TIDENS HENGSLER

Historieteoretiske refleksjoner om synkronisering og skalering fra Beda til i dag

Forfattere

  • Helge Jordheim Professor, Institut for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo (UiO)

Nøgleord:

Tid, Beda, Synkronisering, Tidskrise, Tidsorden

Resumé

Denne artikkelen diskuterer hva som gir sammenheng til fenomenet vi vanligvis omtaler som “tid”, eller, hvis vi ønsker å presisere ytterligere, «historisk tid». For å tilpasse en velkjent formulering fra Shakespeare utgjør artikkelen en undersøkelse av tidens «hengsler». Ifølge sin spesifikke eksistensmodus er tiden ikke en, men mange. Å bringe disse mangfoldige tidene sammen i et felles rammeverk for historieforskning og historisk narrativ krever arbeid. Artikkelen undersøker to aspekter ved dette arbeidet, oppsummert i begrepene «synkronisering» og «skalering». Det første opererer horisontalt, tilpasser og knytter sammen forskjellige varigheter, rytmer og hastigheter, til en felles tid, syn-chronos; den andre opererer vertikalt, produserer ikke en felles tid, men likevel en felles orden, en skala av tider, knyttet til liv og livsytringer, som i seg selv er skalerbare, etter størrelse, mengde, kompleksitet osv. Artikkelen undersøker hvordan disse to prinsippene for å organisere og stabilisere tiden som forståelsesramme, men også som motor og dynamisk prinsipp for historiens gang, kommer til anvendelse hos den engelske munken, teologen og historikeren Beda, kalt den ærverdige, som levde i overgangen mellom 600- og 700-tallet e. Kr, og den tyske teologen og filosofen Johann Gottfried Herder som levde fra annen halvdel av 1700- og ut på 1800-tallet.

Referencer

Agamben, Giorgio: Infancy and History. On the Destruction of Experience, London: Verso, 1993.

Assmann, Aleida: Ist die Zeit aus den Fugen? Aufstieg und Fall des Zeitregimes der Moderne, Munich: Carl Hanser Verlag, 2008.

Bede: The Reckoning of Time. Oversat med introduktion, noter og kommentarer af Faith Wallis, Liverpool: Liverpool University Press, 1999.

Bede: On the Nature of Things and On Times. Oversat med introduktion, noter og kommetarer af Calvin B. Kendall and Faith Wallis, Liverpool: Liverpool University Press, 2010.

Benjamin, Walter: ‘Theses on the Philosophy of History’. In Illuminations, oversat af Harry Zohn. Glasgow: Fontana, 1973.

Bergson, Henri: Time and Free Will: An Essay on the Immediate Data of Consciousness, translated by F. L. Pogson. Mineola NY: Dover, 2001.

Bhabha, Homi: ‘Race, Time and the Revision of Modernity.’ In The Location of Culture. London: Routledge, 236-256.

Blumenberg, Hans: Die Legitimität der Neuzeit, Frankfurt am Main: Suhrkamp 1996.

Borst, Arno: Computus. Zeit und Zahl in der Geschichte Europas. 3. opplag, Berlin: Wagenbach, 2004.

Buchwald, Jed Z., Feingold, Mordechai: Newton and the Origin of Civilization, Princeton, New Jersey: Princeton University Press, 2013.

Certeau, Michel de: Heterologies. Discourse on the other, Manchester: Manchester University Pres, 1986.

Chakrabarty, Dipesh: ‘Anthropocene Time’, History & Theory 57, februar 2018, 5-32.

Colliot-Thélène, Catherine: ‘Chronologie und Universalgeschichte’. In Robeck, Johannes og Nagl-Docekal (red.), Darmstadt: Wissenschaftliche Buchgesellschaft, 2003, 21-49.

Gierl, Martin: Geschichte als präzisierte Wissenschaft. Johann Christoph Gatterer und die Historiographie des 18. Jahrhunderts im ganzen Umfang, Stuttgart-Bad Cannstatt: frommann-holzboog, 2012.

Grafton, Anthony: 'Dating history: the Renaissance & the reformation of chronology', Daedalus, Spring 2003, 74-85.

Gumbrecht, Hans Ulrich: Our Broad Present. Time and Contemporary Culture, New York: Columbia University Press.

Häfner, Ralf: Johann Gottfried Herders Kulturentstehungslehre. Studien zu den Quellen und zur Methode seines Geschichtsdenkens, Hamburg: Felix Meiner Verlag, 1995.

Hartog, François: Régimes d’historicité, Paris: Gallimard, 2003.

Hartog, François: Chronos. L’Occident aux prises avec le Temps, Paris: Gallimard, 2020.

Hellerma, Juhan: ‘Negotiating Presentism: Toward a Renewed Understanding of Historical’, forthcoming in Journal for the Philosophy of History.

Herder, Johann Gottfried: ‘Auch eine Philosophie der Geschichte zur Bildung der Menschheit’. In Schriften zu Philosophie, Literatur, Kunst und Altertum 1774–1787, bd. 2, 1994.

Herder, Johann Gottfried: ‘Eine Metakritik zur Kritik der reinen Vernunft’. In Schriften zur Literatur und Philosophie 1792-1800, bd. 8, Frankfurt am Main: Deutsche Klassiker Verlag, 1998.

