Anti-Machiavel: Boken som ikke kunne bestemme seg

Abstract

Artikkelen behandler de mange utgavene av Fredrik IIs (og Voltaires) bok AntiMachiavel som utgis på 1700-tallet. I Anti-Machiavel trykker man også teksten som angripes, Fyrsten av Machiavelli, og andre paratekster som tar parti med en av partene. I de fleste utgaver får Machiavelli komme til orde i en slik grad at det blir uklart hvilken synsvinkel som er den privilegerte. Artikkelen ser på bokhistorien og Anti-Machiavels tilblivelseshistorie, for å gi et svar på hvorfor 1700-tallets utgaver av Anti-Machiavel trykkes slik at boken qua bok i de fleste tilfeller ikke tar noen endelig stilling til hvilken av forfatterne som har rett. Den konkluderer med at nettopp spenningen i Anti-Machiavel– både det at den inneholder to diametralt motstridende tekster, og at paratekstene motsier hverandre – hadde en kommersiell verdi for trykkere, og en intellektuell verdi for lesere i opplysningstiden. Den iboende spenningen mellom de to tekstene synes å være selve poenget med parallellutgavene.