Shark sighted!
Text norms in TikTokified news
DOI:
https://doi.org/10.7146/journalistica.v20i1.160420Keywords:
sociotextology, narrative theory, news journalism, text norms, qualitative text analysis, TikTok, TV 2Abstract
Based on sociotextology and constructivist narrative theory, this article examines how news narratives on TikTok may be governed by platform-specific text norms that highlight entertainment, visual dramaturgy and intertextual references. Through an analysis of a TikTok video published by the Norwegian commercial public service broadcaster TV 2, we show how the journalist's and the expert's parallel narratives activate different discourses and dimensions of power, and how these can affect the audience's experience of the news content. The article suggests a humanities perspective on digital journalism and illustrates how close readings can reveal a meaning potential that quantitative methods tend to overlook.
References
Alnæs, J. (2021). «Et stort stykke Norge». Virksomme suverenitetstermer og formingen av det norske Antarktis. Norsk medietidsskrift, 28(3), 1–17. https://doi.org/10.18261/ISSN.0805-9535-2021-03-04
Alnæs, J. & Hågvar, Y. B. (2022). Slik nærleser vi journalistikk. Norsk medietidsskrift, 29(2), 1–5. https://doi.org/10.18261/nmt.29.2.5
Alnæs, J. & Simonsen, A. H. (2016). Den nyttige taperen. Scotts plass i norske nyhetsmediers fortellinger om erobringen av Sørpolen. Norsk medietidsskrift, 23(1), 2–19. https://doi.org/10.18261/issn.0805-9535-2016-01-0
Bekkengen, F. M. (2025). Norsk mediebarometer. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/tids-og-mediebruk/artikler/norsk-mediebarometer-2024/_/attachment/inline/80d67c8e-0a29-4fc5-bf86-b03a03dc1f3b:ac1832c46f295b17b3469b3d31eed54b8475588e/SA179_web.pdf
Berge, K. L. (1990). Tekstnormers diakroni: Noen ideer til en sosiotekstologisk teori om tekstnormendring (MINS 33). Stockholms universitet.
Berge, K. L. (1994). The diacronicity of textual norms; or, why do genres change? A presentation of a theory illustrated by its relevance for the teaching of writing. Changing English, 1(1), 217–228. https://doi.org/10.1080/1358684940010116
Berge, K. L. (2003). Hvor er makten i teksten? I K. L. Berge, S. Meyer & T. A. Trippestad (Red.), Maktens tekster (s. 24–41). Gyldendal Akademisk.
Berge, K. L. (2012). Rhetoric and the study of texts, text norms and texts cultures. I J. E. Kjeldsen & J. Grue (Red.), Scandinavian studies in rhetoric: Rhetorica Scandinavica 1997– 2010 (s. 91–107). Retorikförlaget.
Berge, K. L. & Ledin, P. (2001). Perspektiv på genre. Rhetorica Scandinavica, 5(18), 4–16.
Berge, K. L. & Ledin, P. (2023). Texts as cultural artefacts: Theoretical challenges to empirical research on utterances and texts. I C. N. Höög, H. Rahm & G. T. Hammerstad (Red.), Nordic perspectives on the discourse of things: Sakprosa texts helping us navigate and understand an ever-changing reality (s. 17–44). Palgrave Macmillan Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-031-33122-0
Bjørkdahl, K. (2016). Det opplyste opinionsledervelde. Kommentatorstanden under svineinfluensautbruddet i 2009. Norsk medietidsskrift, 23(1), 1–22. https://doi.org/10.18261/issn.0805-9535-2016-01-04
Borgen-Eide, G. & Ytterstad, A. (2023). Dansen rundt den hellige kua. Klimakoblinger i fire kommentarers narrativer om oljekrisepakken i 2020. Norsk medietidsskrift, 3(3), 1–17. https://doi.org/10.18261/nmt.30.3.2
Brennen, B. (2025). Qualitative research methods for media studies (4. utgave). Routledge.
