Matematisk kvalitet i undervisning

Authors

Frode Opsvik
Leif Bjørn Skorpen

Abstract

Vi vil i denne artikkelen studere kvalitetar ved matematikkundervisning. Dette gjer vi ved å ta i bruk omgrepet Matematisk kvalitet i undervisning (MKU) som byggjer på Mathematical quality of instruction (MQI) og eit tilhøyrande observasjons- og analyseinstrument som er utvikla av ei forskargruppe i USA. Vi vil arbeide med følgjande forskingsspørsmål: Korleis kan ein tilpasse og utvikle omgrepet MKU med tilhøyrande omgrepsapparat til bruk i rettleiingssituasjonar? På kva måtar kan ein bruke MKU-indikatorane som ein reiskap til å fokusere på ulike kvalitetar ved det matematikkfaglege innhaldet i undervisninga? Analyseinstrumentet (MQI) er opphavleg etablert for å gje eit kvantitativt mål på den matematiske kvaliteten i ein lærar si undervis- ning, basert på videoopptak av undervisninga. I rettleiingssituasjonar har vi bruk for å fokusere på kvalitative sider ved undervisninga. Artikkelen viser korleis vi har tilpassa analyseinstrumentet til kvalitativ bruk. Døme på bruk av omgrepsapparatet er henta frå eige videomateriale innsamla i prosjektet ”Kvalitet i opplæringa” 1 ved Høgskulen i Volda. MKU-omgrepsapparatet vil etter vårt syn vere nyttig ved til dømes observasjon og rettleiing av lærarstudentar i praksis.

References

Ball, D. L., Thames, M. H. & Phelps, G. (2008). Content knowledge for teaching. Journal of Teacher Education, 59 (5), 389-407. https://doi.org/10.1177/0022487108324554

Cohen, D. K., Raudenbush, S. W. & Ball, D. L. (2003). Resources, instruction, and research. Educational Evaluation and Policy Analysis, 25 (2), 119-142. https://doi.org/10.3102/01623737025002119

Fauskanger, J., Bjuland, R. & Mosvold, R. (2010). "Eg kan jo multiplikasjon, men ka ska eg gjørr?" - det utfordrende undervisningsarbeidet i matematikk. I T. Løkensgard Hoel, G. Engvik & B. Hansen (red.), Ny som lærer - sjansespill og samspill (pp. 99-114). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Grevholm, B., Björklund, C. & Strømsnes, H. (2013). Matematikkundervisning 1-7. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Hill, H. C., Blunk, M. L., Charalambous, C. Y., Lewis, J. M., Phelps, G. C., Sleep, L. mfl. (2008). Mathematical knowledge for teaching and the mathematical quality of instruction: an exploratory study. Cognition & Instruction, 26 (4), 430-511. https://doi.org/10.1080/07370000802177235

Hill, H. C., Charalambous, C. Y., Blazar, D., McGinn, D., Kraft, M. A., Beisiegel, M. mfl. (2012). Validating arguments for observational instruments: attending to multiple sources of variation. Educational Assessment, 17 (2-3), 1-19. https://doi.org/10.1080/10627197.2012.715019

Hill, H. C., Schilling, S. G. & Ball, D. L. (2004). Developing measures of teachers' mathematics knowledge for teaching. Elementary School Journal, 105 (1), 11-30. https://doi.org/10.1086/428763

Hopmann, S. (1997). Wolfagang Klafki och den tyska didaktiken. I M. Uljens (red.), Didaktik: teori, reflektion och praktik. Lund: Studentlitteratur.

Kleve, B. (2010). Brøkundervisning på barnetrinnet - aspekter av en lærers matematikkunnskap. Acta didactica Norge, 4 (1), 1-14. https://doi.org/10.5617/adno.1049

Kunter, M., Baumert, J., Blum, W., Klusmann, U. A. K. S. & Neubrand, M. (2013). Cognitive activation in the mathematics classroom and professional competence of teachers: results from the COACTIV project. Boston: Springer U.S. https://doi.org/10.1007/978-1-4614-5149-5

Künzli, R. (1998). The common frame and the places of didaktik. I B. H. Gundem (red.), Didaktik and/or curriculum. An international dialogue (s. 29-45). New York: Peter Lang Publishing.

LMT-project. (2011). Measuring the mathematical quality of instruction. Journal of Mathematics Teacher Education, 14 (1), 25-47. https://doi.org/10.1007/s10857-010-9140-1

NCTE, National Center for Teacher Effectiveness (2013). Mathematical quality of instruction. Lasta ned frå http://isites.harvard.edu/icb/icb.do?keyword=mqi_ training

Niss, M. & Højgaard Jensen, T. (2002). Kompetencer og matematiklæring: ideer og inspiration til udvikling af matematikundervisning i Danmark. København: Undervisningsministeriet.

Opsvik, F. & Skorpen, L. B. (2010). Lærar som kontrollør versus tilretteleggjar i matematikkundervisning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 94 (3), 219-230. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2987-2010-03-04

Opsvik, F. & Skorpen, L. B. (2012). Om kvalitetar i matematikkundervisning. I P. Haug (red.), Kvalitet i opplæringa. Arbeid i grunnskulen observert og vurdert (s. 144-170). Oslo: Det Norske Samlaget.

Petrou, M. & Goulding, M. (2011). Conceptualising teachers' mathematical knowledge in teaching. I T. Rowland & K. Ruthven (red.), Mathematical knowledge in teaching (s. 9-25). London: Springer. https://doi.org/10.1007/978-90-481-9766-8_2

Ringdal, K. (2013). Enhet og mangfold: samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget.

Rowland, T., Huckstep, P. & Thwaites, A. (2005). Elementary teachers' mathematics subject knowledge: the knowledge quartet and the case of Naomi. Journal of Mathematics Teacher Education, 8 (3), 255-281. https://doi.org/10.1007/s10857-005-0853-5

Shulman, L. S. (1986). Those who understand: knowledge growth in teaching. Educational Researcher, 15 (2), 4-14. https://doi.org/10.2307/1175860

Streitlien, Å. (2009). Hvem får ordet og hvem har svaret? - om elevmedvirkning i matematikkundervisningen. Oslo: Universitetsforlaget.

Downloads

Published

2024-11-19

How to Cite

Opsvik, F., & Skorpen, L. B. (2024). Matematisk kvalitet i undervisning. NOMAD Nordic Studies in Mathematics Education, 19(3-4), 101–117. Retrieved from https://tidsskrift.dk/NOMAD/article/view/148650