Grundtvigs betydning for samfundet
DOI:
https://doi.org/10.7146/grs.v66i1.26337Resumé
Grundtvig’s Impact on Society
This article revisits the assumption commonly made in literature about
the significance of N.F.S. Grundtvig to Danish society, that his importance
hardly can be overrated. In a re-evaluation of his influence 1) on
the Danish welfare state, 2) on the first folk high schools, and 3) on the
Danish constitution of 1849, the study comes to the following mainly
negative conclusions: 1) While he is credited for intitiating the Danish
welfare state model, in fact, he did not want poor relief to be financed by a
general tax. Grundtvig is often quoted as saying that there are “a few having
too much, and fewer too little.” This statement is often misinterpreted
to mean that Grundtvig desired a matrix for general state driven egalitarian
redistribution of funds. The opposite is true. 2) While he is called the
creator of the folk high school, the fact is that the first advanced school for
peasants in the Oldenburg Monarchy was erected in Rendsburg in 1842.
It sparked the initiative to establish a similar school for Danes in Rødding
(established 1844), which was only indirectly inspired by Grundtvig. In
1856 a public donation celebrating his 70th birthday three years earlier
enabled Grundtvig to open a folk high school in his own name. However,
he did not have much to do with it. The ties between the folk high school
movement and Grundtvig did not grow stronger until the 1860’s. 3) And
finally, regarding Grundtvig’s role in the creation of the 1849 constitution,
Grundtvig favoured freedom of speech and belief. It has been argued
that liberalism in general and John Locke in particular inspired him. And
Grundtvig has been canonized as one of the fathers of Danish democracy
and as a champion of freedom in general. In fact, however, he spoke out
in favour of absolutism as late as 1850. If Grundtvig is to be interpreted
as a contender of natural law, the possible inspiration from Thomas Hobbes
must be taken into consideration. Having undeniably strong traits of
liberalism in his political portfolio, the elements of conservatism cannot
be ignored
Referencer
Litteratur
Værker af Grundtvig
– (1812), Kort Begreb af Verdens Krønike, København, Andreas Seidelin.
– (1817), Udsigt over Verdens-Krøniken fornemmelig i det Lutherske Tidsrum, Kjøbenhavn, Andreas Seidelin.
– (1831), Politiske Betragtninger med Blik paa Danmark og Holsteen, København, Wahlske Boghandel.
– (1836), Det danske Fiir-Kløver, Kjøbenhavn, Wahlske Boghandel.
– (1838), Mands Minde foredrag nr. VIII 6. juli 1838, udgivet i A.M. Møller, Grundtvigs Mands Minde, samt egne erindringer og tidsbilleder, Forlaget Falcon 2013, 38-39.
– (1839), 28de Mai i Det danske Samfund, Kjøbenhavn, u.f.
– (1840), Fasc. 189.I (o. 1840), udg. af Kim Arne Pedersen i Grundtvig-Studier 2004.
– (1840b), Bøn og Begreb om en Dansk Høiskole i Soer, Kjøbenhavn, Wahlske Boghandling.
– (1843), Sange til Festen den 28de Mai, Kjøbenhavn, J.D. Qvist.
– (1843b), Om Indretning af Sorø Academi til en folkelig Højskole, trykt i Danskeren Bd. 1, 1889, 276-284.
– (1848a), Danskeren, København, Gibe/Louis Klein.
– (1848b), Bededags-Tale for Rigsdagen i Danmark, København, Louis Klein.
– (1849), Danskeren, København, J.D. Qvist.
– (1850), Danskeren, København, J.D. Qvist.
– (1864), Kong Frederik den Syvendes Ihukommelse, København, Karl Schønbergs Forlag.
– (1871), Tale i J. Kristian Madsen (Udg.), Det kirkelige Vennemøde i Kjøbenhavn i Pintseugen 1871, København, K. Schønbergs Boghandel, 92-94.
– (1872), Smaaskrifter om den historiske Høiskole, København, 1872.
Andersen, Poul (1940), Grundtvig som Rigsdagsmand, København, Gyldendal.
Balle, Thorstein (2014), “Myten om Grundtvigs indflydelse på folkeskolen” i Grundtvig-Studier 2014, 65-98.