Brems, M. K. (2023). From stark opposition to partial adaption: How 12 Danish alternative media construct and position themselves vis-à-vis the media- and political mainstream. Journalistica, 17(1), 141–165. https://doi.org/10.7146/journalistica.v17i1.134823
Carlson, M. (2016). Metajournalistic discourse and the meanings of journalism: Definitional control, boundary work, and legitimation. Communication Theory, 26(4), 349–368. https://doi.org/10.1111/comt.12088
Cheng, Z. & Li, Y. (2024). Like, comment, and share on TikTok: Exploring the effect of sentiment and second-person view on the user engagement with TikTok videos. Social Science Computer Review, 42(1), 201–223. https://doi.org/10.1177/08944393231178603
Chobanyan, K. & Nikolskaya, E. (2021). Testing the waters: TikTok’s potential for television news. World of Media: Journal of Russian Media and Journalism Studies, 3, 62–88. https://doi.org/10.30547/worldofmedia.3.2021.3
Coddington, M. (2019). Aggregating the news: Secondhand knowledge and the erosion of journalistic authority. Columbia University Press.
Dahlstrøm, H. K. (2019). Medienes eggløsning. En analyse av Aftenposten og VGs mediedekning av spørsmålet om å tillate eggdonasjon i Norge. Norsk medietidsskrift, 26(4), 1–15. https://doi.org/10.18261/ISSN.0805-9535-2019-04-03
Dindler, C. & Blaagaard, B. B. (2021). The colour-line of journalism: Exploring racism as a boundary object in journalistic practice and principles. Journalistica, 15(1), 90–113. https://doi.org/10.7146/journalistica.v15i1.124927
Dodds, T., Zamith, R. & Lewis, S. C. (2026). The AI turn in journalism: Disruption, adaptation, and democratic futures. Journalism, 27(3), 530–544. https://doi.org/10.1177/14648849251343518
Eggen, Ø., Leira H. & Ziesler, K. (2015). Ekspertkilde eller politiker? – Medias bidrag til underskudd på utenrikspolitisk debatt. Norsk medietidsskrift, 22(2), 1–16. https://doi.org/10.18261/ISSN0805-9535-2015-02-02
Engebretsen, M. (2013). Visuelle samtaler. Anvendelser av fotografi og grafikk i nye digitale kontekster. Fagbokforlaget.
Engebretsen, M. (2017). Levende diagrammer og zoombare kart. Datavisualisering som nyskapende fortellerform i journalistikken. Norsk medietidsskrift, 24(2),1–27. https://doi.org/10.18261/issn.0805-9535-2017-02-0
Engelstad, F. (2001). Theories of power in communication: A critical assessment. I F. Engelstad & J. Gripsrud (Red.), Power, aesthetics, media (s. 9–35) (rapport nr. 33). Makt- og demokratiutredningen.
Estrada-García, S., & Gamir-Ríos, J. (2023). Soft news in original videos. Adaptation to TikTok of the main Spanish online media. Profesional de la Información, 32(2), 1–17. https://doi.org/10.3145/epi.2023.mar.22
Finsås, O. L. (2023). Akkurat nå på TikTok. En metodetriangulert analyse av profilen til TV 2 Nyheter på TikTok [Masteroppgave, OsloMet – storbyuniversitetet].
Fosli, K. (2015). Har pressen innflytelse på justispolitikken? En gjennomgang av formell kommunikasjon mellom stortingsrepresentanter og justis- og beredskapsministeren. Norsk medietidsskrift, 22(1), 1–22.
García-Ortega, A. & García-Avilés, J. A. (2023). Innovation in narrative formats redefines the boundaries of journalistic storytelling: Instagram stories, TikTok and comic journalism. I M.-C. Negreira-Rey, J. Vázquez-Herrero, J. Sixto-García & X. López-García (Red.), Blurring boundaries of journalism in digital media: New actors, models and practices (s. 185–197). Springer. https://link.springer.com/content/pdf/10.1007/978-3-031-43926-1.pdf
Genette, G. (1980). Narrative discourse: An essay in method. Cornell University Press.
Harbers, F. (2023). Digital storytelling as sociotechnical imaginary: The performative power of journalistic innovation discourse. Journalistica, 17(1), 64–90. https://doi.org/10.7146/journalistica.v17i1.137370
Harcup, T. & O’Neill, D. (2017). What is news? News values revisited (again). Journalism Studies, 18(12), 1470–1488. https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/1461670X.2016.1150193
Haugevik, K. & Leira, H. (2024). Stat, nasjon, utenrikspolitikk: Nyheter for barn i hverdag og krise. Norsk medietidsskrift, 31(4), 1–14. https://doi.org/10.18261/nmt.31.4.2
Hendrickx, J. & Vázquez-Herrero, J. (2024). Dissecting social media journalism: A comparative study across platforms, outlets and countries. Journalism Studies, 25(9), 1053–1075. https://doi.org/10.1080/1461670X.2024.2324318
Hesmondhalgh, D. (2019). The cultural industries (4. utgave). Sage.
