Journalistisk langtidsvarsel
Narrativ analyse av framtidsfortellinger i norske nyhetsmedier
DOI:
https://doi.org/10.7146/journalistica.v17i1.136249Nøgleord:
Framtidsjournalistikk, journalistiske fortellinger, foranstilt narrasjon, narratologi, nærlesningResumé
Journalistiske fortellinger om framtiden preger både norske og internasjonale nyhetsmedier. Men hvilke teknikker bruker journalistene til å fortelle sannferdig om noe som ennå ikke har skjedd? Artikkelen diskuterer hvordan narratologiske kategorier kan brukes til å forstå og diskutere framtidsfortellinger i vår tids journalistikk. Et sentralt begrep er foranstilt narrasjon, altså en fortellerposisjon der den rapporterte virkeligheten foreløpig ikke finnes, men kan komme til å oppstå. Et grunnleggende premiss er at journalistiske narrativer er noe mer enn den tradisjonelle oppfattelsen av narrativ journalistikk som tilbakeskuende reportasjer skrevet i en skjønnlitterær form. Også konvensjonell nyhetsjournalistikk har narrative elementer, og fortellingen behøver ikke handle om hendelser som er avsluttet. Klimakrisen, koronapandemien og krigen i Ukraina er eksempler på temaer som har generert journalistiske fortellinger om framtiden. Artikkelen utvikler et begrepsapparat for analyse av slike framtidsfortellinger. Vi analyserer tre ulike tekster som illustrerer forskjellen mellom det vi kaller fortellinger om framtiden, fortellinger fra framtiden og frammaninger av framtiden.
Referencer
Amabili, J. (2019, 22. august). From storytelling to scrollytelling: a short introduction and beyond*. Medium. https://medium.com/nightingale/from-storytelling-to-scrollytelling-a-short-introduction-and-beyond-fbda32066964
Baroni, R. (2007). La tension narrative: Suspense, curiosité et surprise. Seuil.
Baroni, R. (2008). Approches passionnelles et dialogiques de la narra-tivité. Cahiers de narratologie, 14. http://narratologie.revues.org/579
Baroni, R. (2009). L’oeuvre du temps: Poétique de la discordance nar-rative. Éditions du Seuil.
Blom, J. N., Rønlev, R., Hansen, K. R. & Ljungdalh, A. K. (2021). The potentials and pitfalls of interactional speculations by journalists and experts in the media: The case of covid-19. Journalism Stud-ies, 22(9), 1142–1160. https://doi.org/10.1080/1461670X.2021.1925950
Chatman, S. (1978). Story and discourse. Narrative structure in fiction and film. Cornell University Press.
Cohn, D. (1999). The distinction of fiction. The Johns Hopkins Univer-sity Press.
Fauconnier, M. (2020, 28. juli). Slik blir du en dyktig klimajournalist. Journalisten. https://journalisten.no/astrid-rommetveit-journalistens-sommerskole-klima/slik-blir-du-en-dyktig-klimajournalist/421720
Fludernik, M. (1996). Towards a "natural" narratology. Routledge.
Genette, G. (1980). Narrative discourse. Cornell University Press.
Genette, G. (1988). Narrative discourse revisited. Cornell University Press.
Grusin, R. (2010). Premediation: Affect and mediality after 9/11. Pal-grave Macmillan.
Hansen, K. R. (2015). News from the future: A corpus linguistic analy-sis of future-oriented, unreal and counterfactual news discourse. Discourse & Communication, 10(2), 115–136. https://doi.org/10.1177/1750481315611240
Herman, R. (2002). Story logic: Problems and possibilities of narrative. University of Nenbraska Press.
Iversen, S. (2013). Narrativ retorik. Rhetorica Scandinavica, 63, 72–88.
Kayser, W. (1971). Das Sprachliche Kunstwerk: Eine Einführung in die Litteraturwissenschaft. Franke Verlag.
Kress, G. & van Leeuwen, T. (2021). Reading Images: The Grammar of Visual Design (3. utgave). Routledge.
Landale, J. (2022a, 3. mars). Ukraine: How might the war end? Five scenarios. BBC. https://www.bbc.com/news/world-europe-60602936
Landale, J. (2022b, 3. juni). Ukraine war: Five ways Russia’s invasion may play out. BBC. https://www.bbc.com/news/world-europe-61674469
Lothe, J. (1994). Fiksjon og film. Narrativ teori og analyse. Universi-tetsforlaget.
Mangersnes, E. (2022, 29. oktober). Scrollytelling og klima: En studie av NRKs klimadekning i digitale format [Masteroppgave]. Univer-sitetet i Bergen.