Begtrup, Holger (1899), “Af en gammel Fattigprotokol”, Højskolebladet nr. 50
Beretning om Forhandlinger paa Rigsdagen 1848-1849.
Birkelund, Regner (2008), Frihed til fælles bedste, Aarhus, Aarhus Universitetsforlag.
Bjørn, Claus og Larsen, Christian (udg.) (1999), Men meest talte vi om Landboeforholdene… Thorkild Christian Dahls dagbog fra Den grundlovgivende Rigsforsamling 1848-49, København, Landbohistorisk Selskab 1999.
Bugge, K.E. (2003), Grundtvig og slavesagen, Aarhus, Aarhus Universitetsforlag.
Baagø, Kaj (1955), “Grundtvig og den engelske liberalisme” i Grundtvig-Studier 1955, 7-37.
Clemmensen, Niels (1999), “Fra junigrundlov til revideret junigrundlov 1849-1866” i Den jyske historiker nr. 83-84, 181-203.
Damsholt, Tine (1995), “’Jeg er en gammel Royalist, det ved De nok’ – Elementer i Grundtvigs politiske tænkning” i Grundtvig-Studier 1995, 140-162.
Fink, Troels (1950), “Grundtvig og Sønderjylland” i Historie/Jyske Samlinger Ny række, bd. 1, 59-71.
Fortegnelse over den af N.F.S. Grundtvig efterladte Bogsamling, som bortsælges ved offentlig Auction i Klædeboderne Nr. 38, Mandagen d. 29 September 1873, København.
Fransson, Ola (2003), “I skuggan av Grundtvig” i Sanders og Vind (red.), Grundtvig
– nyckeln till det danska, Göteborg, Makadam, 126-149.
Freeden, Michael (2003), Ideology – A very Short Introduction, Oxford, Oxford University Press.
Gellner, Ernest (1983), Nations and Nationalism, Ithaca, Cornell University Press.
Grell, Helge (1998), Vision og virkeliggørelse, Aarhus, Aarhus Universitetsforlag.
Hansen, Mogens Herman (2012), Demokratiets historie fra oldtid til nutid, København, Museum Tusculanum.
Holmøyvik, E. (2013), “Frå revolusjon til restaurasjon”, i (samme red.) Tolkningar av Grunnlova, Oslo, Pax, 307-337.
Huntington, Samuel P. (1957), “Conservatism as an Ideology” i The American Political Science Review, Vol. 51, No. 2. (Jun., 1957), 454-473.
Høirup, Henning (1951), “Midler og maal i Grundtvig-forskningen” i Dansk Teologisk Tidsskrift, 14/3, 167-188.
Kirsch, Martin (1999), Monarch und Parlament im 19. Jahrhundert, Göttingen, Vandenhoeck & Ruprecht.
Køster, Kristian (1866), Det kirkelige Vennemøde i Kjøbenhavn 10de og 11de September 1866, Kjøbenhavn, Karl Schønberg.
Kaae, Lars (1986), “Ikkun som voxne Menneske-Børn: Grundtvig og frihed” i Tønnes Bekker-Nielsen m.fl. (red.), Stykkevis og delt, Aarhus, Antikva, 75-122.
Larsen, E. L. (2012), Frihed for Loke saavelsom for Thor: N.F.S. Grundtvigs syn på åndelig frihed i historisk og aktuelt perspektiv. Københavns Universitet, Publikationer fra Det Teologiske Fakultet, Nr. 40.
Lidegaard, Bo (2011), En fortælling om Danmark i det 20. århundrede, København, Gyldendal.
Lindhardt, P.G. (1964), Grundtvig, København, Gad.
Lundgreen-Nielsen, Flemming (1992), “Grundtvig og danskheden” i Ole Feldbæk (red.), Dansk identitetshistorie bd. 3, København, Gyldendal.
– (1999), “Løven i buret. Grundtvig i 1848” i Claus Bjørn (red.), 1848 – det mærkelige år, København, Museum Tusculanum, 127-151.
Lyby, Thorkild C. (1999), “Grundtvig og Rødding Højskole” i Grundtvig-Studier 1999, 65-93.