Holtekjølen, F. & Frey, E. (2022). Hvordan blir trygdeeksport omtalt og gitt mening av VG før og etter NAV-skandalen? En kritisk diskursanalyse av VG-saker om trygdeeksport i perioden 2012–2019. Norsk medietidsskrift, 29(3), 1–14. https://doi.org/10.18261/nmt.29.3.2
Hornmoen, H., Hågvar, Y. B. & Alnæs, J. (2023). Journalistisk langtidsvarsel: Narrativ analyse av framtidsfortellinger i norske nyhetsmedier. Journalistica, 17(1), 13–37. https://doi.org/10.7146/journalistica.v17i1.136249
Høydal, S. (Red.). (2024). Tett på nyheitene: Nyheitsvurderingar i fem redaksjonar. Cappelen Damm Akademisk.
Hågvar, Y. B. (2019). News media’s rhetoric on Facebook. Journalism Practice, 13(7), 853–872. https://doi.org/10.1080/17512786.2019.1577163
Hågvar, Y. B. (2021). Fire diskurser om korona. Autoritet, ansvar og virkelighetsbilder i helsejournalistikk om covid‑19 i VG og Dagbladet. Norsk medietidsskrift, 28(2), 1–20. https://doi.org/10.18261/ISSN.0805-9535-2021-02-03
Hågvar, Y. B. (2025). Social Stories. TikTokking the news. I Y. B. Hågvar, H. Hornmoen & J. Alnæs (Red.), Narrative theory in journalistic practice: Understanding emerging digital genres (s. 96–118). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781003504252-7
Hågvar, Y. B., Alnæs, J. & Hornmoen, H. (2025). Narrative in journalism. Theoretical and analytical challenges. I Y. B. Hågvar, H. Hornmoen & J. Alnæs (Red.), Narrative theory in journalistic practice: Understanding emerging digital genres (s. 8–22). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781003504252-2
Haanshuus, B. P. (2022). Freedom of expression or censorship of antisemitic hate speech? Editorial and audience perspectives on comment moderation in far-right alternative media. Journalistica, 16(1), 12–34. https://doi.org/10.7146/journalistica.v16i1.130043
Iversen, S. & Villadsen, L. S. (2020). Nærlæsning. I M. Bengtsson, K. M. Berg & S. Iversen (Red.), Retorik og metode (s. 29–48). Samfundslitteratur.
Jørndrup, H. (2019). Trump versus Obama: Et komparativt studie af danske avisers dækning af Obama og Trumps præsidentindsættelser. Journalistica, 13(1), 49–68. https://doi.org/10.7146/journalistica.v13i1.113665
Klug, D. & Autenrieth, U. (2022, 18–19. juli). Struggle for strategy: Presence, practices, and communicative strategies of legacy news providers on TikTok. 12th International Conference on Social Media & Society, Online. https://osf.io/preprints/mediarxiv/m3ztq_v1
Kristensen, L. M. & Bro, P. (2024). News values in a digital age – Intra-media, inter-media, and extra-media platforms. Journalism, 25(4), 819–836. https://doi.org/10.1177/14648849231165855
Larsen, L. (2025). Dette er de mest populære sosiale mediene. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/tids-og-mediebruk/statistikk/norsk-mediebarometer/artikler/dette-er-de-mest-populaere-sosiale-mediene
Lindqvist, L. & Ganetz, H. (2020). Brave women sound the alarm – representations of men and women in the Swedish media coverage of #MeToo. Journalistica, 14(1), 14–46. https://doi.org/10.7146/journalistica.v14i1.123510
Malli, G., Gutounig, R. & Goldgruber, E. (2025). Behind the newsfeed: Social media journalism and political education for young people. I H. Hornmoen, N. Hyde-Clarke & D. Stuedahl (Red.), Media engagement, literacy, and dialogue among European youth: Participatory research as a gateway (s. 125–139). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781003527169-12
Mathiesen, E. R. (Red.) (2024). Journalistikk på alle plattformer: Lærebok i praktisk journalistikk. Universitetsforlaget.
Miller, C. R. (1984). Genre as social action. Quarterly Journal of Speech, 70(2), 151–167.