Neiger, M. (2007). Media oracles: The cultural significance and politi-cal import of news referring to future events. Journalism, 8(3), 309–321. https://doi.org/10.1177/1464884907076464
Neiger, M. & Tenenboim-Weinblatt, K. (2016). Understanding jour-nalism through a nuanced deconstruction of temporal layers in news narratives. Journal of Communication, 66, 139–160. https://doi.org/10.1111/jcom.12202
Nipen, K., Fallsen, W. F., Öberg, B., Strømdahl, M., & Breidlid, C. (2021, 29. oktober). Velkommen til 2050: Den lysegrønne versjonen. Af-tenposten, A-magasinet. https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/v5wPWw/velkommen-til-2050-den-lysegroenne-versjonen
Nord, B. A. & Fossåskaret, R. (2021, 10. april). Blålys for havet. NRK. https://www.nrk.no/blalys-for-havet-1.15433282
Orwell, G. (1987 [1949]). Nineteen Eighty-Four. Compact Books.
Pentzold, C. & Fechner, D. (2021). Probabilistic storytelling and tem-poral exigences in predictive data journalism. Digital Journalism, 9(6), 715–736. https://doi.org/10.1080/21670811.2021.1878920
Pier, J. (2008). After this, therefore because of this. I J. Pier & J. Á. G. L. Landa: Theorizing narrativity (s. 109-140). Walter de Gruyter.
Prince, G. (1982). Narratology: The form and function of narrative. Mouton.
Ricoeur, P. (1984). Time and narrative. Volume 1. The University of Chicago Press.
Ridar, T. (2022, 17. mars). Fem scenarioer: Slik ender krigen. VG. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/g6Or69/fem-scenarioer-slik-ender-krigen
Sala, E., Mayorga, J., Bradley, D. et al. (2021). Protecting the global ocean for biodiversity, food and climate. Nature, 592, 397–402. https://doi.org/10.1038/s41586-021-03371-z
Schudson, M. (2011). The sociology of news. W.W. Norton & Company.
Smith, B. H. (2016). What was “Close Reading”? A century of method in literary studies. Minnesota Review (87), 57–75. https://www.muse.jhu.edu/article/633173
Språkrådet. (2022). Blått lys. https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/blatt-lys/
Svennevig, J. (2001). Abduction as a methodological approach to the study of spoken interaction. Norskrift, 103, 3-22.
Tenenboim-Weinblatt, K. (2011). Journalism as an agent of prospec-tive memory. I M. Neiger, O. Meyers & E. Zandberg (Red.), On me-dia memory: Collective memory in a new media age (s. 213–225). Palgrave Macmillan.
Tenenboim-Weinblatt, K. (2013). Bridging collective memories and public agendas: Toward a theory of mediated prospective memory. Communication Theory, 23, 91–111. https://doi.org/10.1111/comt.12006
Tenenboim-Weinblatt, K. & Neiger, M. (2014). Print is future, online is past: Cross-media analysis of temporal orientations in the news. Communication Research, 42(8), 1047–1067. https://doi.org/10.1177/0093650214558260
Tenenboim-Weinblatt, K. & Neiger, M. (2018). Temporal affordances in the news. Journalism, 19(1), 37–55. https://doi.org/10.1177/1464884916689152
van Krieken, K. & Sanders, J. (2021). What is narrative journalism? A systematic review and an empirical agenda. Journalism, 22(6), 1393-1412. https://doi.org/10.1177/1464884919862056
Vanoost, M. (2013). Defining narrative journalism through the con-cept of plot. Diegesis, 2(2), 77-97. http://hdl.handle.net/2078.1/135878
Vanoost, M. (2021). Another way to tell the news, another way to read the news: immersion and information in narrative journalism. Poetics Today, 42(3), 403-423. https://doi.org/10.1215/03335372-9026173
Walters, P. (2017). Ted Conover and the origins of immersion in liter-ary journalism. Literary Journalism Studies, 9(1), 8-33.
Aaslestad, P. (1999). Narratologi. En innføring i anvendt fortelleteori. LNU / Cappelen Akademisk Forlag.
Downloads
Publiceret
Citation/Eksport
Nummer
Sektion
Licens
Copyright (c) 2023 Harald Hornmoen, Yngve Benestad Hågvar, Jørgen Alnæs
Dette værk er under følgende licens Creative Commons Navngivelse (by).
Forfattere, der publicerer deres værker via dette tidsskrift, accepterer følgende vilkår:
- Forfattere bevarer deres ophavsret og giver tidsskriftet ret til første publicering, samtidigt med at værket er omfattet af en Creative Commons Attribution-licens, der giver andre ret til at dele værket med en anerkendelse af værkets forfatter og første publicering i nærværende tidsskrift.
- Forfattere kan indgå flere separate kontraktlige aftaler om ikke-eksklusiv distribution af tidsskriftets publicerede version af værket (f.eks. sende det til et institutionslager eller udgive det i en bog), med en anerkendelse af værkets første publicering i nærværende tidsskrift.
- Forfattere har ret til og opfordres til at publicere deres værker online (f.eks. i institutionslagre eller på deres websted) forud for og under manuskriptprocessen, da dette kan føre til produktive udvekslinger, samt tidligere og større citater fra publicerede værker (se The Effect of Open Access).