Michelsen, Knud (1979), “Grundtvig og hans samtids tænkemåde” i Grundtvig-Studier 1979, 17-28.
Mortensen, Viggo (1985), “Anmeldelse af Vartovbogen 1984” i Grundtvig-Studier 1985, 85-86.
Munck, Thomas (2014),”Public debate, politics and print. The late Enlightenment in Copenhagen during the years of the French Revolution 1786-1800” i Historisk Tidsskrift 2014/2, 323-351.
Møller, Erik (1950), “Grundtvig 1848-50” i Grundtvig-Studier 1950, 57-95.
Møller, Jes Fabricius (2005), Grundtvigianisme i det 20. århundrede, København, Forlaget Vartov.
– (2013) “Krogerup-hypotesen” i Garne og Vangshardt (red.), Kontinuitet og radikalisme, København, Forlaget Vartov, 82-93.
– og Ravn, Kim Steen (2014), “Fattigdom og kommaer” i Weekendavisen/Ideer 28. nov. 2014.
– (2014), “Det indskrænkede monarki og teorien om statsmagtens ligevægt” i Historisk Tidsskrift, bd. 93/4, Oslo, 539-564.
Nevers, Jepper (2011), Fra skældsord til slagord, Odense, Syddansk Universitetsforlag.
Nygaard, Bertel (2011), “Demokratibegrebets gennembrud i Danmark i 1848” i Historisk Tidsskrift 111/1, 37-73.
Nygaard, Bertel (2014), “Fenrisulven sluppet løs” i Slagmark nr. 69, 53-69.
Olsen, G.H. (1794), Opdragelsesvæsenet i Danmark, som en af vigtigste Hindringer for National-Oplysningens Fremme, Sorøe, F.H. Lillie.
Pedersen, Finn Stendal (1999), “N.F.S. Grundtvig og socialpolitikken i Den grundlovgivende Rigsforsamling i foråret 1949” i Historie/Jyske Samlinger, nr.1, 32-58.
Pedersen, Kim Arne (2002), “Grundtvig på anklagebænken” i Grundtvig-Studier 2002, 184-251.
– (2004), “Grundtvig om samfundspagt, gensidig frihed og menneskerettigheder i ca. 1840” i Grundtvig-Studier 2004, 14-33.
– (2013), “Grundtvig, det sociale spørgsmål og velfærdssamfundet” i Korsgaard og Schelde (red.), Samfundsbyggeren, København, Anis, 135-163.
– (2014), “Det jødiske folk og folkelighedsbegrebet i 1814-krøniken” i Grundtvig-Studier 2014, 14-63.
Petersen, K. og Petersen, J.H. (red.)(2010), Dansk Velfærdshistorie bd. 1, Odense, Syddansk Universitetsforlag.
Pontoppidan Thyssen, A., “Nationalitet og kirke i Danmark og Slesvig-Holsten 1770-1920 med særligt henblik på Grundtvigs betydning” i Grundtvig-Studier 1999, 27-64.
Prutsch, M. (2012), Making sense of constitutional monarchy in Post-Napoleonic France and Germany, Palgrave.
Rerup, Lorenz (1992), “Grundtvigs indflydelse på den tidlige danske nationalisme”, Grundtvig-Studier 1992, 20-32.
Rosendal, H. (1906), Grundtvigs Højskole 1856-1906, Kolding, Konrad Jørgensen..
Seip, Jens Arup (1958), “Teorien om det opinionsstyrte enevelde”, Historisk Tidsskrift, Oslo, 397-463.
Skovgaard-Petersen, Vagn (1985), Danmarks Historie bd. 5, København, Gyldendal.
Skovmand, Roar (1960), Højskolens ungdomstid i breve, bd. I-II, København, Munksgaard.
Stahl, Friederich Julius (1845), Das Monarchische Princip, Heidelberg, Mohr.
Thaning, Kaj, “Grundtvig og den grundlovgivende Rigsforsamling” i Grundtvig-Studier 1949, 35-73.
Wåhlin, Vagn (1999), “Grundtvigs økonomiske tænkning” i Grundtvig-Studier
1989, 246-304.