Herder, Johann Gottfried: 'Review of Schlözer’s Vorstellung, Frankfurter gelehrte Anzeigen'. Reprinted in August Ludwig Schlözer: Vorstellung seiner Universal-Historie (1772/73). Horst Walter Blanke (red.), Waltrop: Hartmut Spenner, 1997, a-g.

Hoy, Davis C: The Time of Our Lives. A Critical History of Temporality, Cambridge: MIT Press, 2009.

Jordheim, Helge: ‘Against Periodization: Koselleck’s Theory of Multiple Temporalities’, History and Theory 51, maj 2012, 151-171.

Jordheim, Helge: ‘Multiple Temporalities and the Work of Synchronization’, History & Theory 53, december 2014, 498-518.

Jordheim, Helge: ‘Livstider. Tidsmangfold i det 21. århundre’. I: Kim Salomon (red.): Tiden. Stockholm: Makadam Förlag, 2017, 131-148.

Jordheim, Helge: ‘Synchronizing the World: Synchronism as Historiographical Practice, Then and Now’, History of the Present, 7 (1): 59-95.

Jordheim, Helge: ‘Making Universal Time. Tools of Synchronization’. In Hall Bjørnstad, Helge Jordheim og Anne Regent-Susini (red.): Universal History and the Making of the Global, New York: Routledge, 2018, 133-150.

Immanuel Kant, Gesammelte Schiften. Akademieausgabe. Band VII: Der Streit der Fakultäten. Anthropologie in pragmatischer Hinsicht, Berlin: Meiner 1907, 195

Koselleck, Reinhart: 'Einleitung‘. In: Otto Brunner/Werner Conze/Reinhart Koselleck (red): Geschichtliche Grundbegriffe. Historisches Lexikon zur politisch-sozialen Sprache in Deutschland, bd. 1, Stuttgart 1972, XIII–XXVII.

Koselleck, Reinhart og Christian Meier: Art. „Fortschritt”. In Otto Brunner/Werner Conze/Reinhart Koselleck (eds.), Geschichtliche Grundbegriffe. Historisches Lexikon zur politisch-sozialen Sprache in Deutschland, Bd. 2, Stuttgart: Klett-Cotta, 1975.

Koselleck, Reinhart: Vergangene Zukunft. Zur Semantik geschichtlicher Zeiten, Frankfurt am Main: Suhrkamp, 1979.

Löwith, Karl: Meaning in History, Chicago: Chicago University Press, 1949.

Newton, Isaac: The Mathematical Principles of Natural Philosophy. Oversat til engelsk af Andrew Motte, London: By Benjamin Motte, 1729.

Masako Ohashi: ‘Theory and History: An Interpretation of the Paschal Controversy in Bede’s Historia ecclesiastica’. In Stéphane Lebecq m.fl. (red.): Bède le Venerable. Entre tradition et postérité. Villeneuve d'Ascq: Publications de l’Institut de recherches historiques du Septentrion Collection, 2005, https://books.openedition.org/irhis/336.

Rappaport, Rhoda: When Geologists Were Historians 1665-1750. Ithaca and London: Cornell University Press, 1997.

Richards, E.G.: Mapping Time. The Calendar and Its History, Oxford: Oxford University Press 1998.

Ricoeur, Paul: Time and Narrative, 3 vols, translated by Kathleen McLaughlin and David Pellauer. Chicago: University of Chicago Press, 1983-1988.

Rosa, Hartmut: Beschleunigung. Die Veränderung der Zeitstrukturen in der Moderne, Frankfurt am Main: Suhrkamp, 2005.

Rosenberg, Daniel og Grafton, Anthony: Cartographies of Time. A History of the Timeline, New York: Princeton Architectural Press, 2010.

Schlegel, Friedrich: 'Review of Condorcets Esquisse d’un tableau historique des progrès de l’esprit humain' (1795). In Kritische Friedrich-Schlegel-Ausgabe. Utgitt av Ernst Behler med hjelp av Jean-Jacques Anstett og Hans Eichner. 1. Abt. Bd. 7, Paderborn: Schöningh 1966

Simon, Zoltán Boldizsár: History in Times of Unprecedented Change: A Theory for the 21st Century, London: Bloomsbury 2019.

Smail, Daniel Lord og Andrew Shyrock: ‘Introduction’. In Smail, Syrock (red.): Deep History: The Architecture of Past and Present (Berkeley: The University of California Press), 2011, 3-20.

Steiner, Benjamin: Die Ordnung der Geschichte. Historische Tabellenwerke in der Frühen Neuzeit, Köln, Weimar, Wien: Böhlau Verlag, 2008,

Tsing, Anna: ‘On Nonscalability: The Living World Is Not Amenable to Precision-Nested Scales’, Common Knowledge 18 (3), 2012, 505-524.

West, Geoffrey: Scale: The Universal Laws of Growth, Innovation, Sustainability, and the Pace of Life in Organisms, Cities, Economies, and Companies, London: Penguin 2017.

Wilcox, Donald J.: The Measure of Times Past: Pre-Newtonian Chronologies and the Rhetoric of Relative Time, Chicago: University of Chicago Press 1989.

Publiceret

2021-08-19

Citation/Eksport

Jordheim, H. (2021). TIDENS HENGSLER: Historieteoretiske refleksjoner om synkronisering og skalering fra Beda til i dag. Temp - Tidsskrift for Historie, 11(22), 37–61. Hentet fra https://tidsskrift.dk/temp/article/view/128205