TID OG BIOGRAFI

Forventninger og forhandlinger rundt det wilsonske øyeblikket

Resumé

Artikkelen utforsker hvordan biografiens fokus på opplevd tid, erfaringer og forventninger kan få oss til å tenke annerledes om typiske «brudd» i historien. Med utgangspunkt i Reinhart Kosellecks tidsteorier følger vi Thanassis Aghnides, en gresk-osmansk jurist og diplomat som gjennom sitt arbeid for realiseringen av Stor-Hellas endte opp i Folkeforbundets sekretariat ved første verdenskrigs slutt. Aghnides’ ideer om hva freden kunne innebære for Hellas ble hurtig knust, noe som igangsatte en smertefull gjenforhandling av hans mange og store forventninger. Artikkelen viser hvordan det såkalte wilsonske øyblikket – da mange av verdens ledere så til fredskonferansen i Paris i 1919 i håp om selvbestemmelse og territorier – var besjelet av et nærmest uendelig spekter av fremtidsvisjoner. Øyeblikket var «overbelastet» med uforenelige intensjoner. 1919 er i dette perspektivet først og fremst et klimaks – fra da av minsket spekteret av mulige fremtider drastisk for hver dag som gikk. Fra de historiske aktørers perspektiv er et «forventet» klimatisk øyeblikk, som slutten på første verdenskrig var, dermed langt mer langstrakt. Det skjerper ens blikk langt før det inntreffer, og det blør inn i erfaringene som kommer i ettertid. Det er en avgjørende betraktning for å forstå aktørers motiver og beslutningsprosesser i – og særlig rundt – «brudd» i historien.