Resumé
Den norske barnehageloven og rammeplanen for barnehagen legger vekt på at alle barnehagerskal bruke naturen til lek, undring, utforsking og læring. Det er et behov for økt kompetanse påfagområdene som omhandler matematikk og naturfag. I denne artikkelen presenterer vi et prosjektder målet var å heve personalets kompetanse i å bruke naturen til både matematisk og naturfagligutforsking sammen med barna. Metodene i dette prosjektet kan synes å medføre økt kompetanse forpersonalet og økt undring for barna. MINA-modellen utviklet av forfatterne, viser hvordan fagområdenemed naturfag og matematikk kan kombineres.The Kindergarten Act and the Framework Plan of Kindergartens (FP) in Norway states that the natureis important for children in kindergartens. Mathematics and nature science are two of sevendifferent learning areas defined in FP. There is a need for increased competence of kindergartenstaff within these two areas. This article concerns a project aiming to increase competence of usingnature as a pedagogic arena combining these topics. The methods used here may lead to increasedcompetence for the staff and increased inquiry for the children. The presented MINA-model showshow mathematics and nature science activities can be combined.Referencer
Alme, H. (2010). Barnehage på naturleg vis: med rammeplan og hjarte som kompass. Oslo: Kommuneforl.
Alrø, H. & Skovsmose, O. (2002). Dialogue and learning in mathematics education: intention, reflection, critique. Dordrecht: Kluwer Academic Publishers.
Buaas, E.H. (2009). Med himmelen som tak: uterommet som arena for skapende aktiviteter i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforl.
Carlsen, M. (2010). Orchestrating mathematical activities in the kindergarten. Nordisk matematikkdidaktikk: Nomad, 15(3), 51‑71.
Erfjord, I., Hundeland, P. & Carlsen, M. (2012). Kindergarten teachers’ accounts of their developing mathematical practice. ZDM, 44(5), 653‑664. doi: 10.1007/s11858‑012‑0422‑1
Frøyland, M. (2010). Mange erfaringer i mange rom: variert undervisning i klasserom, museum og naturen. Oslo: Abstrakt forl.
Høiland, Å.M. (1999). Naturbarnehager i Vestfold (s. 1‑28). Høgskolen i Vestfold.
Jorde, D. (red). (2013). Forskerfro.no, from http://forskerfro.no
Jordet, A.N. (2010). Klasserommet utenfor: tilpasset opplæring i et utvidet læringsrom. [Oslo]: Cappelen akademisk.
Kunnskapsdepartementet (2000‑2001). St.meld. nr. 39 Friluftsliv – ein veg til høgare livskvalitet.
Kunnskapsdepartementet (2008‑2009). St.meld. nr. 41 Kvalitet i barnehagen.
Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet (2012). Barnehageloven med forskrifter: lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager: sist endret ved lov 24. juni 2011 nr. 30. Bergen: Fagbokforlaget.
Lie, S., Vedum, T.V. & Dullerud, O. (2011). Natur-, frilufts- og gårdsbarnehager: hva kjennetegner disse? Hva betyr de for barnas utvikling? (Vol. nr. 8‑2011). Elverum: Høgskolen.
Mellin-Olsen, S. (1991). Hvordan tenker lærere om matematikkundervisning? Landås: Bergen lærerhøgskole.
Naylor, M. & Bones, G.Å. (2011). Utematematikk: For barnehage og begynneropplæring – filmer og opplegg. [Trondheim]: Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen.
Omland, K.S. & Bones, G.Å. (2011). Matematikk i barnehagen: idéhefte og erfaringer fra et kompetansehevingsprosjekt. [Trondheim]: Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen.
Raymond, A.M. (1997). Inconsistency Between a Begunning Elementary School Teacher’s Mathematics Beliefs and Teaching Practice. Journal for Research in Mathematics Education, 28(5), 550‑576.
Schei, S.H. & Kvistad, K.J. (2012). Kompetanseløft: langsiktige tiltak i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.
Stedøy-Johansen, I.M. & Settemsdal, M.R. (2008). Gi barna matematikk når de er mest lærelystne! Et eksempel på kompetansehevingstiltak for ansatte i en barnehage i Trondheim. Tangenten, 33‑41.
Vygotsky, L. (1978). Mind in society: the development of higher psychological processes. Cambridge, Mass.: Harvard University Press.
Wagner, J. (1997). The Unavoidable Intervention of Educational Research: A Framework for Reconsidering Researcher-Practitioner Cooperation. Educational Researcher, 26(7), 13‑22.
Wells, C.G. (1999). Dialogic inquiry: towards a sociocultural practice and theory of education. New York: Cambridge University Press.

Dette værk er under følgende licens Creative Commons Navngivelse –Ikke-kommerciel (by-nc).
Copyright (c) 2016 MONA - Matematik- og Naturfagsdidaktik
