Demokrati gennem foreningssamråd? Foreningers engagement i lokale samråd på kultur- og fritidsområdet
DOI:
https://doi.org/10.7146/politica.v56i3.148513Keywords:
foreninger, demokrati, lokale samråd, kommunerAbstract
Det er en udbredt antagelse, at foreninger kan spille en demokratisk rolle som bindeled mellem borgere og det politiske system, men foreningerne udfolder ikke altid denne rolle på egen hånd. Særligt på kultur- og fritidsområdet findes der mange lokale foreningssamråd, som er paraplyorganisationer for foreninger inden for de respektive fritidsområder, og som kan spille en medierende rolle mellem foreningerne og kommunen. Det forudsætter dog, at foreningerne engagerer sig i samrådene, men det er langtfra altid tilfældet. På baggrund af en spørgeskemaundersøgelse blandt foreninger på kultur- og fritidsområdet i fire danske kommuner undersøges variationen i foreningernes engagement i lokale foreningssamråd. Resultaterne viser, at flere menneskelige ressourcer i foreningerne og en højere grad af lokal orientering påvirker engagementet positivt. Derudover er idrætsforeninger mere tilbøjelige til at engagere sig end øvrige foreningstyper.
References
Amnå, Erik (2006). Still a trustworthy ally? Civil society and the transformation of Scandinavian democracy. Journal of Civil Society 2 (1): 1-20.
Andersen, Jørgen Goul (2002). Danskernes deltagelse i foreningsliv og græsrodsbevægelser, pp. 195-245 i Flemming Mikkelsen (red.), Bevægelser i demokrati. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag.
Ansell, Christopher (2003). Community embeddedness and collaborative governance in the San Francisco Bay Area Environmental Movement, pp.123-144 i Mario Diani og Doug McAdams (red.), Social Movements and Networks. Relational Approaches to Collective Action. New York: Oxford University Press.
Bergsgard, Nils Asle og Svein Inge Nødland (2009). Kontaktmønstre og innflytelse i den lokale idrettspolitiken: Nettverk eller hieraki?, pp. 117-145 i Bernard Enjolras og Ragnhild Waldahl Holmen (red.), Frivillige organisasjoner og offentlig politikk. Oslo: Novus Forlag.
Binderkrantz, Anne Skorkjær, Peter Munk Christiansen og Helene Helboe Pedersen (2015). Interest group access to the bureaucracy, parliament, and the media. Governance 28 (1): 95-112.
Christiansen, Peter Munk og Asbjørn Sonne Nørgaard (2002). Faste forhold – flygtige forbindelser. Stat og interesseorganisationer i Danmark i det 20. århundrede. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag.
Dekker, Paul (2014). Tocqueville did not write about soccer clubs: Participation in voluntary associations and political involvement, pp. 45-57 i Matthias Freise og Torsten Hallmann (red.), Modernizing democracy: Associations and associating in the 21st century. New York: Springer.
Doherty, Alison og Graham Cuskelly (2020). Organizational capacity and performance of community sport clubs. Journal of Sports Management 34 (3): 240-259.
Enroljas, Bernard og Håkon Trætteberg (2023). Interactions between local government and voluntary associations. Theoretical perspectives, pp. 23-42 i Bjarne Ibsen (red.), Voluntary and public sector collaboration in Scandinavia. Palgrave Macmillan.
Enroljas, Bernard, Seippel, Ørnulf og Ragnhild Waldahl (2012). Norsk Idrett. Organisering, fellesskap og politik. Oslo: Akilles Forlag.
Eske, Mette (2021). Folkeoplysningen i kommunerne. Delrapport 3: Det frivillige folkeoplysende foreningsarbejde. Aarhus: Videncenter for Folkeoplysning.
Folkeoplysningsloven (2018). LBK nr 1115 af 31/08/2018.
Fung, Archon (2003). Associations and democracy: Between theories, hope and realities. Annual Review of Sociology 29 (1): 515-539.
Gerring, John (2007). Case study research: Principles and practices. Cambridge: Cambridge University Press.
Hall, Michael, Alison Andrukow, Cathy Barr, Kathy Brock, Margaret de Wit, Don Embuldeniya, Louis Jolin, David Lasby, Benoit Lévesque, Eli Malinsky, Susan Stowe og Yves Vaillancourt (2003). The capacity to serve: A qualitative study of the challenges facing Canada’s nonprofit and voluntary organizations. Canadian Centre for Philanthropy.
Hansen, Jørn (2014). Idrættens sundhedspolitiske reference, pp. 255-279 i Klaus Eskelund og Thomas Skovgaard (red.), Samfundets idræt. Forskningsbaserede indspark i debatten om idrættens støttestrukturer. Odense: Syddansk Universitetsforlag.
Hansen, Verner (1944). Et idrætsråds arbejde i en mindre by. Meddelelse fra Dansk Idræts Forbund.
Ibsen, Bjarne (2020). Foreningerne og demokratiet, pp. 114-137 i Jakob Kaastrup Sørensen og Daniel Honoré Jensen (red.), Er demokratiet i krise? Analyser og anbefalinger til at styrke demokratiet i Danmark. DUF – Dansk Ungdoms Fællesråd.
Ibsen, Bjarne og Evald Bundgaard Iversen (2022). Foreningslivets engagement i lokal udvikling i landdistrikter. Center for forskning i Idræt, Sundhed og Civilsamfund, Syddansk Universitet.
