.org/10.23865/njlr.v8.3344

Blikstad-Balas, M., & Klette, K. (2021). Hvilke læremidler bruker norsklærerne på åttende trinn?: En systematisk kartlegging av norskfagets analoge og digitale tekster. Norsk pedagogisk tidsskrift, 105(3), 268-281. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2021-03-02

Blikstad-Balas, M., & Roe, A. (2020). Hva foregår i norsktimene? : utfordringer og muligheter i norskfaget på ungdomstrinnet. Universitetsforlaget.

Bremholm, J., Bundsgaard, J., Fougt, S. S., & Skyggebjerg, A. K. (2017). Læremidlernes danskfag. Aarhus Universitetsforlag.

Bremholm, J., & Skott, C. K. (2019). Teacher planning in a learning outcome perspective: A multiple case study of mathematics and L1 Danish teachers. Acta didactica Norge, 13(1), 1-22. https://doi.org/10.5617/adno.5540

Brooks, C. (1947). The well wrought urn: studies in the structure of poetry. Harcourt, Brace and Company.

Bundsgaard, J., & Hansen, T. I. (2011). Evaluation of learning materials : a holistic framework. Journal of learning design, 4(4), 31-44. https://doi.org/10.5204/jld.v4i4.87

Burkett, C., & Goldman, S. R. (2016). "Getting the Point" of Literature: Relations Between Processing and Interpretation. Discourse Processes, 53(5-6), 457-487. https://doi.org/10.1080/0163853X.2016.1169969

Cai, M. (2008). Transactional Theory and the Study of Multicultural Literature. Language arts, 85(3), 212-220. https://doi.org/10.58680/la20086184

Carlsen, D., Reusch, C., Lorentzen, R. F., & Oksbjerg, M. (2024). Hvad karakteriserer elevers læsepraksisser i danskundervisningen med digitale fagportaler? Acta Didactica Norden, 18(3). https://doi.org/10.5617/adno.10782

Červenková, I., Václavík, M., & Sikorová, Z. (2023). Ways of Using Textbooks and Digital Resources by Teachers and Students in the Lower Secondary Schools. The new educational review, 71(1), 24-34. https://doi.org/10.15804/tner.23.71.1.02

Corcoran, B. (1994). Balancing Reader Respons and Cultural Theory and Practice. I B. Corcoran, M. Hayhoe & G. M. Pradl (red.), Knowledge in the Making: Challenging the Text in the Classroom (s. 1-23). Boynton/Cook Publishers, Inc.

Eggersen, D. (2024). Noget andet i stedet: Stedbaseret læsning som litteraturpædagogisk metode [Ph.d.-afhandling, Aarhus Universitet].

Elf, N., & Hansen, T. I. (2018). Hvad vi ved om undersøgelsesorienteret undervisning i dansk : og hvordan vi kan bruge denne viden til at skabe bedre kvalitet i danskfagets litteraturundervisning i grundskolen (N. Elf & T. I. Hansen, red.). Læremiddel.dk. http://laeremiddel.dk/wp-content/uploads/2017/12/Forunders%C3%B8gelse-delrapport-2-dansk.pdf

Ertbølle, S.-C. (u.å.). Sci-fi: Fremtiden er her nu. Alinea. Hentet 29.03.2023 fra https://dansk.alinea.dk/course/A9ro-sci-fi-fremtiden-er-her-nu?portalclick=coursessection

Faust, M. (2000). Reconstructing Familiar Metaphors: "John Dewey and Louise Rosenblatt on Literary Art as Experience". Research in the teaching of English, 35(1), 9-34. https://doi.org/10.58680/rte20001709

FFM. (2019). Dansk: Faghæfte 2019. Børne- og Undervisningsministeriet. https://digitalelaereplaner.dk/wp-content/uploads/sites/11/2023/08/2019-dansk-faghaefte.pdf.

Fialho, O. (2019). What is literature for? The role of transformative reading. Cogent arts & humanities, 6(1), 1692532. https://doi.org/10.1080/23311983.2019.1692532

Fibiger, J., & Mølgaard, N. (red.). (2023). Litteraturens tilgange. Gyldendal.

