Hvordan modtager folkeskoler økonomiske ressourcer, og hvilken betydning har det
DOI:
https://doi.org/10.7146/politica.v51i2.131146Abstract
Det ligger inden for det kommunale selvstyre at beslutte, hvor meget folkeskolen samlet set skal koste i en kommune, og hvordan fordelingen af økonomi imellem de enkelte folkeskoler skal være. I flere kommuner er tildelingen til de enkelte folkeskoler baseret på oplysninger om skolernes socioøkonomiske elevsammensætning, og i nogle kommuner resulterer det i en betydelig omfordeling skolerne imellem. Målet med de forskellige omfordelingstiltag er at sikre chancelighed blandt børn, men effekten er ikke undersøgt på systematisk vis. Derimod har en række undersøgelser set nærmere på betydningen af forskellige fagligt afgrænsede og økonomisk set langt billigere tiltag, der også er iværksat i forhold til at løfte det faglige niveau hos skolebørn. Denne artikel giver med udgangspunkt i en teoretisk baseret typologi over fordelingen af økonomisk beslutningskompetence på folkeskoleområdet et overblik over den viden, vi har i forhold til at løfte det faglige niveau hos skolebørn ved hjælp af økonomiske ressourcer. Endvidere diskuterer artiklen, hvordan vi opnår større viden (også) om de satsninger, der målt i kroner og ører er de mest ambitiøse. Artiklen beskriver i denne forbindelse og med udgangspunkt i et unikt datasæt fra Aarhus Kommune den økonomiske omfordeling imellem 40 aarhusianske folkeskoler og giver et første bud på, hvilken betydning omfordelingen har haft for 13.237 børn, der tog folkeskolens afgangseksamen i perioden 2009-2015.
References
Andersen, Mikkel Munk Quist og Peter Thorgaard (2012). Send flere penge. Ressourcers (manglende) betydning for performance på uddannelsesområdet. Speciale på Institut for Statskundskab, Aarhus Universitet.
Andersen, Simon Calmar og Peter Bjerre Mortensen (2009). Policy stability and organizational performance: Is there a relationship? Journal of Public Administration Research and Theory 20: 1-21.
Andersen, Simon Calmar, Maria Knoth Humlum og Thorbjørn Sejr Guul (2017). Modersmålsbaseret undervisning. Modersmålundervisning på 1. klassetrin. Aarhus: TrygFondens Børneforskningscenter. Aarhus Universitet.
Andersen, Simon Calmar, Maria Knoth Humlum og Anne Brink Nandrup (2016). Increasing instruction time in school does increase learning. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States. doi: 10.1073/pnas.1516686113.
Andersen, Simon Calmar, Helena Skyt Nielsen og Mette Kjærgaard Thomsen (2015). Brugernes reaktion når det offentlige øger serviceniveauet. Resultater fra et lodtrækningsforsøg på skoleområdet. Politica 47 (2): 125-143.
Andersen, Simon Calmar, Louise Beuchert, Helena Skyt Nielsen og Mette Kjærgaard Thomsen (2018). The effect of teacher’s aides in the classroom: Evidence from a randomized trial. doi: 10.2139/ssrn.2626677
Baker, Bruce og Mark Weber (2016). Beyond the echo-chamber: State investments and student outcomes in U.S. Elementary and secondary education. Journal of Education Finance 42 (1): 1-27.
Barankay, I. og Lockwood, B. (2007). Decentralization and the productive efficiency of government: Evidence from Swiss cantons. Journal of Public Economics 91 (5-6): 1197-1218.
Belfield, Chris og Luke Sibieta (2016). Long Run Trends in School Spending in England. London: Institute of Fiscale Studies. https://www.ifs.org.uk/uploads/publications/comms/R115.pdf
Benabou, Roland, Fracis Kramarz og Corinne Prost (2009). The French zones d’education prioritaire: Much ado about nothing? Economics of Education Review 28: 345-356.
Blöchliger, Hansjorg og David King (2006). Fiscal autonomy of sub-central governments. Working Paper No 2. OECD Network on Fiscal Relations Across Levels of Government.
Boadway, Robin og Anwar Shah (2009). Fiscal Federalism. Principles and Practice of Multiorder Governance. Cambridge: Cambridge University Press.
Boetti, Lorenzo, Missimiliano Piacenza og Gilberto Turati (2012). Decentralization and local governments’ performance: How does fiscal autonomy affect spending efficiency? Public Finance Analysis 68 (3): 269-302.
Bæk, Thomas Astru og Søren Teglgaard Jakobsen (2017). Specialundervisningsbehov i Viborg Kommunes skoledistrikter. En socioøkonomisk tildelingsmodel. KORA.
Carneiro, Pedro og James J. Heckman (2003). Human capital policy, i James J. Heckman og Alan B. Krueger (red.), Inequality in America: What Role for Human Capital Policies. London: The MIT Press Cambridge.
Coase, Ronald (1960). The problem of social cost. Journal of Law and Economics 3: 1-44.
Condron, Dennis J. og Vincent J. Roscigno (2003). Disparities within: Unequal spending and achievement in an urban school district. Sociology of Education 76 (1): 18-36.
Cunha, Flaavio, James J. Heckman, Lance Lochner og Dimitriy Masterov (2006). Interpreting the evidence on life cycle skill formation, i Eric Hanushek og Finis Welch (red), Handbook of Economics of Education. Amsterdam: North-Holland.