Moestrup, S. (2023). Persona-driven journalism at Radio24syv: Ditte Okman’s affective labor of performing an unashamed persona. Journalistica, 17(1), 212–232. https://doi.org/10.7146/journalistica.v17i1.125256
Morlandstø, L. & Mathisen, B. R. (2022). Podcast – Commentary journalism in a digital public. Journalistica, 16(1), 61–83. https://doi.org/10.7146/journalistica.v16i1.128840
Newman, N. (2022). How publishers are learning to create and distribute news on TikTok. Reuters Institute for the Study of Journalism. https://reutersinstitute.politics.ox.ac.uk/sites/default/files/202212/Newman_How_Publishers_are_Learning_to_Create_and%20Distribute_News_on_TikTok.pdf
Newman, N., Fletcher, R., Eddy, K., Robertson, C. T. & Nielsen, R. K. (2023). Reuters Institute digital news report 2023. Reuters Institute for the Study of Journalism. https://reutersinstitute.politics.ox.ac.uk/sites/default/files/2023-06/Digital_News_Report_2023.pdf
Newman, N., Fletcher, R., Robertson, C. T., Arguedas, A. R. & Nielsen, R. K. (2024). Reuters Institute digital news report 2024. Reuters Institute for the Study of Journalism. https://reutersinstitute.politics.ox.ac.uk/sites/default/files/2024-06/RISJ_DNR_2024_Digital_v10%20lr.pdf
Newman, N., Arguedas, A. R., Robertson, C. T., Nielsen, R. K. & Fletcher, R. (2025). Reuters Institute digital news report 2025. Reuters Institute for the Study of Journalism. https://reutersinstitute.politics.ox.ac.uk/sites/default/files/2025-06/Digital_News-Report_2025.pdf
Nilsen, I. W., Helland, K. & Strand, R. (2022). Medisinsk revolusjon, kunstig intelligens og milliardindustri. Dominerende sosiotekniske forestillinger i medieringen av kreftfeltet. Norsk medietidsskrift, 29(1), 1–21. https://doi.org/10.18261/nmt.29.1.3
Passalacqua, F. & Pianzola, F. (2016). Epistemological problems in narrative theory: Objectivist vs. constructivist paradigm. I R. Baroni & F. Revaz (Red.), Narrative sequence in contemporary narratology (s. 195–217). The Ohio State University Press.
Pietrucci, P. & Villadsen, L. (2026). Theorizing rhetoric through criticism. Topoi. https://doi.org/10.1007/s11245-025-10341-x
Prince, G. (1982). Narratology: The form and function of narrative. Mouton.
Rosenberg, L. T. (2018). På barnas side. Nyhetsformidling i Aftenposten Junior. Norsk medietidsskrift, 25(3), 1–16. https://doi.org/10.18261/ISSN.0805-9535-2018-03-03
Rossavik, F. (2025, 26. juli). Et stort jafs filmhistorie. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/yEALar/haisommer-fyller-50
Rønlev, R. (2018). Brølet i kommentarsporet: Journalisters formidling af den offentlige opinion på politiken.dk. Journalistica, 12(1). https://doi.org/10.7146/journalistica.v12i1.105541
Rønlev, R. & Sommer, S. (2023). Mellem tilbagetrukket og fremtrædende: Tredjepersonsfortællerens funktioner i nyere skandinavisk fortællende journalistik. Journalistica, 17(1), 114–140. https://doi.org/10.7146/journalistica.v17i1.137136
Røsok-Dahl, H. (2025). Unpacking the practices of constructive journalism to reach young people with news. Journalism Practice, 1–20. https://doi.org/10.1080/17512786.2025.2537815
Røsok-Dahl, H. & Olsen, R. K. (2025). Snapping the news: Dynamic gatekeeping in a public service media newsroom reaching young people with news on Snapchat. Journalism, 26(9), 2000–2019. https://doi.org/10.1177/14648849241255701
Salb, S. (2021). #NewsOnTikTok: A content analysis of the use of text elements by legacy news media on TikTok [Masteroppgave, Malmö universitet]. https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:1615287/FULLTEXT02.pdf
Statistisk sentralbyrå. (2025). Andel av befolkningen som finner og leser nyheter på ulike sosiale medier en gjennomsnittsdag, etter kjønn og alder 2023–2024. https://www.ssb.no/statbank/table/14515/
Steensen, S., Kiberg, H., Kalsnes, B., Olsen, G. R. & Kavtaradze, L. (2026). Flattening the news: Platformisation and the erosion of topical diversity across news outlet types. New Media & Society, 1–22. https://doi.org/10.1177/14614448261430018