Friedrich, H. (1987). Strukturen i moderne lyrik. Gyldendal.

Gabrielsen, I. L., Blikstad-Balas, M., & Tengberg, M. (2019). The role of literature in the classroom: How and for what purposes do teachers in lower secondary school use literary texts? L1-educational studies in language and literature, 19, 1. https://doi.org/10.17239/L1ESLL-2019.19.01.13

Gabrielsen, I. L., & Oksbjerg, M. (2022). Læremiddelbruk i litteraturundervisningen – en sammenligning av dansk og norsk grunnskolepraksis. Norsk pedagogisk tidsskrift, 106(1), 56-68. https://doi.org/10.18261/npt.106.1.6

GDPR. (2016). Forordninger: EUROPA-PARLAMENTETS OG RÅDETS FORORDNING (EU). Den Europæiske Unions Tidende. https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/PDF/?uri=CELEX:32016R0679&from=DA

Gissel, S. T., Carlsen, D., Buch, B., & Skov, L. I. (2021). Læremidler og læremiddelbrug i L1 i Danmark: Læreres ibrugtagning, didaktisering og redidaktisering af didaktiske, semantiske og funktionelle læremidler i danskundervisningen. Learning Tech(9), 80-119. https://doi.org/10.7146/lt.v6i9.124762

Goldman, S. R., McCarthy, K. S., & Burkett, C. (2015). Interpretive inferences in literature. I E. J. O'Brian, A. E. Cook & R. F. Lorch (red.), Inferences during reading (s. 386-415). Cambridge University Press.

Gourvennec, A. F. (2017). "Det rister litt i hjernen". En studie av møtet melleom høytpresterende elever i videregående skole og litteraturfaglig praksis [Ph.d.-afhandling, Universitetet i Stavanger].

Gourvennec, A. F., Höglund, H., Johansson, M., Kabel, K., & Sønneland, M. (2020). Literature education in Nordic L1s: Cultural models of national lower-secondary curricula in Denmark, Finland, Norway and Sweden. L1-educational studies in language and literature, 20, 1-32. https://doi.org/10.17239/L1ESLL-2020.20.01.07

Hall, A. H., & Goldman, S. R. (2022). Why are we doing this? Teacher and student perspectives on literary reading. English teaching : practice and critique, 21(1), 44-56. https://doi.org/10.1108/ETPC-06-2021-0076

Hansen, J. J. (2014). Læremiddellandskabet: fra læremiddel til undervisning. Akademisk.

Hansen, T. I. (2010). It og medier i et læremiddelperspektiv. KvaN, 30(86), 105-116.

Hansen, T. I. (2023). PHENOMENOLOGICAL EXPLORATION IN LITERATURE EDUCATION: On the theoretical development of a phenomenological approach to in-quiry-based literature teaching as a focal point for a large-scale interven-tion study in Denmark. L1-educational studies in language and literature, 23, 1-26. https://doi.org/10.21248/l1esll.2023.23.1.382

Hetmar, V. (2019). Fagpædagogik i et kulturformsperspektiv. Aarhus Universitetsforlag.

Høegh, T. (2018). Mundtlighed og fagdidaktik. Akademisk Forlag.

Höglund, H., & Rørbech, H. (2021). Performative spaces: Negotiations in the literature classroom. L1-educational studies in language and literature, 21, 1-23. https://doi.org/10.17239/L1ESLL-2021.21.02.07

Jensen, J. F. (1962). Den ny kritik. Berlingske Forlag.

Johansson, M. (2015). Läsa, förstå, analysera: En komparativ studie om svenska och franska gymnasieelevers reception av en narrativ text [Ph.d.-afhandling, Linköpings Universitet].

Kabel, K. (2016). Danskfagets litteraturundervisning: et casestudie af elevers skriftsproglige måder at skabe stillingtagen på i udskolingen [Ph.d.-afhandling, DPU - Danmarks Institut for Pædagogik og Uddannelse]. København.

