Leidangsmateriell på kirkeloftet

Abstract

Militært materiell har ofte vært lagret i eller ved kirkene i våre land. Fra tiden etter reformasjonen foreligger det et omfattende skriftlig materiale om hvordan forholdene mellom militærvesenet og kirken skulle ordnes på dette område, og både kirkene og deres omgivelser kan fremdeles fortelle noe om dette. Det ser imidlertid ut til at praksis med å lagre militærmateriell i kirkene kan følges tilbake til tidlig middelalder, da leidangen verget landet. Når det kunne bli vanlig å lagre militært materiell i kirkene, skyldes det nok at det var de samme som rådde både for kirkene og landvernet, nemlig bøndene og kongen. Men det sier seg selv at prestene har mislikt denne praksis. Sekulær anvendelse av kirken vil alltid føre til spenninger, og i de perioder da kirken har stått sterkt på sine krav om selvstendighet og har hevdet sin integritet med myndighet, har det ført til åpen konflikt på dette punkt. Middelalderkildene forteller noe om disse forhold i Norge, og med utgangspunkt i norske bestemmelser om lagring av leidang-materiell i kirkene, vil jeg peke på at visse særegenheter i noen norske stenkirker fra middelalderen kan ha sin forutsetning i at leidangsmateriellet skulle oppbevares der.