Ibsen, Bjarne og Evald Bundgaard Iversen (2024). Foreningers involvering i at bevare og udvikle lokalsamfund i landdistrikter. Politica 56 (3): 195-216.
Ibsen, Bjarne og Klaus Levinsen (2016). Unge, foreninger og demokrati. Center for forskning i Idræt, Sundhed og Civilsamfund, Institut for Idræt og Biomekanik, Syddansk Universitet.
Ibsen, Bjarne, Malene Thøgersen og Klaus Levinsen (2013). Kontinuitet og forandring i foreningslivet. Analyser af foreningslivets udbredelse, sammensætning og karakteristika i 00’erne. Center for forskning i Idræt, Sundhed og Civilsamfund, Institut for Idræt og Biomekanik, Syddansk Universitet.
Indenrigs- og Sundhedsministeriet (2011). Regionalpolitisk redegørelse 2011 – Analyser og baggrund. Indenrigs- og Sundhedsministeriet.
Klausen, Kurt Klaudi og Per Selle (1996). The third sector in Scandinavia. Voluntas 7 (2): 99-122.
Levinsen, Klaus og Bjarne Ibsen (2020). Foreningernes samarbejde med kommunale institutioner, pp. 45-65 i Bjarne Ibsen (red.), Den frivillige kommune. Samspillet mellem den frivillige og den offentlige sektor. Odense: Syddansk Universitetsforlag.
Levinsen, Klaus, Malene Thøgersen og Bjarne Ibsen (2012). Institutional reforms and voluntary associations. Scandinavian Political Studies 35 (4): 295-318.
Pateman, Caroll (2012). Participatory democracy revisited. American Political Science Association 10 (1): 7-19.
Pestoff, Victor (2008). A democratic architecture for the welfare state: Promoting citizen participation, the third sector and co-production. New York: Routledge.
Putnam, Robert D. (2003). Democracy, pp. 157-167 i Robert A. Dahl, Ian Shapiro og José Antônio Cheibub (red.), The democracy sourcebook. Cambridge: MIT Press.
Rask, Steffen, Andreas Nygaard og Henriette Bjerrum (2021). Foreningsliv i Aarhus Kommune. En undersøgelse af fællesskaber, frivillighed og tilfredshed. Aarhus: Idrættens Analyseinstitut.
Regeringen (2022). Ansvar for Danmark: Det politiske grundlag for Danmarks regering.
Rohrer, Julia M. (2018). Thinking clearly about correlations and causation: Graphical causal models for observational data. Advances in Methods and Practices in Psychological Science 1 (1): 27-42.
Rossi, Lea, Svenja Feiler, Sören Dallmeyer og Christoph Breuer (2023). Organizational capacity building in non-profit sport clubs: exploring the role of competition as a capacity building stimulus. European Sport Management Quarterly: 1-19.
Roßteuscher, Sigrid (2005). Democracy and the role of associations: Political, structural and social contexts. Abingdon: Routledge.
Smith, David og Stijn Van Puyvelde (2016). Theories of associations and volunteering, pp. 23-58 i Smith, David Horton, Robert A. Stebbins og Jurgen Grotz (red.), The Palgrave handbook of volunteering, civic participation, and nonprofit associations. London: Palgrave Macmillan.
Socialdemokratiet, Radikale Venstre, SF og Enhedslisten (2019). Politisk forståelse mellem Socialdemokratiet, Radikale Venstre, SF og Enhedslisten: Retfærdig retning for Danmark.
Thøgersen, Malene (2012). Institutionelle omgivelser og foreningslivet. Kommunalreformens betydning for samspillet mellem kommuner og frivillige foreninger. Ph.d.-afhandling. Syddansk Universitetsforlag.
Thøgersen, Malene og Henriette Bjerrum (2022). Foreninger mellem aktiviteter, samråd og kommuner: Foreningers positionering og samfundsmæssige engagement i fire casekommuner. Aarhus: Videncenter for Folkeoplysning.
Thøgersen, Malene, Line Bilberg og Frederik Petersen (2022). Lokale samråd som bindeled mellem kommune og foreningsliv. Samrådenes roller og potentialer i fire casekommuner. Aarhus: Videncenter for Folkeoplysning.
Thøgersen, Malene, Jalte Blom, Henriette Bjerrum og Astrid Margon Simonsen (2021). Lokale samråd på kultur-, idræts- og fritidsområdet: En landsdækkende spørgeskemaundersøgelse blandt lokale samråd. Aarhus: Videncenter for Folkeoplysning.
Torpe, Lars (2003). Democracy and associations in Denmark: Changing relationships between individuals and associations. Nonprofit and Voluntary Sector Quarterly 32 (3): 329-343.
Torpe, Lars (2014). Corporatism and social trust: Bringing voluntary organizations “back in”. Journal of Civil Society 10 (2): 204-218.
Waldahl, Ragnhild Holmen (2009). Samspill mellom idrett og kommune: Idrettsrådene – organisasjon, rolle og oppgaver. Oslo: Institutt for Samfunnsforskning.
Warren, Mark E. (2001). Democracy and association. Princeton: Princeton University Press.
Østerlund, Karsten (2014). Danske idrætsforeningers sociale kapital. Demokrati, socialt liv og frivilligt arbejde, pp. 99-136 i Klaus Eskelund og Thomas Skovgaard (red.), Samfundets idræt. Forskningsbaserede indspark i debatten om idrættens støttestrukturer. Odense: Syddansk Universitetsforlag.