Kabel, K. (2021). Year 8 students’ interpretations of short stories in the Danish L1 literature classroom: Distinct ways of writing and knowing. Contribution to a special issue: Working with Literature in Nordic Secondary Education, edited by A. F. Gourvennec, H. Höglund, M. Johansson, K. Kabel and M. Sønneland (for the Nordic Research Network on Literature Education) with John Gordon. L1-Educational Studies in Language and Literature, 21, 1-27. https://doi.org/10.17239/L1ESLL-2021.21.02.09.

Kaspersen, P. (2012). Litteraturdidaktiske positioner. I M. Jørgensen (red.), Videre i teksten - Litteraturpædagogiske positioner og muligheder (s. 61-74). Hans Reitzels Forlag.

Kvistad, T., H. (2022). Samtale som undervisningstema i norskfaget. En studie av eksplisitt samtaleundervisning på 7. trinn [Ph.d.-afhandling, NTNU].

Kvithyld, T. (2022). Muligheter og begrensninger ved bruk av læringsressurser i skriveopplæringen – en komparativ casestudie av to skriveforløp i norskfaget på ungdomstrinnet der samme læringsressurs blir iscenesatt [Ph.d.-afhandling, NTNU].

Levine, S. (2019). A Century of Change in High School English Assessments: An Analysis of 110 New York State Regents Exams, 1900–2018. Research in the teaching of English, 54(1), 31-57. https://doi.org/10.58680/rte201930240

Levine, S., Hauser, M., & Smith, M. W. (2022). Authority and authenticity in teachers’ questions about literature in three contexts. English teaching : practice and critique, 21(2), 192-208. https://doi.org/10.1108/ETPC-03-2021-0021

Lincoln, Y., & Guba, E. (1985). Naturalistic Inquiry. Sage.

Mayring, P. (2022). Qualitative Content Analysis: A Step-by-Step Guide. SAGE.

McCarthy, K. S., & Goldman, S. R. (2015). Comprehension of Short Stories: Effects of Task Instructions on Literary Interpretation. Discourse Processes, 52(7), 585-608. https://doi.org/10.1080/0163853X.2014.967610

McCarthy, K. S., & Goldman, S. R. (2019). Constructing interpretive inferences about literary text: The role of domain-specific knowledge. Learning and Instruction, 60, 245-251. https://doi.org/10.1016/j.learninstruc.2017.12.004

Mortensen, K. P. (1999). Litteratur, dannelse, selvfordobling : - litteraturundervisning i det senmoderne. Forskningstidsskrift fra Danmarks Lærerhøjskole, 3(4).

Mortensen, K. P. (2002). The Double Call: on Bildung in a Literary and Reflective Perspective. Journal of philosophy of education, 36(3), 437-456. https://doi.org/10.1111/1467-9752.00286

Norup, M. S. (2024). Manual for analytisk kodning af didaktiske læremidler og brug af didaktiske læremidler i danskfagets litteraturundervisning. UC Viden.

Nussbaum, M. C. (1997). Cultivating Humanity: A Classical Defence of Reform in Liberal Education. Harvard University Press.

Nystrand, M. (2006). Research on the Role of Classroom Discourse as It Affects Reading Comprehension. Research in the teaching of English, 40(4), 392-412. https://doi.org/10.58680/rte20065107

Oksbjerg, M. (2021). Undervisning med litteraturlæremidler på mellemtrinnet [Ph.d.-afhandling, Aarhus universitet]. Aarhus.

Persson, M. (2008). Varför läsa litteratur? Om litteraturundervisningne efter den kulturelle vändingen. Studentlitteratur.

Pjedsted, P. D. M. (2020). Det er, som om man er med i bogen - Når elever sanser litterære steder [Ph.d.-afhandling, Aarhus Universitet].

Rasmussen, M. D. (2019). At se med andres øjne. Et studie af kollektive fortolkningsprocesser i gruppesamtaler i grundskolens litteraturundervisning [ph.d.-afhandling, Aarhus universitet]. København.

Rasmussen, M. D. (u.å.). Noveller fra 00'erne. Gyldendal. Hentet 29.03.2023 fra https://dansk.gyldendal.dk/forloeb/genrer/noveller-fra-00erne

Rødnes, K. A. (2014). Skjønnlitteratur i klasserommet: Skandinavisk forskning og didaktiske implikasjoner. Acta didactica Norge, 8(1), 5. https://doi.org/10.5617/adno.1097

Rørbech, H. (2023). Bildung, diversity and spaces in didactic practice. I E. Krogh, A. Qvortrup & S. T. Graf (red.), Bildung, knowledge and Global Challenges in Education (s. 70-89). Routledge.