Dumas, Christelle og Arnaud Lefranc (2010). Early schooling and later outcomes: Evidence from preschool extension in France. Thema Working Paper 2010-07. Université de Cergy Pontoise.
Hanushek, Eric A. (2003). The failure of input-based schooling policies. The Economic Journal 11 (485): 64-98.
Hanushek, Eric A. (2006). School resources, i Eric Hanushek og Finis Welch (red), Handbook of Economics of Education. Amsterdam: North-Holland.
Heckman, James J. og Bas Jacobs (2009). Policies to create and destroy human capital in Europe. IZA DP No. 4680.
Heeager, Anne (2017). Placering af økonomisk beslutningskompetence internt i danske kommuner. Politica 49 (1): 47-67.
Hippe, Ralph, Luisa Araujo og Patricia da Costa (2016). Equity in Education in Europe. Luxembourg: Publication Office of the European Union, Luxembourg. doi:10.2791/255948.
Houlberg, Kurt, Larsen, Britt Østergaard og Beatrice Schindler Rangvid (2013). Benchmarking- og effektivitetsanalyse på folkeskoleområdet. Sammenhængen mellem folkeskoleudgifter og afgangskarakterer med korrektion for elevbaggrund og kommunale udgiftsbehov. KORA.
Hoxby, Caroline (2001). All school finance equalizations are not created equal. The Quaterly Journal of Economics 116 (4): 1189-1231.
Iatarola, Patrice og Leanne Stiefel (2003). Intradistrict equity of public education resources and performance. Economics of Education Review 22: 69-78.
Jackson, C. Kirabo, Rucker C. Johnson og Claudia Persico (2016). The effects of school spending on educational and economic outcomes: Evidence from school finance reforms. Quarterly Journal of Economics 131 (1): 157-218.
Jakobsen, Morten, Niels Bitsch, Lea B. Danielsen og Christian S. Jensen (2016). Elevinddragelse i Folkeskolen – Resultater af et lodtrækningsforsøg i 8. klasse. Aarhus: Institut for Statskundskab, Aarhus Universitet.
Jakobsen, Søren Teglgaard (2017). Specialundervisningsbehov I Vordingborg Kommunes skoledistrikter. En socioøkonomisk tildelingsmodel. KORA.
Jensen, Ben, Julian Reichl og Andrew Kemp (2011). The real issue in school funding: An analysis of increasing government school expenditure and declining performance. The Australian Economic Review 44 (3): 321-329.
Keilow, Maria, Anders Holm, Mette Friis-Hansen og Rune M. Kristensen (2017). Effects of a classroom management intervention on student concentration performance: Results from a randomized controlled trial. Upubliceret manuskript.
Ladd, Helen og Edward Fiske (2011). Weighted student funding in the Netherlands: A model for the U.S.? Journal of Policy Analysis and Management 30 (3): 470-498.
Lafortune, Julien, Jesse Rothstein og Diane Whitmore Schanzenbah (2016). School finance reform and the distributin of student achievement. NBER Working Paper Series. Cambridge: National Bureau of Economic Research.
Larsen, Britt Østergaard, Kurt Houlberg og Beatrice Schindler Rangvid (2013). Metodenotat om udgiftsanalyser på folkeskoleområdet på skoleniveau. KORA.
Leuven, Edwin, Mikael Lindahl, Hessel Oosterbeek og Dinand Webbink (2007). The effect of extra funding for disadvantaged pupils on achievement. The Review of Economics and Statistics 89 (4): 721-736.
Oates, Wallace E. (1972). Fiscal Federalism. New York: Harcourt Brace Jovanovich.
Oates, Wallace E. (1999). An essay on fiscal federalism. Journal of Economic Literature 37 (3): 1120-1149.
Oates, Wallace E. (2005). Toward a second-generation theory of fiscal federalism. International Tax and Public Finance 12: 349-373.
OECD (2012). Equity and quality in education: Supporting disadvantaged students and schools. OECD Publishing. http://dx.doi.org/10.1787/9789264130852-en
OECD (2013). PISA 2012 Results: What Makes Schools Succesful? Resources, Policies and Practices (Volume IV). PISA, OECD Publishing. http://dx.doi.ord/10.1787/ 9789264201156-en
Pedersen, Niels Jørgen Mau (2007). Den offentlige sektor i flere niveauer. København: Jurist- og Økonomforbundets Forlag.
Petersen, Jacob Seier (2017). Ressourcetildelingsmodel for almen undervisning af elever med særlige behov – Folkeskolers socioøkonomiske udgiftsbehov til inkluderende specialundervisning i Københavns Kommune. København: VIVE.
Prud’homme, Rémy (1995). The dangers of decentralization. The World Bank Research Observer 10: 201-220.
Rodden, Jonathan (2003). Reviving Leviathan. International Organization 57: 695-729.
Tiebout, Charles (1956). A pure theory of local expenditures. Journal of Political Economy 64: 416-424.
Weingast, Barry R. (2009). Second generation fiscal federalism: The implications of fiscal incentives. Journal of Urban Economics 65: 279-293.
Weingast, Barry R. (2014). Second generation fiscal federalism: Political aspects of decentralization and economic development. World Development. http://dx.doi.org/10.1016/j.worlddev.2013.01.003
Wößmann, Ludger og Gabriela Schuettz (2006). Efficiency and Equity in European Education and Traning Systems. EENEE Analytical Report No. 1. Prepared for the European Commission.
