Verdipolarisering i norsk kontekst? Avstand mellom elite og befolkning i holdninger til innvandring og likestilling
DOI:
https://doi.org/10.7146/politica.v51i1.131108Resumé
I hvilken grad skiller den norske eliten og befolkningen for øvrig seg fra hverandre i synet på innvandring og kjønnslikestilling? Artikkelen analyserer data fra den norske Lederskapsundersøkelsen 2015, en spørreundersøkelse blant dem som besitter topposisjonene i ti sektorer i det norske samfunnet, og sammenligner elitens holdninger med den øvrige norske befolkningen. Vi finner en betydelig holdningsavstand mellom elite og befolkning, men at innvandring er mer polariserende enn kjønnslikestilling. Funnene diskuteres i lys av nyere, komparativ forskning på populisme og en voksende motstand mot liberale og post-materielle verdier, samt litteratur om kjønnslikestilling som en ”nordisk verdi”.
Referencer
Bjørklund, Tor (1988). The 1987 Norwegian local elections: A protest election with a swing to the right. Scandinavian Political Studies 11 (3): 211-234. doi:10.1111/j.1467-9477.1988.tb00368.x
Blom, Svein (2015). Holdninger til innvandrere og innvandring 2015. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
Christiansen, Peter Munk, Lise Togeby og Birgit Møller (2001). Den danske elite. København: Hans Reitzels Forlag.
Dahlerup, Drude (2018). Gender equality as a closed case: A survey among the members of the 2015 Danish parliament. Scandinavian Political Studies 41 (2): 188-209. doi:10.1111/1467-9477.12116
Ellingsæter, Anne Lise (2016). Kampen om familiepolitikken. Tidsskrift for samfunnsforskning 57 (3): 227-256.
Fiig, Christina (2019). Skarpere med end uden? Kønsforskning og politologi. Politica 51 (1): 5-18.
Gulbrandsen, Trygve (2018). Elites in an Egalitarian Society: Support for the Nordic Model. Cham: Palgrave Macmillan.
Gulbrandsen, Trygve, Fredrik Engelstad, Trond Beldo Klausen, Hege Skjeie, Mari Teigen og Øyvind Østerud (2002). Norske makteliter. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Halrynjo, Sigtona og Mari Teigen (2016). Ulik likestilling i arbeidslivet, pp. 13-36 i Sigtona Halrynjo og Mari Teigen (red.), Ulik likestilling i arbeidslivet. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Hartmann, Michael (2007). The Sociology of Elites. London: Routledge.
Hellevik, Ottar (2009). Linear versus logistic regression when the dependent variable is a dichotomy. Quality & Quantity 43 (1): 59-74. doi:10.1007/s11135-007-9077-3
Hellevik, Ottar og Tale Hellevik (2016). Verdier og verdiutvikling, pp. 58-89 i Ivar Frønes og Lise Kjølsrød (red.), Det norske samfunn. Bind 3. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Hoffmann-Lange, Ursula (2007). Methods of elite research, i Russell J. Dalton og Hans-Dieter Klingemann (red.), The Oxford Handbook of Political Behavior. doi:10.1093/oxfordhb/9780199270125.003.0049
Inglehart, Ronald F. (2015). The Silent Revolution: Changing Values and Political Styles among Western Publics. Princeton, NJ: Princeton University Press.
Inglehart, Ronald F. og Pippa Norris (2017). Trump and the populist authoritarian parties: The silent revolution in reverse. Perspectives on Politics 15 (2): 443-454. doi:10.1017/S1537592717000111
Kaltwasser, Cristobal Rovira, Paul A. Taggart, Paulina Ochoa Espejo og Pierre Ostiguy (red.) (2017). The Oxford Handbook of Populism. Oxford: Oxford University Press.
Korsnes, Olav, Marianne Norli Hansen og Johs. Hjellbrekke (red.) (2014). Elite og klasse i et egalitært samfunn. Oslo: Universitetsforlaget.
Midtbøen, Arnfinn H. (2017). Innvandringshistorie som faghistorie: Kontroverser i norsk migrasjonsforskning. Nytt Norsk Tidsskrift 34 (2): 130-149. doi:10.18261/issn.1891-1781-2017-02-03
Mosca, G. (1939). The Ruling Class: Elementi de scienza politica. New York: McGraw Hill.
Mudde, Cas (2017). Populism: An ideational approach, i Cristobal Rovira Kaltwasser, Paul A. Taggart, Paulina Ochoa Espejo og Pierre Ostiguy (red.), The Oxford Handbook of Populism. Oxford: Oxford University Press.
Müller, Jan-Werner (2017). What is Populism? Philadelphia: University of Pennsylvania Press.
Pareto, Vilfredo (1935). The Mind and Society: A Treatise on General Sociology. New York: Dover Publications.
Phillips, Ann (2010). Gender and Culture. Cambridge: Polity Press.
Ruostetsaari, Ilkka (1993). The anatomy of the Finnish power elite. Scandinavian Political Studies 16 (4): 305-337. doi:doi:10.1111/j.1467-9477.1993.tb00043.x
Skjeie, Hege og Mari Teigen (2003). Menn imellom: Mannsdominans og likestillingspolitikk. Oslo: Gyldendal Akademisk.
SOU (1990: 44). Demokrati och makt i Sverige. Maktutredningens hovudrapport. Stockholm: Allmänna förlag.
Teigen, Mari (2006). Holdning til likestilling – nye polariseringstendenser. Sosiologisk tidsskrift 14: 254-275.
Teigen, Mari og Trude Langvasbråten (2009). The “crisis” of gender equality: The Norwegian newspaper debate on female genital cutting. NORA – Nordic Journal of Feminist and Gender Research 17 (4): 256-272.
Teigen, Mari og Hege Skjeie (2017). The Nordic gender equality model, i Oddbjørn Knutsen (red.), The Nordic Models in Political Science: Challenged but Still Viable? Oslo: Fagbokforlaget.
Togeby, Lise, Jørgen Goul Andersen, Peter Munk Christiansen, Torben Beck Jørgensen og Signild Vallgårda (2003). Magt og demokrati i Danmark. Hovedresultater fra magtudredningen. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag.
Aardal, Bernt (2015). Offentlig opinion – folkets vilje eller tilfeldige ytringer?, pp. 49-75 i Bernt Aardal og Johannes Bergh (red.), Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Downloads
Publiceret
Citation/Eksport
Nummer
Sektion
Licens
LicensOphavsretten tilhører Politica. Materialet må ikke bruges eller distribueres i kommercielt øjemed.
