Korsmerkete bygningsledd fra norske middelalderkirker

Abstract

Under oppmåling og undersøkelser av middelalderske kirkebygg har de fleste ofte støtt på kors av varierende form og størrelse, tilsynelatende helt vilkårlig plassert. I de gamle norske kongesagaer viser det seg at én form for bruk av slike kors omtales. I »Magnus Barfots saga«, norsk konge 1093-1105, (Snorres kongesagaer) står det om kongen: »Et merke var gjort på hans høyde på Mariakirken i
Kaupangen (Nidaros) den kirke som kong Harald hadde latt gjøre. På dens nordre dør var det hugget i stenveggen tre kors, ett viste Haralds høyde, et annet Olavs og det tredje Magnus’s høyde, og det var merket der, hvor det var bekvemt for dem å kysse på, øverst
var Haralds kors, lavest Magnus’s kors, men Olavs merke var like nær begges.«