Studenters forestillinger, holdninger og følelser overfor matematikk
DOI:
https://doi.org/10.7146/nomad.v5i2.146494Abstract
Som hovedfagsstudent i matematikkdidaktikk ved Høgskolen i Agder skrev jeg i 1995/1996 hovedfagsoppgaven: "Affektive sider ved studenters læring og undervisning av matematikk" (Svege, 1996). En del av denne oppgaven var et forsøk på å kartlegge noen av studentenes forestillinger, holdninger og følelser til matematikk når de begynner på en høgskole.
Denne artikkelen er en kort presentasjon av det affektive området, samt noen av de resultatene som kom fram av en spørreundersøkelse, og en diskusjon av disse resultatene. Spørreundersøkelsen viste blant annet at de fleste studentene:
– definerer matematikk primært som regning med tall ved hjelp av de fire regningsarter
– mener at matematikk stort sett består av fakta og fremgangsmåter som må læres utenat
– ser på matematikk som et statisk fag som er fast og forutbestemt, der det er få muligheter til å gjøre forandringer
– mener de har små muligheter til å oppdage ting selv, siden det meste allerede er utforsket og oppfunnet av matematikerne
– mener at noen er født med anlegg for matematikk, men alle med vanlige evner kan lære seg matematikk
– mener at de ikke kan lære seg matematikk på egenhånd, men er avhengig av en autoritet til å fortelle dem hva som er riktig og galt
– mener at det er bare ett riktig svar på problemer, men flere fremgangsmåter for å komme fram til det riktige svaret
– mener at det er viktig å reflektere over hvorfor fremgangsmåter virker og hvorfor svaret er riktig, men dette følges ikke alltid opp i praksis
– er enig i at matematikk kan være gøy
– studerer matematikk fordi det er en del av studiet, men også fordi matematikk er nyttig i andre fag og i senere jobb
– ser på matematikk som et viktig fag
– legger mest vekt på den profesjonelle siden av lærergjerningen framfor mer affektive sider, når de skal karakterisere en god lærer
En av tre studenter mener matematikk er kjedelig og en av fem studenter får panikk når de blir konfrontert med en matematikkoppgave.
References
Berge, L. (1993). Kjønnsulikheter knyttet til matematikkfaget i vidaregående skule, allmennfagleg studieretning. I Sånn, Ja! Rapport fra en konferanse om matematikk-didaktikk og kvinner i matematiske fag Kristiansand. Arbeidsnotat 2/93, 157-166. Norges forskningsråd, avd. NAVF. Sekretariat for kvinneforskning.
Brown, A. (1987). Metacognition, executive control, self-regulation and other more mysterious mechanisms. I F. E. Weinert, & R. H. Kluwe (Red.), Metacognition, motivation and understanding. London: Lawrence Erlbaum.
Brown, C. A. et al. (1988). Secondary school results for the fourth NAEP mathematics assessment: Algebra, geometry, mathematical methods, and attitudes. Mathematics Teacher, 81(5), 337-347. https://doi.org/10.5951/MT.81.5.0337
Campione J. C, Brown, A. L., & Conell, M. L. (1989). Metacognition: On the importance of understanding what you are doing. I R. I. Charles, & E. A. Silver (Red.), The Teacher and Assessing of Mathematical Problem solving, Reston, VA: Lawrence Erlbaum, NCTM.
Carpenter, T. P. et al. (1980). Students' affective responses to mathematics: Secondary school results from national assessment. Mathematics Teacher, 73 (7), 531-539. https://doi.org/10.5951/MT.73.7.0531
Carpenter, T. P. et al. (1983). Results of the third NAEP mathematics assessment: Secondary school. Mathematics Teacher, 76 (9), 652-659. https://doi.org/10.5951/MT.76.9.0652
Flavell, J. H. (1987). Speculations about the nature and development of metacognition. I F. E. Weinert & R. H. Kluwe (Red.), Metacognition, motivation and understanding. London: Lawrence Erlbaum.
Frank, M. L. (1988). Problem solving and mathematical beliefs. Arithmetic Teacher, 35(5), 32-34. https://doi.org/10.5951/AT.35.5.0032
Garofalo, J. (1987). Metacognition and school mathematics. Arithmetic Teacher, 34, 22- 23. https://doi.org/10.5951/AT.34.9.0022
Garofalo, J. (1989). Beliefs and their influence on mathematical performance. Mathematics Teacher 82, 502-505. https://doi.org/10.5951/MT.82.7.0502
Green, T. F. (1971). The activities ofteaching. New York: McGraw - Hill.
Greenwood, J. (1984). My anxieties about math anxiety. Mathematics Teacher, 77, 662- 663. https://doi.org/10.5951/MT.77.9.0662
Hart, L. (1989). Describing the affective domain: Saying what we mean. I D. B. McLeod & V. M. Adams (Red.), Affect and mathematical problem solving, (pp 37-48). New York: Springer Verlag. https://doi.org/10.1007/978-1-4612-3614-6_3
Hart, L. C. et al. (1992). The role of reflection in teaching. Arithmetic Teacher. 40(1), 40- 42. https://doi.org/10.5951/AT.40.1.0040
Kloosterman, P. (1991). Beliefs and achievement in seventh-grade mathematics. Focus on Learning Problems in Mathematics. 13(3), 3-15.
Kulm, G. (1980). Research on mathematics attitude. I R. J. Shumway (Ed.), Research in mathematics education (pp. 356-387). Reston, VA: National Council of Teachers of Mathematics.