Steensen, S., Larsen, A. M. G., Hågvar, Y. B. & Fonn, B. K. (2019). What does digital journalism studies look like? Digital Journalism, 7(3), 320–342. https://doi.org/10.1080/21670811.2019.1581071
Sternberg, M. (2010). Narrativity: From objectivist to functional paradigm. Poetics Today, 31(3), 507–659. https://doi.org/10.1215/03335372-2010-004
Svennevig, J. (2001). Abduction as a methodological approach to the study of spoken interaction. NORskrift, 103, 3–22. https://folk.universitetetioslo.no/janengh/Norskrift/NORskrift103_tekst.pdf
Syvertsen. T., Karlsen F. & Bolling, J. (2019). Digital detox på norsk. Norsk medietidsskrift, 26(2), 1–18. https://doi.org/10.18261/ISSN.0805-9535-2019-02-02
TV 2 [@tv2.no] (2025, 27. juli). Dette er marinbiologens råd. #hai #sommer #bading [Video]. TikTok. https://www.tiktok.com/@tv2.no/video/7531768090497912086
Vaarala, V. & Farkas, J. (2026). A discursive turn in journalism studies? A systematic review of discourse analysis in leading journalism journals. Journalism Studies, 27(4), 565–582. https://doi.org/10.1080/1461670X.2025.2600439
Vatnøy, E., Iversen, M.H. & Svennevig, J. (2016). Utspørrerne. Journalistisk strategi og forskjellsbehandling i stortingsvalget 2013. Norsk medietidsskrift, 23(3), 1–25. https://doi.org/10.18261/issn.0805-9535-2016-03-02
Vanoost, M. (2013). Defining narrative journalism through the concept of plot. Diegesis, 2(2), 77–97. http://hdl.handle.net/2078.1/135878
Vázquez-Herrero, J., Negreira-Rey, M.-C. & López-García, X. (2020). Let’s dance the news! How the news media are adopting to the logic of TikTok. Journalism, 1–19. https://doi.org/10.1177/1464884920969092
Vázquez-Herrero, J., Negreira-Rey, M.-C. & Sixto-García, J. (2022). Mind the gap! Journalism on social media and news consumption among young audiences. International Journal of Communication, 16, 3822–3842. https://ijoc.org/index.php/ijoc/article/view/19643
Vranic, A. (2023). Strukturell sexisme eller kvinnefrigjørende? En kritisk diskursanalyse av debatten om Hadia Tajiks bokomslag. Norsk medietidsskrift, 30(2), 1–18. https://doi.org/10.18261/nmt.30.2.2
Wittchen, M. B. (2019). I sandhedens grænseland: En analyse af presseetiske dilemmaer i Ekstra Bladets dækning af ubådssagen. Journalistica, 13(1), 29–48. https://doi.org/10.7146/journalistica.v13i1.113664
Aare, C. (2023). Skiftande berättarperspektiv och självkritisk reporter komplicerar bilden: Budskap och berättarteknik i tre svenska reportage-böcker om gängkriminalitet. Journalistica, 17(1), 38–63. https://doi.org/10.7146/journalistica.v17i1.136679
Aaslestad, P. (1999). Narratologi. En innføring i anvendt fortelleteori. LNU / Cappelen Akademisk Forlag.
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Copyright (c) 2026 Yngve Hågvar, Harald Hornmoen
This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Forfattere, der publicerer deres værker via dette tidsskrift, accepterer følgende vilkår:
- Forfattere bevarer deres ophavsret og giver tidsskriftet ret til første publicering, samtidigt med at værket er omfattet af en Creative Commons Attribution-licens, der giver andre ret til at dele værket med en anerkendelse af værkets forfatter og første publicering i nærværende tidsskrift.
- Forfattere kan indgå flere separate kontraktlige aftaler om ikke-eksklusiv distribution af tidsskriftets publicerede version af værket (f.eks. sende det til et institutionslager eller udgive det i en bog), med en anerkendelse af værkets første publicering i nærværende tidsskrift.
- Forfattere har ret til og opfordres til at publicere deres værker online (f.eks. i institutionslagre eller på deres websted) forud for og under manuskriptprocessen, da dette kan føre til produktive udvekslinger, samt tidligere og større citater fra publicerede værker (se The Effect of Open Access).
