Hva skjer med matematikkpedagogiske samhandlinger når tester tas i bruk?

Abstract

Artikkelen er skrevet fordi testbegrepet kan se ut til å få en slags rennesanse i Norge. Stor satsing på TIMSS og KIM gir oss på mange måter bilde av en pedagogisk og samfunnspolitisk trend. Det handler om styring, oversikt og «harmonisering» og det handler om stimulering av utdanningsmiljø. Nye typer tester tar form. I TIMSS og KIM-miljø refereres det til et vidt testbegrep der en tar mål av seg til å teste matematikk-kunnskap som noe mer enn rette og gale svar på regnestykker. Det kan f.eks. handle om elevers evne til problemløsing og til å gjøre undersøkelser. Det kan handle om elevers kunnskaper om egen matematikkforståelse. I den samme tidsperioden utvikles det ny læreplan for grunnskolen i Norge. Læreplanens høringsutkast er detaljert og formulert gjennom «elevene skal ... ved å ...». Jeg mener det er naturlig å se disse tingene i sammenheng. Vi går fra en læreplan med målformuleringer som er retningsgivende, og som ikke er målbare, til en plan med formuleringer som er mer håndterlige dersom en ønsker å bruke tester som styringsredskap. Tester og «assessments» har hatt liten plass i norsk skolekultur. Som iakttager ser jeg ulike spørsmål aktualisert: Hva skjer med slike viktige felter når en lar dem inngå i en test-tradisjon? Vil det skje en fattiggjøring ved at f.eks. problemløsing får snevrere rammer? Vil en, dersom en f.eks. retter fokus mot «childrens awareness», gjennom testprosesser definere hva en mener med «childrens awareness» og vil det så være til berikelse?

De nordiske landene har ulike tradisjoner når det gjelder tester, prøver og eva- luering. Jeg vil likevel tro at mange av problemstillingene som reises i Norge er aktuelle i de andre landene. Det kan synes som om et forskningsfelt åpner seg: Hva skjer i matematikkpedagogiske samhandlinger når ulike tester tas i bruk, hvilke innsnevringer og hvilke berikelser? I denne artikkelen knytter jeg testproblematikken opp mot barns mangfoldige tallbegrep. Jeg forsøker å gi et bilde av trekk ved barns tal/begrepsutvikling (og dergjennom trekk ved matematikk-peda- gogiske samhandlinger) som jeg mener bør være med som bakgrunn for å vurdere testmaterialers legitimitet.