Lampert, M. (1990). When the problem is not the question and the solution is not the answer. Mathematical knowing and teaching. American Educational Research Journal, 27, 29-64. https://doi.org/10.2307/1163068
Malmivuori, M. L. (1994). About pupils mathematical beliefs and beliefs systems. I O. Bjørkqvist, & L. Finne (Red.), Matematikdidaktik i Norden 147-161. Rapporter från Pedagogiske Fakulteten vid Åbo Akademi nr. 8.
Malmivuori, M. L. (1995). Study on affective factors in mathematics learning. I E. Pehkonen (Ed.), Proceedings of the Nordic Conference on Teaching Mathematics NORMA-94 (pp. 127-131). Department of Teacher Education. University of Helsinki. Research report 141.
Mandler, G. (1984). Mind and body, psychology ofemotions and stress. New York: W.W. Norton.
Mandler, G. (1989). Affect and learning: Causes and consequences of emotional interactions. I D. B. McLeod & V. M. Adams (Red.), Affect and mathematical problem solving (pp. 3- 19). New York: Springer Verlag. https://doi.org/10.1007/978-1-4612-3614-6_1
McLeod, D. B,. & Ortega, M. (1993). Affective issues in mathematics education. I P.S. Wilson (Ed.), Research ideas for the classroom. High school mathematics. National Council ofTeachers ofMathematics Research Interpretation Project. New York Macmillan Publishing Company.
McLeod, D. B. (1989). The role of affect in mathematical problem solving. I D. B. McLeod & V. M. Adams (Red.), Affect and mathematical problem solving. 20-36. New York: Springer Verlag. https://doi.org/10.1007/978-1-4612-3614-6
McLeod, D. B. (1992). Research in affect in mathematics education: A reconceptulaziation. I D. G.Grouws (Ed.), Handbook ofresearch on mathematics teaching and learning. (pp. 575-596). New York: Macmillan.
McLeod, D. B. (1994). Research on affect in mathematics learning in the JRME: 1970 to the Present. Journalfor Research in Mathematics Education 25, 636-647. https://doi.org/10.5951/jresematheduc.25.6.0637
Orton, A. (1992). Learning mathematics. Issues, theory and classroom practice. London: Cassell.
Pehkonen, E. (1994 a). On differences in pupils' conceptions about mathematics teaching. The Mathematics Educator. 5(1).
Pehkonen, E. (1994 b). Teachers and pupils beliefs in focus-a consequence of constructivism. I M. Ahtee, & E. Pehkonen (Red.), Constructivist viewpoints for school teaching and learning in mathematics and science. University of Helsinki. Research Report 131.
Pehkonen, E. (1995). Pupils view of mathematics: Initial report for an international comparison project. Department of Teacher Education. University of Helsinki.
Pehkonen, E., & Lepman, L. (1994). Teachers conceptions about mathematics teaching in comparison (Estland-Finland). I M. Ahtee, & E. Pehkonen (Red.), Constructivist viewpoints for school teaching and learning in mathematics and science. University of Helsinki. Research Report 131.
Pramling, I. (1987). Vad er metakognition?. Publikasjoner från institutionen for pedagogik, Göteborgs Universitet.
Rokeach, M. (1968). Beliefs, attitudes and values. San Francisco: Jossey-Bass.
Schoenfeld, A. H. (1985). Mathematical problem solving. Orlando, FL: Academic Press.
Schoenfeld, A. H. (1987). What's all the fuzz about metacognition? I A. H. Schoenfeld (Ed.), Cognitive science and mathematics education. Hillsdale NJ: Lawrence Erlbaum.
Schoenfeld, A. H. (1989). Exploration of students' mathematical beliefs and behavior. Journalfor Research in Mathematics Education. 20(4). https://doi.org/10.2307/749440
Schoenfeld, A. H. (1992). Learning to think mathematically: Problem solving, metacognition and sense making in mathematics. I D. G. Grouws (Ed.), Handbook of research on mathematics teaching and learning. New York: Macmillan.
Schoenfeld, A. H. (1993). Teaching mathematical thinking and problem solving. I Sånn, Ja! Rapportfra en konferanse om matematikk-didaktikk og kvinner i matematiskefag Kristiansand. Arbeidsnotat 2/93. Norges forskningsråd, avd. NAVF. Sekreteriat for Kvinneforskning.
Stiegler, J & Perry, M. (1989). Cross cultural studies of mathematics teaching and learning: Recent findings and new directions. I D. Grouws & T. Cooney (Red.). Effective mathematics teaching (pp. 194-223). Hillsdale, NJ: Lawrence Erlbaum.
Stodolsky, S., Salk, S., & Glaessner, B. (1991). Students views about learning math and social studies. American Educational Research Journal. 28(1), 89-116. https://doi.org/10.3102/00028312028001089
Svege, E. (1995) Affektive sider ved undervisning og studenters læring av matematikk. Hovedoppgave i matematikkdidaktikk ved Høgskolen i Agder, Kristiansand.
Thompson, A. G. (1992). Teacher's beliefs and conceptions: A synthesis of the research. I D. G.Grouws (Ed.), Handbook ofresearch on mathematics teaching and learning. (pp. 127-146). New York: Macmillan.
Underhill, R. (1988). Focus on research into practice in diagnostic and prescriptive mathematics. Focus on Learning Problems in Mathematics. 1988, 10(1).
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
This work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International License.
