Nasjonal ungdomstjeneste. Kampen om barn og unge i Norge under okkupasjonen 1940-1945

Resumé

Den 1. februar 1942 ble Vidkun Quisling ministerpresident i Norge og dannet en nasjonal regjering på grunnlag i et løfte av Adolf Hitler fra 1940. Med Nasjonal Samling (NS) som statsbærende parti tok Quisling sikte på å gi landet en viss selvstendighet i rammen av en fredsavtale med Tyskland. Allerede på sitt første møte vedtok den ‘nye’ nasjonale regjering to lover som hadde til hensikt å nazifisere norske barn og unge. Det var Lov om nasjonal ungdomstjeneste og Lov om Norges lærersamband. Med disse lovene tok Quisling sikte på å tvinge alle gutter og jenter mellom 10 og 18 år til å delta i en statlig ledet opplæring i den nasjonalsosialistiske livsanskuelse og praksis. Samtidig skulle alle lærerne i skolen meldes inn i Lærersambandet, som var tenkt som en yrkessammenslutning med ansvar for gjennomføringen av NS’ nazifiseringsprogram. Quislings politiske fremstøt møtte imidlertid sterk motstand – ikke minst i kirken, blant lærerne og hos foreldrene til skolebarna. Han lyktes ikke med å overdra oppdragelsen av ungdommen til NS-staten. Hvorfor mislyktes han? Kritikerne av hans utspill holdt fast på prinsippet om at det er foreldrene som har det primære ansvaret for oppdragelsen av sine barn. I et land hvor 96% av befolkningen tilhørte Den norske kirke, kunne biskopene vise til at de aller fleste foreldre ved dåpen hadde lovet å oppdra sine barn i kristen tro og kristent liv. Denne forpliktelsen lot seg ikke forene med Quislings nazifiseringsprogram. De fleste av landets 14.000 lærere sa nei til å være med i Lærersambandet. Da foreldrene til skolebarna i en landsomfattende masseprotest meddelte departementet at de av samvittighetsgrunner ikke ville la sine barn delta i det statlige opplæringsprogrammet, falt Quislings plan sammen. Han hadde ikke beregnet styrken i protesten fra kirken, lærerne og foreldrene.