Rørbech, H., & Skyggebjerg, A. K. (2020). Concepts of literature in Danish L1-textbooks and their framing of students' reading. L1-educational studies in language and literature, 20(2), 1-23.

Schofield, J. W. (2000). Increasing the Generalizability of Qualitative Research. I R. Gomm, M. Hammersley & P. Foster (red.), Case Study Method (s. 69-97). SAGE Publications.

Schou, S. (2008). Ideologikritik. I J. Fibiger, G. v. B. Lütken & N. Mølgaard (red.), Litteraturens tilgange (s. 127-144). Hans Reitzels Forlag.

Schrijvers, M., Janssen, T., Fialho, O., De Maeyer, S., & Rijlaarsdam, G. (2019). Transformative Dialogic Literature Teaching fosters adolescents’ insight into human nature and motivation. Learning and Instruction, 63. https://doi.org/10.1016/j.learninstruc.2019.101216

Schrijvers, M., Janssen, T., Fialho, O., & Rijlaarsdam, G. (2016). The impact of literature education on students' perceptions of self and others: Exploring personal and social learning experiences in relation to teacher approach. L1-educational studies in language and literature, 16, 1-37. https://doi.org/10.17239/L1ESLL-2016.16.04.01

Schwandt, T. A., & Gates, E. F. (2018). Case Study Methodology. I N. K. Denzin & Y. S. Lincoln (red.), The SAGE Handbook of Qualitative Research (s. 341-358). Sage.

Skaftun, A. (2009). Litteraturens nytteverdi. Fagbokforlaget.

Skaftun, A. (2020). Rom for muntlighet? Språklig tenking og tekstsamtaler i norskfagets literacy. Nordic journal of literacy research, 6(1), 238-258. https://doi.org/10.23865/njlr.v6.2022

Skaftun, A. (2024). Can dialogic eventness be created? Theory into practice, 63(2), 158-169. https://doi.org/10.1080/00405841.2024.2307838

Skarðhamar, A.-K. (2001). Litteraturundervisning: teori og praksis. Gyldendal.

Skarðhamar, A.-K. (2006). Litteraturundervisning: teori og praksis. Gyldendal.

Stara, J., & Krčmářová, T. (2015). How teachers reflect on textbook materials and how they utilize them. IARTEM e-journal, 6(3), 67-87.

Sønneland, M. (2018). Innenfor eller utenfor? En studie av engasjement hos tre 9. klasser i møte med litterære tekster som faglige problem. Nordic journal of literacy research, 4(1), 80-97. https://doi.org/10.23865/njlr.v4.1129

Sønneland, M., & Skaftun, A. (2017). Teksten som problem i 8A. Affinitet og tiltrekningskraft i samtaler om "Brønnen". Acta didactica Norge, 11(2), 8. https://doi.org/10.5617/adno.4725

Tengberg, M. (2011). Samtalets möjligheter: om litteratursamtal och litteraturreception i skolan. Brutus Östlings Bokförlag Symposion.

Tengberg, M., Johansson, M., & Sønneland, M. (2023). Dialogue and defamiliarization: The conceptual framing of an intervention for challenging readers and improving the quality of literature discussions. L1-educational studies in language and literature, 23(2), 1-24. https://doi.org/10.21248/l1esll.2023.23.2.566

Wellek, R., & Warren, A. (1949). Theory of literature. Harcourt, Brace and Company.

Yin, R. K. (2018). Case Study Research and Applications: Design and Methods. Sage.

Downloads

Publiceret

2025-10-08

Citation/Eksport

Norup, M. S., & Rørbech, H. (2025). Litteraturundervisning i udskolingen: - en kortlægning af aktiviteter og litteraturdidaktiske tilgange fra læremiddel til klasserum i tre 8. klasser. Learning Tech, 10(16). https://doi.org/10.7146/lt.v10i16.152586